Arkiv for kategori Arrangement

Små hjørner av Oslo

Skrevet av Joke Verwaard

Små hjørner av Oslo

Hovedstaden ifølge Lars Saabye Christensen, Tove Nilsen og Zeshan Shakar.

I anledning Groruddalen litteraturfestival har Stovner bibliotek invitert tre forfattere til å snakke om Osloforfatterehvorfor de valgte å skrive om byen sin, Oslo. Saabye Christensen er bokaktuell med del to i triologien Byens Spor (2018) der man møter Maj på Fagerborg etter andre verdenskrig. Tove Nilsen skrev om oppveksten sin på Bøler i boka Skyskraperengler (1982). Men det heteste navnet på Stovner er nok Zeshan Shakar. I år vant han Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen Tante Ulrikkes vei (2017). Tante Ulrikkes vei ligger et steinkast fra biblioteket på Stovner, og det er her boka hans starter.

«Jeg er født i Oslo, bodd her hele livet, gutter i hettegenser, hijab, gamle nordmenn. Jeg er fra blokk-Stovner, ikke hus-Stovner – det er forskjell.  Hus-Stovner, det er der man drar på epleslang.»

Et skattekammer

Shakar valgte først å skrive om et helt annet, oppdiktet sted, men manuskriptet ble avvist. Å skrive om det stedet man vokste opp ble suksessoppskriften. Det var ikke et bevisst valg, men ga mening etterhvert: -Det var luktene og lydene av virkeligheten der jeg vokste opp.

Heller ikke for Tove Nilsen var hjemstedet førstevalget, Bøler, det skulle hun iallfall ikke skrive om. Men noen fordommer om hjemstedet fikk henne til å fortelle hvordan det egentlig var i skyskraperne, og oppdaget et skattekammeret av historier fra der hun vokste opp, med 1000 andre i en blokk.

«Selv stilte vi med teddybjørner og trehjulssykler, og med håp om å ha hest eller gris på balkongen. Vi skulle befolke skyskraperne.»

Det skjer noe bak gardinene!

Heller ikke Saabye Christensen så med en gang det litterære potensialet til hjemstedet sitt. -Gaabels Gate virket ganske begivenhetsløs, helt til han fikk sin første jobb som blomsterbud og fikk se inn i husene: -Det skjedde noe bak gardinene!

«Oslo er stedet personene i bøkene mine trives i, men man kan ikke skrive om hele byen, man må velge de små hjørnene man kjenner selv.»

Lars Saabye Christensen

Nye hjørner?

Hvem blir fremtidens Oslo forfattere?

“Minoritetsjentene kommer!» fastlår lokalhelten Zashan Shakar. Det er noen, men de må bli flere. Det er Oslohistoriene jeg håper og tror kommer i fremtiden» sier han. De andre forfatterne nikker bekreftende. Men det er erfarne Lars Saabye Christensen som får kveldens siste ord: -Da håper jeg de kan bli omtalt som forfattere og ikke kvinnelige forfattere!

 

Her finner du bøkene på biblioteket!

Byens Spor (2018) av Lars Saabye Christensen

Skyskraperengler (1982) av Tove Nilsen (hele denne kan leses online!)

Tante Ulrikkes vei (2017) av Zeshan Shakar

Ingen kommentarer

Forfattertreff med Monika Steinholm og Anneli Furumark

Skrevet av Audhild Tjugen

Nærmere kommer vi ikke

Fra forlaget

Tromsø Hovedbibliotek kunne på tirsdag presentere det nyeste verket til Tromsølokale forfatter Monika Steinholm, da de arrangerte et forfattertreff og boklansering av tegneserien «Nærmere kommer vi ikke». Tegneserien er adaptert av boken som Monika ga ut i 2016, en løs fortsettelse av boken «Fuck Verden» fra 2015, og er illustrert av den svenske kunstneren og illustratøren Anneli Furumark.

«Nærmere kommer vi ikke» handler om Jens, som du kanskje har blitt kjent med i «Fuck verden», og hans sommer hos onkelen på Finnsnes. Der møter han Edor, som kjemper mot sorgen over å ha mistet moren sin. En fortelling «om den altoppslukende kjærligheten, vond og fantastisk på én gang.», som forlaget skriver.

Det var tydelig at dette er en historie som har krypt inn i hjertet på både Furumark og intervjueren fra forlaget (Vigmostad & Bjørke). Vi fikk en varm fortelling av hvordan tegneserien ble til, hvor forelsket Furumark ble i det nordlandske landskapet og hvordan Monika følte Furumarks illustrasjoner var omtrent så lik det hun hadde forestilt seg da hun skrev boken som de kunne bli. Og det er en fin historie; Monika leste opp noen utdrag av boken som virkelig skapte et bilde av hva som var i vente og samtidig, i bakgrunnen, kunne vi se bilder av tegningene i boken.

Som en som sitter og håper inderlig på en fremtid hvor homofili, skjevhet og transpersoner skal bli sett på som like normalt som heteroseksualitet blir sett på i dag, gleder det meg at en bok som inneholder nettopp en homofil kjærlighetshistorie ikke legger all sin vekt på akkurat det i formidlingen. Det er jo faktisk ikke det at karakteren Jens er homofil som definerer denne boken. Det at han er homofil er ikke det eneste som definerer ham som person og det er kjærligheten som blomstrer mellom ham og Edor som er i fokus. Det gir meg virkelig et håp for fremtiden.

 

 

Ingen kommentarer