Arkiv for kategori Bokomtale
Intet nytt fra vestfronten
Skrevet av: Lars-Christian Larssen
Tittel: Intet nytt fra Vestfronten (tysk «Im Westen nichts Neues»)
Forfatter: Erich Maria Remarque
Utgivelsesår: 29 Januar 1929
Antall sider: 200
“war is long periods of boredom punctuated by moments of sheer terror”
Ordtak som stammer fra første verdenskrig.
Intet nytt fra vestfronten er en bok satt i starten av den første verdenskrig, den første mekaniserte krigen og ofte ansett som starten av den moderne tidsalder.
Boken følger en gruppe unge menn – studenter som igjennom deres lærers rørende patriotiske taler og retorikk blir overbevist til å verve seg inn i den Tyske arme. De skjønner fort at krig er verken strålende eller ærverdig.
Boken blir fortalt igjennom perspektivet til en ung mann ved navnet Paul Baumer. Ulikt mange bøker som handler om første verdenskrig eller andre kriger handler ikke denne historien om spesielle slag eller om heltemot, ære eller seier.
Paul beskriver i boken krigens avskyeligheter og om de Tyske soldatenes ekstreme fysiske og psykiske lidelser, om den konstant redsel for en plutselig død fra en skarpskytter, de forferdelige forholdene i skyttergravene, sult, den uutholdelige og endeløse bombarderingen av artilleri og giftig gass som ligger som et teppe over slagmarken. Alt for en liten verdiløs jordlapp på størrelse med en fotball bane. Paul får med jevne mellomrom permisjon for å kunne besøke hjembyen. Vekk fra fronten fremheves hans psykiske skader, byen har ikke forandret seg men Paul har gjort det. Han føler at han ikke hører til og føler seg mer og mer fremmedgjort av sine tidligere venner.
Etter hvert som krigen utfolder seg begynner Paul og vennene hans å tenke over de forutsetningene de hadde om “fienden” og “rettighetene og urettene” i krigen, om hva som startet krigen. Ingen har noen svar.
“The war ruined us for everything… We are not youth any longer. We don’t want to take the world by storm. We are fleeing. We fly from ourselves. From our life. We were eighteen and had begun to love life and the world; And we had to shoot it to pieces”
(Remarque 87-88)
Fantastic beasts and where to find them by Newt Scamander
Skrevet av Ida Severinsen Vikse
Forfatter: J.K Rowling
Forlag: Bloomsbury
Utgivelsesår: 2001
Denne utgaven publisert i 2018
Sidetall: 99
Fantastic beast and where to find them, eller på norsk Fabeldyr og hvor de er å finne, er skrevet av forfatteren J.K Rowling som et tillegg til hennes bokserie Harry Potter. Denne boken er skrevet som en av skolebøkene i Harry Potter verdenen, hvor i den begynner med en introduksjon og definisjon av fabeldyr, også hvordan historien om hva som defineres som fabeldyr og hvordan det endrer seg gjennom tidene i Harry Potter verdenen. Videre står det om andre viktige tema om fabeldyr som historie om muggels (umagiske mennesker) kjennskap av fabeldyr, fabeldyr i skjul og hvorfor magizoologi er viktig.
Før boken tar for seg a-z av fabeldyr, får vi en introduksjon til M.O.M. (Ministry of Magic) klassifiseringen, som går fra reangeringen xxxxx til xs der xxxxx er kjente fabeldyr for å drepe trollmenn eller er umulige å temme og x står for kjedelig.
Kategoriseringen av fabeldyr er alfabetisk og er satt opp som et oppslagsverk. Hvert fabeldyr blir introdusert ved navn først, kjente kallenavn står i kursiv under hvis de har et. Så kommer M.O.M klassifiseringen, deretter beskrivelse av fabeldyret, videre til generell informasjon om fabeldyret. Det er også lagt inn noen skriftlige nedtegnelser eller vakre illustrerende bilder.
Her i denne utgaven er det forord av “forfatteren”(i Harry Potter serien) Newt Scamander, i tillegg deretter avslutter boken med informasjon om “forfatteren”. I tidligere utgaver har det vært forord av Harry Potter karakteren Albus Dumbeldore.
Dette er en vakker illustrert og lettlest bok. Er du interessert i fantasy, fabeldyr eller er Harry Potter fan, er dette en god bok og fordype kunnskapene dine på. En får også innsikt i karakteren Newt Scamander og hans arbeid som magizoolog. Denne boken komplementerer også filmen om Newt Scamander som har samme navn som boken, og den kommende filmen Fantastic Beasts: The Crimes of Grindelwald, i tillegg Harry Potter bøkene og filmene.
All fortjeneste av denne boken går til veldedighetsorganisasjonen Comic Relief
*Merk bruk av navn og betegnelser er de originale engelske, unntatt fantastic beast som er brukt den norske oversettelsen fabeldyr.
Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde.
Skrevet av Andres Francisco Ruiz Rojas.
Forfatter: Robert Louis Stevenson.
Utgivelsesår: 1886.
Forlag: Longmans, Green & Co.
Antall sider: 176.
I boken blir leseren introdusert til en rekke personer som er en del av Henry Jekylls liv
Hovedsakelig Jekylls advokat og bestevenn Gabriel John Utterson.
Richard Enfield (som holder et nært forhold til Utterson og er kjent for å være «the eyes in the street»), Dr. Hastie Lanyon (som holder et nært vennskap med både Jekyll og Utterson), Mr. Poole (Dr.Jekylls hovmester) og Sir Danvers Carew (representant i det Britiske Parlamentet).
Handling.
Doktoren Henry Jekyll og hans alter-ego Edward Hyde blir presentert fra en tredjepersons perspektiv. Nemlig fra en av doktorens næreste venner og advokat Gabriel John Utterson. Under en nysgjerrig tilfeldighet Utterson bestemmer seg for å lese Jekylls nylig oppdatert testament.
I dokumentet blir det spesifisert at Edward Hyde blir å overta alle eiendeler av Henry Jekyll dersom han blir erklært forsvunnet eller omkommet. Den brått og mysteriøs endring i Jekylls testament, får Utterson til å etterforske sannheten om hvem Edward Hyde egentlig er og hva kan være hans forhold til Henry Jekyll.
Under Uttersons ettersforskning, blir han overbevist at Jekyll og Hyde holder mørke og bisarre hemmeligheter. Og ikke minst at de er involvert i bruken av en mystisk eliksir som gir Henry Jekyll muligheten til å forandre sin egen utseende.
Robert L. Stevenson gir leseren et innblikk inn i mentaliteten til personer som lider av psykiske sykdommer, avhengighet, volds episoder og mest av alt personlighets forstyrrelser. Det er verdt å markere at boken var en av de første romaner som utforsket slike utfordringer på sin tid.
“Strange Case of Dr.Jekyll and Mr.Hyde” er en bok som er hovedsakelig ment for et voksent publikum. Det er på grunn av bokens språk og essens hos hovedpersonene. Stevenson gjør en fabelaktig jobb ved å sette en gotisk atmosfære i fortellingen og opprettholder de mørke toner rundt Jekylls avhengighet for eliksiren som en hoved karakteristikk. Det her er en bok for dem som liker mørke fantasier som fremhever reelle problemer i samfunnet.
Drikkegildet i Athen
Skrevet av Sigurd Biørnstad Syversen
Forfattar: Platon
Oversett av Egil A. Wyller
Sidetal: 112
Forlag: Grøndahl Dreyer
Utgjeve: 1994
Ein lege, ein filosof, to dramatikarar, ein jusekspert, ein aristokrat og ein statsmann kjem inn på ein bar. Høyrd han før? Nei, Platon var kanskje ingen stor vitsemakar, men i denne tekseten syner han at han har mange strengar å spele på. Denne teksten vil seie Drikkegildet i Athen, Drikkelaget i Athen – eller berre Symposion. Kjært born har mange namn. Og for atherane som for som så mange andre er alkoholen nett det: kjær. Dette var grunnen til at Faidros, Pausanius, Eryximakos, Aristofanes, Sokrates og sist men ikkje minst Alikibiades trappa opp heime hos Agathon omkring 400 år f.kr. Det som i alle fall er sikkert er at denne samlinga av attiske borgarar (og her må ein ikkje engste seg; inngåande kjennskap til kven dei er er ikkje påkrevd for å forstå verket. Tvert i mot vil eg hevde at Drikkegildet utgjer ein fin og tilgjengeleg introduksjon til Platon si tenking. Ei tenking som neppe kommer til å slutte å vere relevant i eit land forma av kristendomen, som jo skuldar Platon så mykje) alle som ein er sopass bakfulle (med unntak av Sokrates. Platon forsikrar oss om at det store førebilete hans ikkje kan bli bakfull) at dei finn ut at dei skal ta det litt rolegare i kveld, og heller sjå kven som kan halde den beste lovtalen til Eros – kjærleiken. Alt dette i følgje Apollodros. Enda ein? spør du deg nok no, og lurar på om det ikkje er ein russisk 1800-tals roman Platon har skrive. Men nei. Han har i staden lagt dialogane mellom dei andre karakterane i munnen på denne Apollodros som fortel handlinga til sin venn Glaukon. Ikkje for ingen grunn kalla Pål Nordheim dette verket ein polyfon essay-roman. Og difor bør eg nok legge vidare uttlegging til side for å heller la det vere opp til lesaren å finne ut kor flink Platon er til å la dette komplekse temaet spele seg ut så oversiktleg gjennom dialogane – dette er dialektikk. La meg berre kort avrunde med å seie at sjølv om Platon har eit klart hierarki mellom talarane står lesaren fritt til å gjere seg opp sine eigne meiningar. Her er to av mine: Når Eryximakos seier at Heraklit sine ord: «Enheten bringes sammen ved å skilles ad, som harmonien i en bue eller en lyre» og kallar dei klossete, så er det det dummaste som har blitt sagt i vår kulturkrets. Og om eg skulle dømme om kven som haldt den beste talen ville eg nok måtte ha sagt som Heinrich Heine: «Gud finst, og namnet hans er Aristofanes».
Pulp
Bokomtale, skrevet av Jonas Olsen Haug
Forfatter: Charles Henry Bukowski
Gjendikter: Sverre Knudsen
Forlag: Baskerville
Utgitt i denne format: 2006
Sider: 197
Boken «Pulp» er en lettlest og svært underholdene detektivroman skrevet av Charles Bukowski. Hovedpersonen i denne detektivromanen er den kyniske, alkoholiserte «Nicky Belane», privatdetektiv. Han har vært uten arbeid i månedsvis og sitter miserabelt til på kontoret. Så ringer telefonen…
Bukowski var notorisk kjent for å bruke sine egne erfaringer og opplevelser i bøkene han skrev. Hyppigst brukt er karakteren «Henry Chinaski» i tidligere verk. I likhet med seg selv og «Henry Chinaski» er også Nicky Belane tro til flaska og bruker store deler av tiden sin oppslukt i alkohol. Bukowski representerte som oftest underklassen i sine romaner og noveller.
Charles Bukowski var en amerikansk forfatter som levde i Los Angeles, California. Han var opprinnelig fra Tyskland og ble født i år 1920. Bukowski var influert av de sosiale, kulturelle og økonomiske atmosfærer fra byen Los Angeles, noe som gjenspeiler seg i bøkene hans. Bukowski er gjerne mest kjent for sitt barske image. Løssluppen, gamblende og stor i kjeften. De egenskapene Bukowski hadde var ikke nødvendigvis noe som ga rot til en stor forfatter, men det passet derimot beskrivelsen media ga Bukowski; et galt geni som fikk poesi til å virke lett.
Bukowski startet og fullførte «Pulp» da han lå for døden etter en periode med sykdom og den ble utgitt i original form etter hans død, i 1994. Til tross for sin egen krevende livssituasjon fikk Bukowski til en roman pepret av livlighet, humor, en spennende handling og frodige karakterer.
Det kan sies at Bukowski er «populærkulturens forfatter» og er i likhet med låtskrivere en muntlig forteller. Bukowskis giftige tunge og freidige replikker var hans slagkraft og dette implementerte Bukowski smidig til med bruk av slangord, skjellsord, ordspill, anekdoter og historier.
Jeg syntes boken er en utmerket bok, og som skiller seg kraftig bort fra andre romaner med lignende tematikk. Den leker en smidig lek hvor humor og seriøse temaer står på stabelen, og Bukowski skildrer det perfekt med sin skriveform. Genuin og autentisk er ord jeg ville brukt for å beskrive boken. Flere karakterer som dukker opp bærer gjerne symbolske betydninger sterkt knyttet til Bukowskis eget liv.
Jeg ville anbefalt denne boken til deg som ønsker noe lettlest og underholdende men fortsatt med fotfeste i virkeligheten.
Knut Hamsun. Reisen til Hitler.
Skrevet av Inger-Johanne Myrland
Forfatter: Tore Rem
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2014
Sider: 358
Sjanger: sakprosa.
Knut Hamsun reiste mye i store deler av sitt liv. Fra litteraturen kjenner vi de rotløse vandrerskikkelsene, stadig i bevegelse i det hamsunske tekstuniverset. Hamsun reiste også i mer abstrakt forstand – fattiggutten som skrev seg oppover i den litterære verdenen, helt til han sto på toppen og kunne motta Nobelprisen. Han var en nasjonalhelt, en landsfader, en ledestjerne for andre forfattere.
Så kom krigen.
I 1943 legger Knut Hamsun ut på reise igjen. Turen går til Adolf Hitlers hovedkvarter Berghof i Tyskland. Det er dette møtet mellom dikter og diktator Tore Rem tar for seg i sin svært velskrevne bok. Dikteren og diktatoren kan på underlig vis speile seg i den andre – diktatoren som ønsket å bli kunstner, forfatteren som blandet seg i politikken. For begge ble fallet stort og tilintetgjørende.
Det er mange som elsker Knut Hamsuns litteratur. For disse er det avgjørende å skille mellom forfatteren og privatpersonen, mellom den geniale dikteren og den politiske idioten. Mye av forskningen etter Hamsuns død i 1952 har dreid seg om å forklare hvordan han kunne trå så feil i sin politiske overbevisning. Det har blitt vektlagt at han var døv og isolert, gammel og forvirret og ikke tilstrekkelig orientert av sin ektefelle Marie Hamsun.
For de som leter etter formildende omstendigheter, har imidlertid Tore Rem ingen trøst. Gjennom mange og varierte kilder kaster han nytt lys ikke bare over Hamsuns møte med Hitler, men også over veien dit. Fortellergrepet som brukes, handler karakteristisk nok om reisen – både den lange reisen, som fører Hamsun fram til nazisme og antisemittisme gjennom livet, og den korte reisen: møtet med Hitler 26. juni 1943. Konklusjonen Tore Rem trekker, er klar: Hamsun var kanskje gammel og døv, men ikke forvirret. Han var godt orientert og mentalt oppegående, noe han beviste så sent som i 1949, da den siste boka fra hans hånd kom ut. Da var Knut Hamsun 90 år.
Møtet med Hitler ble visstnok ingen suksess. Det er derimot denne boken. Tore Rem har fått svært gode kritikker for Knut Hamsun. Reisen til Hitler, og det er fullt fortjent.
Camillas lange netter
Skrevet at Tuva Johansen
Forfatter: Mona Høvring
Forlag: Forlaget Oktober
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 89
«Jeg skreiv om nettene. Det kom noe febrilsk over meg. Jeg lånte nattas dybde, klokka gikk for seint. Om ettermiddagene resignerte jeg. Jeg måtte ha søvn. Folk sa: Hvis jeg bare holdt meg våken om dagen, fikk jeg nok sove om natta. De diskuterte, de snakka måtehold, som om det handla om at jeg ville spise for mye. Men er det ikke frekt å preike måtehold til en som sulter i hjel? (…) Natta er ei beksvart og umettelig igle som suger krafta ut av meg, likevel er dagene verst, for da er jeg tvunget til å omgås dem som sover godt. Ei natt gikk jeg til ei annen jente som ikke fikk sove, for bare hun kunne forstå. Jeg satte meg på sengekanten og fortalte; noe trist, noe snodig, alt jeg kom på av stort og smått. Vi elska hverandre.»
Slik starter kortromanen Camillas lange netter, hvor Mona Høvring har basert handlingen på Camilla Colletts erindringsverk I de lange Nætter (1862). Her har Høvring lagt mye vekt på Colletts fascinasjon for, eller følelsen av nærhet til, den franske forfatteren Sidonie-Gabrielle Colette. Hilde Diesen spør innledningsvis i sin sekser-anmeldelse av boka: «Er det mulig å skrive en biografi, en diktsamling, en historisk roman på under hundre sider – i en og samme bok?», og det er nettopp det Høvring her har gjort. Camilla Collett og Henrik Wergeland er for de fleste av oss kjente navn, og gjennom de små, knappe fortellingene får vi også høre om Welhaven, ektemannen Peter Jonas Collett, foreldrene og ungdomsvennen Christiane von Schultz. Det er noe spesielt med å lese om disse bastionene på en så levende måte som Høvring her har klart. Jeg-et vi møter er Camilla, og vi møter henne når hun ser tilbake på livet hun har levd gjennom dagbøkene hun skrev. Jeg-et er ærlig på at det vi leser ikke nødvendigvis er en umiskjennelig sannhet, det er hennes sannhet, og hun har valgt å ikke fortelle oss alt. Høvring har holdt seg tro mot Colletts erindringer, og klarer noe enhver norsklærer misunner henne: å gi oss lesere lyst til å sette oss ned med Colletts bøker over hundre år etter hennes død.
Neverwhere
Skrevet av Espen Andre Andreassen
Forfatter Neil Gaiman er kanskje mest kjent for sitt arbeid innen tegneserier, der Sandman-serien har blitt hyllet som et revolusjonerende verk innen sjangeren. Skjønnlitterært er han mest kjent for American Gods, Norse Mythology, Stardust, barneboken Coraline og Neverwhere.
Neverwhere (utgitt i 1996) var Gaimans første roman som eneforfatter, mens Good Omens (utgitt i 1990) var et samarbeidsprosjekt med Terry Pratchett. Neverwhere kan kanskje best beskrives som et postmoderne eventyr, en sjangerbeskrivelse vi gjerne kan bruke om flere av Gaimans senere verk. Et av kjennetegnene hans er at han bygger videre på eksisterende mytologi, blander den med sin egen, og skaper noe helt nytt.
I boken følger vi hovedpersonen Richard Mayhew på hans reise ned i London Under, et fantastisk univers der stedsnavnene i London er gitt en bokstavelig mening. Earl’s Court regjeres av en jarl, Blackfriars blir de sorte munkene, The Angel i Islington er en virkelig engel, mens Piccadilly Cirkus er et, vel, sirkus. Også navnene til personene Richard møter er gitt en bokstavelig signifikans. Hans følgesvenn Door, besitter for eksempel evnen til å åpne opp ting, mens karakteren Hunter jakter på The Beast of London.
Fabelen vi dras med på har en klar parallell til Alice i Eventyrland, der hovedpersonene (fra vår verden), havner i en verden der logikken i verden over har sluttet å virke. Vår virkelighet og London Under blandes sammen på en fascinerende måte. Erketypiske myter får en ny vri, og Gaiman skaper en mytologi og et univers vi som lesere tror på. Etter siste kapittel ønsker vi ikke å dra tilbake til vår egen verden, men heller utforske the Floating Market, tilbringe mer tid med the Rat-Speakers og ha dype samtaler med Old Bailey og duene hans. Vi ønsker å bli værende i kaninhullet Gaiman har skapt for oss.
Boken, som opprinnelig er en adapsjon av et TV-manus Gaiman skrev for BBC, er allerede blitt en klassiker. Neverwhere, eller Ingensteds som den heter på norsk, anbefales på det aller varmeste. Det er en virkelighetsflukt i hvert fall denne anmelderen søker tilbake til gang på gang.
Versjonen jeg har anmeldt ble utgitt på engelsk av William Morrow i 1997. Den er senere utgitt på samme språk av blant andre Headline Review. Norsk utgave (Neverwhere: London Under) er gitt ut senest av Vigmostad & Bjørke.
Det store i det lille
Skrevet av Helene Mari Hatling
Forfatter: Jodi Picoult
Utgitt: 03. 2018
Form: Roman
Antall sider: 510
Emner: Sykepleiere, fordommer, rettsaker, rasisme, USA
Et nyfødt barn dør på sykehuset etter et rutineinngrep. Som en effekt av dette, endres tre menneskers liv for alltid. Fortellerperspektivet veksler mellom disse tre gjennom hele boka.
Ruth, fødesykepleieren som har jobbet i over tjue år ved sykehuset, blir ilagt skylden for dødsfallet. Hun befinner seg i rommet når barnet dør, selv om hun har fått beskjed om å ikke nærme seg barnet. Et krav stilt av barnets far Turk. Ruth er afroamerikansk. Turk er KKK- tilhenger.
Sykehuset har ikke håndtert situasjonen på en tilfredsstillende måte, men ledelsen velger likevel å fraskriver seg ansvar. Enkleste løsning for sykehuset blir å la skylden falle på den som allerede er målskive og Ruth blir stilt for retten.
Kennedy blir Ruth´s forsvarsadvokat. Hun har forsvart mange afroamerikanske, men aldri belyst rase som underliggende årsak til skyld. Vil hun kunne forsvare Ruth og samtidig åpne øyne til et samfunn og en jury i fornektelse?
Picoult utløser leserens mange følelsesaspekt. Håpløsheten til Ruth, som har kjempet for å holde sin fasade og bli godtatt både i arbeidslivet og i det private. Sinnet hun har forsøkt undergrave når hun stadig påminnes skillet mellom svarte og hvite. Hennes store ønske om å bli sett på som en stolt og hardt arbeidende fødesykepleier og mor. ”Hva det betyr å jobbe hardt, å være en fremragende arbeidstager, når ingenting av det spiller noen rolle når det er fordommer man står ovenfor”
Skildringen av Turks enorme hat mot svarte mennesker gjør boka til tider ubehagelig å lese. Men man kjenner også på den bunnløse sorgen over hans tap. Vil et menneskes grunnleggende verdier kunne endres?
Det store i det lille er en bok med viktige budskap hva angår fordommer og rase. Den vekker harme, begeistrer og engasjerer. Den er lettlest og full av gode skildringer og tankevekkende metaforer. Dette er en bok som kan anbefales til både ungdom, voksne, samfunnsengasjerte, helsepersonell og mennesker med ulikt syn på rase.
Bilde hentet fra: https://www.cappelendamm.no/_det-store-i-det-lille-jodi-picoult-9788202565183
The Handmaid’s Tale – Lydbok
Skrevet av Jenina Rantala Eriksen
Forfatter: Margaret Atwood
Innleser: Joanna David
Lengde: 10 t. 23 min.
Språk: Engelsk
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Random House AudioBooks
«[…] I do not say making love, because this is not what he’s doing. Copulating too would be inaccurate, because it would imply two people and only one is involved. Nor does rape cover it: nothing is going on here that I haven’t signed up for. There wasn’t a lot of choice but there was some, and this is what I chose.»
The Handmaid’s Tale (Tjenerinnens beretning) er en spennende, dystopiske og til dels feministisk roman skrevet av den kanadiske forfatteren Margaret Atwood i 1985. Handlingen er satt i nær fremtid hvor et religiøst, totalitært regime, har tatt over kontrollen i USA.
Atwood skildrer handlingen gjennom en tjenerinnes opplevelser og minner. På denne måten klarer hun å illustrere et helt verdensbilde gjennom Offreds øyne, som likt med aller kvinner har bitt frarøvet alle sine grunnleggende rettigheter. Hennes eneste funksjon i samfunnet som tjenerinne er å reprodusere menneskeheten.
Denne boken kan etter min mening karakteriseres som «spekulativ fiksjon». Atwood presenterer oss med en skremmende framtid som er veldig virkelighetsnær på flere punkt, hun trekker for eksempel bare inn hendelser og teknologi som allerede finnes. I republikken Gilead har kvinner mistet alle rettigheter til å arbeide, eie noe, lese og velge egen partner. Boken fører med seg skildringer som kan føre til gåsehud, av og til kan noen hendelser og beskrivelser virker veldig nærliggende vår egen virkelighet og historiske hendelser. Det kommer blant annet fram hva som skjer når en folkegruppe i et samfunn blir undertrykt, hvor forurenset planeten er og hvilke konsekvenser genmanipulering kan føre til.
Lydboken er spilt inn av forlaget Random House AudioBooks og er som et lite teaterstykke, som inneholder små klipp av musikk før kapitlene, dette legger opp til en spennende vri mot slutten av boken. Jeg anbefaler lydbok til alle som har en travel hverdag, men også ønsker å lese bøker samtidig som en f.eks. trener eller vasker.
Jeg anbefaler denne boken til alle som er interessert i politikk og menneskerettigheter. Boken forutsetter at leser burde ha litt forkunnskaper om historiske hendelser, politikk og religion. Denne boken passer alle fra ungdom til godt voksen.
Nylige kommentarer