Anmeldelse av Lisa-Marie Vatne

Forfatter: Patrick Rothfuss
Utgitt: 2007
Forlag: DAW books
Antall sider: 662

Kvothe er en mann med mange talenter. En dristig eventyrer, en berømt musiker og en begavet magiker. Mange har hørt om historiene og legendene som er knyttet til navnet hans, men få kan gjenfortelle sannheten bak dem. En kronikør med en tørst for historikk finner en oppvokst Kvothe bortgjemt i en liten landsbygd, og for første gang vil legendene bli fortalt fra Kvothes synspunkt.

«The name of the wind» handler om Kvothes liv fra barn til ungdom. Han ble født i en sigøynerfamilie som reiser fra by til by og opptrer med musikk, sang, dans og drama. Gjennom reisene møter han Abenthy, en talentfull magiker. Han lærer Kvothe det han kan om magi, og oppfordrer ham til å reise til et berømt universitetet for å videre utvikle talentene sine. Før Kvothe kan i det hele tatt tenke på å reise til universitetet, blir gruppen hans angrepet av mørke vesener som mange bare trodde eksisterte i myter. Som den eneste til å beholde livet ble Kvothe i en ung alder tvunget til å overleve alene på gatene. Tre år tilbringer Kvothe på gaten før han setter i gang sin plan om å bli en av de yngste personene til å studere ved det berømte universitetet.

Boken har blitt beskrevet som en «action-filled story written by a poet’s hand». Språket er rikt og involverende og forfatteren har ingen problemer med å spille på leserens sanser og følelser. Vi ser hvordan Kvothe utvikler seg fra et glad og bekymringsløst barn, til en ungdom som ikke stoler på noen. Vi deler smerten, gleden og spenningen Kvothe kjenner, og vi utforsker en ny magisk verden sammen med ham.

Boken passer nok best for ungdommer og unge voksne. Selv om boken har sine humoristiske øyeblikk sammen med de magiske elementene, tar boken opp alvorlige temaer som død, fattigdom og overlevelse. Kvothes liv blir beskrevet som et stort eventyr, men det er preget av mørke og deprimerende hendelser.

Jeg vil anbefale boken og resten av serien til enhver elsker av fantasisjangeren. Er man en fan av blant annet Harry Potter bøkene er dette garantert en bok verdt å lese.

Skrevet av Inge Simonsen

Forfatter: Robert Jordan

Forlag: Tor Books

Utgivelsesår: 1990

Antall sider: 782

The Eye of the World er første bok i fantasy serien «Wheel of Time», som inneholder til sammen 14 bøker.

Boken starter i den fjerntliggende landsbyen Two Rivers, hvor hovedkarakteren Rand og faren lever som sauebønder. Hannes to beste kompiser er Mat og Perrin. Mat er skøyeren i gruppa, som ofte finner på narrestreker i landsbyen, og Perrin, som er sønn av landsbyens smed, er den sterke, fåmælte typen. Alle tre er 19 år.

Landsbyen er i full gang med forberedelser for «Bel Tine», en festival som feirer at våren har kommet. På besøk i landsbyen er Moiraine og Lan. Moiraine er en Aes Sedai, en kvinnelig trolldame, Lan er hennes warder. Natten før festivalen starter blir landsbyen angrepet av Trollocs, onde vesener som er halvt menneske og halvt dyr. De blir reddet av Moiraine og Lan, men det viser seg at Trollocene var på jakt etter Rand, Mat og Perrin. For å forhindre at Trollocene skal angripe landsbyen på nytt tar Moraine og Lan med seg Rand og resten av hovedkarakterene på flukt fra Trollocene. Gruppen flykter mot hjemstedet til Aes Sedaiene, Tar Valon, med Trollocene hakk i hel. De blir etter hvert separert, og vi får i resten av boken lese om reisen til de forskjellige karakterene i gruppen mens de prøver å nå Tar Valon.

Med unike folkeslag og historierike byer som du lærer mer om igjennom boken lager Robert Jordan en stemningsfull og detaljert verden, som for min del føles som om den kunne vært ekte. Han bruker lang tid på å skape overblikk over scener, der hver minste detalj er med på å skape bilder i hodet til leseren. The Wheel of Time er en av verdens mest kjente fantasy serier, og jeg anbefaler boken (og serien) spesielt til de som digget Ringenes Herre, men som ikke helt vet hvilken fantasyserie de skal lese etterpå. Boken passer for alle aldre, men kan bli litt i tyngste laget for den yngste garde.

Skrevet av Karine Salin

Medvirkende forfattere: Erling Sandmo og Siv Frøydis Berg

Forlag: Nasjonalbiblioteket

Utgivelsesår: 2017

Sider: 255

Kan du huske sist gang du skrev et brev? Ikke en e-mail, sms eller et glorete postkort med en liten feriehilsen, men et ordentlig brev med blekk, papir og marg, der du forteller om en liten del av din hverdag her og nå? Har du noen gang tenkt på hvor viktig et brev kan vært for vår forståelse av fortidens dagligliv? Utallige hverdagshistorier og hendelser forsvinner inn i felleshistorien, men hva ville du skrevet om dine ord blir lest i år 2318? Den nordnorske tjenestejenta, Anna C. Berg, kunne nok ikke tenke seg at hennes brev til familien, der hun skriver om motebildet i København i 1776, skulle bli en del av Nasjonalbibliotekets velbevarte samling og siden trykt i en bok.

Nasjonalbiblioteket har funnet frem de underligste brev fra samlingen sin og satt dem på trykk i en bokserie kalt Fortidens stemmer, der denne er den første som strekker seg fra fra år 1378 til 1776. Vi får et unikt innblikk i hverdagen til mennesker i de forskjellige samfunnsklasser, yrker og livssituasjoner og en for lengst utdødd skrivekunst gjennom deres håndskrevne brev. Vi blir f.eks. presentert et dokument fra en rettsak mellom jordeier Asle Olavsson og paret Halldor og Liva fra Lier i 1378, med ukjente verdibegrep som «ørtogbol», «kyrlag» og «markebol». I år 1570 mottok den kvinnelige lennsmannen, Sidsell Vlstandt, brev fra Kong Fredrik II med krav om at hun var pliktig å innkreve skatt midt i juletida. I år 1693 så generalmajor og kommandant Johan Wibe ingen annen utvei enn å sende en skriftlig klage pga. major Wilsters «oppsetsighet og vrange oppførsel». Hanna Rebekka Margretha Dass’ budskap om fødsel og død fra Lyngen til Sandnessjøen i 1772 blir beskrevet som et spesielt sjeldent brev som gir oss et direkte innblikk i en liten del av hverdagen i en bygd i Nord-Norge, som den gang var sterkt avskilt fra storsamfunnet. Et brev som vanligvis går tapt, men som mot alle odds ble bevart.

Det brevet som jeg synes er mest interessant er kjedebrevet fra selveste Jesus Kristus med oppfordring om å leve etter Guds ord, lovnad om at den som skriver av blir fri for alle sine synder, men også trussel om lidelse og død til den som ikke tror.

Er man glad i historie og nysgjerrig på om alt faktisk var bedre før, så er denne boken fin å ha i hylla. Nasjonalbiblioteket deler både bilder av brevene og god bakgrunnsinformasjon som forklarer ord, uttrykk og hvorfor brevene er formulert som de er. Boken kan kanskje være et fint avbrekk fra dagens kortfattede og ofte upersonlige kommunikasjon.

Skrevet av Natasha Krøyer Strange Padkær

Anmeldelse: Dystopia

Forfatter: Dennis Jürgensen

Forlag: Forlaget Tellerup

Utgivelsesår: 1991

Antall sider: 598

Plot: Dystopia handler om Karano og Cirena, to mennesker som har blitt oppdratt til å hate hverandre. Etter å ha ignorert en advarsel fra den mystiske Dalixam, går verdenen deres tapt til mørket. Dalixam gir de to menneskene en ekstra sjanse og sender dem av sted for å redde en annen verden fra skjebnen de lot falle på deres egen. Om de greier dette, vil de få lov å dra hjem og redde deres egen verden. En ustabil allianse skapes og sammen med Eudaimonene; Kukan, Erk, Naugl og Sgist drar de ut i denne nye verden for å beseire mørket før det kan knuse den for alltid.

Karakterer: Hovedpersonene i Dystopia er Cirena, den Svarte Mesters datter, og Karano, den Blå Mesters sønn, som har blitt oppdratt til å overta krigen mellom fedrene deres. De er begge 21 og viljesterke mennesker, men er ellers svært ulike. Cirena er en alvorlig ung kvinne, som er selvstendig, intelligent og svært strategisk. Hun tar ikke ordre fra noen utenom hennes egen far, og selv disse ordre kan hun finne på å gå imot. Karano derimot er en mer sosial ung mann, som hellere vil sitte i vinkjelleren med vennene sine enn å tenke på hans fremtidige rolle som Blå Mester. Han er empatisk, vennlig og ganske samarbeidsvillig når han og Cirena ikke prøver å ta livet av hverandre.

Resten av karakterene i den reisende gruppen er også distinkte, selv om de nesten ser helt like ut. Kukan, Erk, Naugl og Sgist er alle interessante karakterer med unike personligheter som gjør det enkelt å skille dem fra hverandre. De tar svært ulike roller i gruppen, men alle bidrar og man kan føle at disse Eudaimonene har kjent hverandre lenge og fungerer nærmest som en familie. Det er også interessant å se at mesteparten av de viktigste karakterene er vesener som ikke kan sammenlignes med mennesker hverken i utseende, biologi eller sosiale væremåter. Menneskene er derimot de rare i denne verden.

Andre kommentarer: Ikke la deg lure av tittelen. Dystopia er en fantasy-bok og en jeg anbefaler alle fantasy-elskere å lese. Fantastiske karakterer og en verden ulik noe annet venter på deg innenfor disse nesten 600 sider. Beklageligvis finnes denne boken utelukkende på dansk, men med alle de både spennende og rare ord Jürgensen har funnet på til de ulike dyr og planter i Dystopia, lærer du veldig raskt.