Anmeldelse av Elin Johansen

Skrevet av Ellen Hofsø.
Utgitt: 2017
Forlag: ChalliidLagadus
Sider: 271

Hva skjer med deg når du som 15 åring må dra bort fra hjemlandet ditt? Hvordan oppleves det å ikke kunne snakke sitt eget språk med de menneskene du har rundt deg? Lengselen etter familien, og alt det som en gang var hverdagen din, hvem blir du når dette blir en del av deg?

I forhold til dagens flyktningsituasjon er dette svært dagsaktuelle temaer, men denne boka handler ikke om mennesker fra fjerne strøk. Dette er vår historie. Vi som bor langs kysten av Nord-Norge.

Boka handler om 15 år gamle Kaarina som blir sendt bort av foreldrene sine på grunn av hungersnøden som herjer nord i Finland. Som mange andre barn følger hun med samene over til Ruija, kysten av Nord-Norge, for å få et bedre liv. Riktignok slipper Kaarina å kjenne på følelsen av sult hver dag, men andre utfordringer venter. Fostermoren er ikke snill med henne, og det er for vanskelig å bli hos den nye familien. Men hvor skal hun dra? Hun må også finne lillebroren som kom bort fra henne under reisen til Ruija. Og hva med samegutten Aslak? Vil hun noen gang treffe han igjen…

Romanen starter med drama fra første stund. Vi kommer rett inn i handlingen der moren tar farvel med sin datter.

Boka er lett å lese og har godt driv. Handlingsløpet går framover, og har mange høydepunkter. Språket i romanen er enkelt og lettlest. Det passer bra for målgruppa. Bruken av dialekt i replikkene gir personene en identitet og en tilknytning til det samfunnet de lever i. Dette får historien til å virke mer realistisk og ekte. I tillegg til dialektbruken bruker Hofsø ord og uttrykk som hører til i de tre miljøene som møtes; kystfolket, kvenene, og samene. Mange av ordene er ikke lenger i bruk blant dagens unge. Begreper som «kjeks», «færing», «tjæremil» og «komager», er derfor forklart i starten av romanen.

Boka tar opp mange tema, og er svært dagsaktuell på mange plan. For det første er den kvenske kulturen blitt løftet fram de siste årene. Det er flott at dagens unge kan lære om mer om nordnorsk historie gjennom en roman. I tillegg er mange unge i dag på flukt, og vil kunne kjenne seg igjen i konfliktene i boka. Ikke minst er bare det å være ung, og alle de utfordringer det medfører, noe som kan være fint å lese om for ungdommene.

Mellom disse permene blir en viktig del av Nord-Norges historie fortalt i fengslende fortelling. Denne boka vil både ungdom og voksne bli underholdt av.

Anmeldelse av Linda M. Pedersen.

Skrevet av Terry Pratchett.
Utgitt: 1989
Forlag: Corgi.
Sider: 376.

En gruppe misfornøyde menn har en enkel plan: De vil kalle frem en drage ved hjelp av svart magi, finne en manipulerbar «sann prins av tronen» og lure han til å drepe dragen, slik at han blir satt på tronen og de kan styre byen. Men ting går ikke som planlagt, og istedet blir det Kaptein Samuel Vimes, den nye rekrutten Carrot Ironfoundersson og resten av Vaktkorpsets jobb å redde byen.

Guards! Guards! er en humoristisk fantasysatire, åttende bok i Discworld-serien, og begynnelsen på serien om Vaktkorpset i Ankh-Morpork.
Terry Pratchett har en gave; å leke seg med de vanlige karakterene som finnes i fantasysjangeren, og bruke dem til å kommentere problemene man finner i den virkeligeverde. Guards! Guards! er intet unntak.

Et godt eksempel på dette er Carrot Ironfoundersson. Han er et menneske oppdratt av dverger, og om man har lest noe innen fantasy-sjangeren før, skjønner man klart fra første møte med karakteren at han er «den sanne konge». Dette vet ikke karakteren selv, og selv om han hadde visst dette ville han ikke vedkjent seg det. Det eneste han vil er å bli med i Vaktkorpset, og hjelpe andre mennesker.

Videre har vi Kaptein Sam Vimes. Selv om dette er hovedpersonen i boka hører han ikke til i fantasy-sjangeren. Han kommer fra en krim-bok. Han er den hardbarka politidetektiven som alltid strever med sine indre demoner.

Et tema som ofte går igjen i Terry Pratchetts bøker er menneskelighet og menneskets natur. Ved å skrive om forskjellige karakterer viser han at selv om de lever i en verden hvor drager en gang eksisterte og dverger lever under fjell, er karakterene først og fremst bare mennesker.

Sam Vimes er en alkoholiker og kapteinen over natteavdelingen i Vaktkorpset, som bare inneholder fire menn. Carrot er den rettmessige arvingen av en trone som ikke eksisterer lengre og selv om han er modig er han også dum som et brød. Og når en drage kommer til Ankh-Morpork vil menneskene som bor der ta den til konge, heller enn å bli brent i hjel.

Terry Pratchett sier det best selv:

“One of the things forgotten about the human spirit is that while it is, in the right conditions, noble and brave and wonderful, it is also, when you get right down to it, only human.”

Guards! Guards! er en annerledes fantasybok som får en til å føle seg smart når en forstår satiren bak fantasien, og som får en til å le høyt når man får med seg alle referansene fra hverdagen. Det er en bok man kan kose seg med, men som også har et viktig budskap. Jeg vil anbefale denne boka for alle som elsker fantasy, men er litt lei av de vanlige karakterene som konstant går igjen i denne sjangeren. Og for de som liker at bøker stiller seg med et skjevt øye til det virkelig liv. Ellers anbefaler jeg den generelt til alle som liker å lese bøker på engelsk.

Skrevet av Marte B. Sørensen

”Kysse, sa Heidi”

Forfatter: Tone Kjærnli

Forlag: Cappelen Damm

Utgivelsesår: 1991

Antall sider:172

”Jeg skal fortelle deg noe, sa Heidi plutselig og dro meg med bak huset. Vi la oss i gresset…Heidi rullet rundt å sa ned i bakken: -Jeg har fått kjæreste. På ordentlig.”

Nina og Heidi er bestevenner. Heidi er søt og blond og megapopulær på skolen.  Nina har rødt hår, fregner og er den høyeste i klassen, nei på hele skolen, nei faktisk i hele verden føles det som. De skal begynne i sjetteklasse. Etter sommerferien har Heidi blitt litt annerledes. Hun har til og med kysset en gutt, en svensk en.

Vennskapet til Nina og Heidi faller fra hverandre litt etter litt ettersom historien utvikler seg. Vennskapet får seg sin første store knekk når de begge vil ha rollen som Solgull i juleforestillingen på skolen. Heidi tåler ikke at Nina blir tenkt på som flink og i hvert fall ikke penere enn henne! Nina ønsker ikke at dette skal ødelegge, hun vil ha det gamle vennskapet deres tilbake, men Heidi bytter ut Nina med ”Synne med paddekjeften” og bryr seg bare om å få gutta i syvende klasse til å jage henne igjennom skolegården. Ingen jager Nina.

Denne boka passer perfekt for de mellom 9 og 12 år. Det er en lettlest, morsom og sår bok om vennskap, det å være forelsket, det å stadig bli mer voksen – men ikke være det likevel, og om å tørre å være seg selv, selv når du føler deg helt alene.

Tone Kjærnli er god til å beskrive de motstridende følelsene, kaoset og usikkerheten man kan føle i denne alderen. Dette er nok en gjenkjennelsesfaktor for mange, men jeg vil nok si at boka er mest rettet mot jenter siden historien er fortalt fra Nina sitt perspektiv. I tillegg er det nok vanligere å tenke på slike vennskapskonflikter som boka er bygget opp rund, som noe jenter sliter med.

Boka er full av humor og flaue øyeblikk i tillegg til å skildre disse udefinerbare følelsene som er vanskelige å snakke om. Boka egner seg også flott til høytlesning, her er det mye voksne kan kjenne seg igjen i og le av.

Skrevet av Runa Torp Vivé

Fortalt til: David Lagercrantz
Forlag: Font
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 380

Oversatt til norsk av: Sverre Knudsen

På 80-tallet er Rosengård i Malmö en beryktet bydel. Her vokser Zlatan opp i en familie som bærer preg av Bosnia-krigen. Husbråk, sult og utenforskap former han til en bråkmaker, men også til en ung gutt som i all sin ensomhet får utviklet et helt spesielt fotballtalent. Boka gjør oss kjent med en solospiller som er vant til å gjøre ting på sin egen måte for å overleve – noe fotballverdenen skal både slite med og nyte godt av.

Zlatan Ibrahimović drar oss gjennom en smertefull men fantastisk klassereise, der han albuer seg frem gjennom middelklassens fordømmelser, hyklerske trenere og et hav av elleville fans.

Det er journalisten David Lagercrantz som har skrevet boka, men det er helt og holdent Zlatans fortellerstemme vi hører. Zlatan krever sin oppmerksomhet ved å hele tiden snakke direkte til leserne, stille spørsmål og bekrefte svarene. Leseren får aldri anledning til å lure på hvem Zlatan egentlig er, hva han vil og hva han mener. Insisterende sørger han for at leseren ikke går glipp av noe. Alt skal være sagt. Gjerne flere ganger. Zlatan forteller åpenhjertig om gode og dårlige relasjoner i karrieren, om svimlende pengesummer og stygt spill både på banen og bak i kulissene. Som en rød tråd i boka legger han stadig inn referanser til barndommen, Rosengårdmentaliteten og utenforskapets harde pris. Han smiler skjevt over sin egen tidvis uspiselige oppførsel, men er raskt til å fremme stilen sin som en slags familiestolthet.

Zlatans vekslende persontrekk fra sjarmerende glimt i øyet til hinsides selvgod, gjør meg interessert, utslitt og innsiktsfull. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha lest en viktig bok om tapt barndom, kampen om rettferdighet og fotballverdenens solidariske kollegaskap og nådeløse maktkamp.

Jeg anbefaler bydelsutviklere, lærere, sosialarbeidere og fotballtrenere på alle nivåer å lese denne boka.