Arkiv for kategori Filmomtale
Bambi
Skrevet av hol061 i Filmomtale den 20/10/2018
Filmanmeldelse skrevet av Ingvild Klakken
Utgivesesår: 1942
Walt Disney studios
Regi: David Dodd Hand
Manus: Felix Salten, Larry Morey, Perce Pearce, Gustaf Tenggren
Sjanger: animasjonsfilm
Lengde: 70 min
Bambi handler om den lille dådyrhjorten Bambi og hans oppvekst i skogen. Sammen med sine beste
venner, kaninen Trampe og stinkdyret Blomst, oppdager de skogens fortryllende gleder. Skogen er full av farger og liv, som blir satt i stor kontrast når Bambi lærer de vanskeligere sidene med livet.
Filmen er en klassiker som regnes som den siste animasjonsfilmen i Disneys gullalder, en periode som defineres fra 1937-1942. Filmen var en av Walt Disneys hjertebarn, og det vises godt etter hvor estetisk vakker filmen er. Hver tegning innenfor animasjonen er unik, som gir muligheten til å stoppe hvor som helst i filmen, og fortsatt ha flotte tegninger. Bakgrunnene er drømmeaktig, og designet på dyrene er kjempe søte og anatomisk riktige. Musikken er også stemningsfull og er en del av verdnen gjennom de musikalske nummer i filmen.
Filmen er en oppveksthistorie, hvor vi får se Bambi i all sin uskyld lære om verdenen rundt seg. Den ikoniske scenen om Bambi på isen kommer fra denne filmen og er en av de flotte øyeblikkene hvor Bambi lærer om årstidene. Vi får også se hvordan han tilpasser seg etter vanskelige situasjoner som brann og død, begge situasjoner påført av menneskene som er til stedet i filmen, men som aldri blir vist på skjermen.
Filmen er en adapsjon av den første boken av Felix Salten, men boka er mye mørkere og mangler mange av karakterene vi kjenner fra filmen. Boka som filmen er basert på handler om Bambis oppvekst i hjorteflokken. Hvor han blir oppdratt til å bli den neste fyrsten.
Filmen slutter som den begynte, med fødselen av neste generasjon. En ny generasjon som må gjennomgå den samme livssyklusen. Filmen går igjennom de fleste gjennomgående livsopplevelsene som er viktige for alles liv. Fødsel, oppveksten, vennskapene, både platonisk og romantisk kjærlighet, sorg, frykt og død.
Bambi er en av de vakreste animasjonsfilmene laget. Den har en spesiell sjarm, fantastisk atmosfære og har et brett spekter av farger.
Det er en film som får deg til å føle ekstrem glede, men som også kan få deg til å gråte i sorg, hver eneste gang.
Tully
Skrevet av hol061 i Filmomtale den 19/10/2018
Skrevet av Denis Brkic
Regissør: Jason Reitman
Manus: Diablo Cody
Utgivelsesår:2018
Sjanger: Drama & komedie
Skuespillere: Charlize Theron, Mackenzie Davis, Ron Livingston
Tematikk: Morsrollen, identitet, fødselspsykose
Oscar-nominerte regissøren Jason Reitman og Oscarvinnende Diablo Cody har tidligere samarbeidet og gitt oss filmene Juno (2007), og Young Adult (2011), nå er de gjenforent igjen med filmen 
Tully. Filmen handler om den stressede og svært gravide Marlo (Charlize Theron) som sliter med å være en god mor for sin åtteårige datter og seks år gamle sønn som har autisme. Hennes ubrukelig og opptatte ektemann Drew (Ron Livingston) forventer middag på bordet hver kveld, og trekker seg unna og forsvinner i dataspillverden. Når ankomsten til den uplanlagte tredje barnet kommer ut, ender Marlo i en verden med søvnløst hjemmekaos. Hennes svoger ser at hun sliter, og tilbyr henne en nattpike som kan hjelpe henne, slik at Marlo kan kan få søvn. Den unge og attraktive Tully (Mackenzie Davis) kommer rett på døren som «Aadams matkasse», og Marlo og Tully binder et nært forhold.
Det er vanskelig å kategorisere filmen, noen vil kalle den en komedie, mens andre vil erkære den som en seriøs dramafilm. Men som livet ellers er, er den fylt med latter, liten dose av drama, og ekstremt mye følelser, slik dramaturgeres filmen også. Gjennom samtalen mellom Marlo og Tully reflekterer de over hvordan det fantastiske studentlivet til Marlo var, hvordan friheten og ungdommelighet nå er fortapt, og hvor skremmende det kan være å bli mor.
Når det gjelder skuespillpresentasjon gir alle sammen en prestasjon av høyeste kvalitet, spesielt Charlize Theron som la på seg 23 kilo for filmrollen. Hun beviser nok engang hvorfor hun er en av de beste nåværende skuespillerinnene.
”Tully” har møtt skarp kritikk fra diverse kjente morslivstils-nettsider. Jordmødre og psykiatriere har både rost og kritisert filmen. Det er mulig kritikken stammer, at slike filmer blir sjeldent vist, fordi morsrollen oftest blir skildret som en utopisk tilstand som til tider blir feilaktig omtalt i de fleste filmer, reklame og TV. Filmen kommer ikke til å gjøre at du vil stifte familie med første, men den kommer til å gi et realistisk bilde av hvordan morsrollen kan være vanskelig, stressende, tilsynelatende umulig til tider, men til slutt givende.
Filmen anbefales til alle som vil se en film som viser utfordringen og stresset som følger med morsrollen og fødselspsykose til et nivå med realisme, dybde og skarp humor. Samtidig er det en vending i filmen som kommer til å sjokkere seerne. Om du er høygravid, anbefales det å vente til fødselen er over.
Chihiro og heksene
Skrevet av hol061 i Bokomtale, Filmomtale den 18/10/2018
Filmanmeldelse av Silje Y. Løberg
Utgitt: 2001
Regi og manus: Hayao Miyazaki
Filmselskap: Studio Ghibli
Lengde: 125 minutter
Sen to Chihiro no kamikakushi, også kjent som Chihiro og heksene på norsk, er en japansk 
animasjonsfilm om den 10 år gamle jenta Chihiro Ogino. Familien til Chihiro skal flytte til landsbygda og filmen starter med dem i bilen på vei til deres nye hjem. Et sted underveis kjører de feil og kommer ved et uhell inn i åndeverden. Åndeverden er full av guder, ånder og hekser med spesielle evner. Midt i byen er det et badehus som disse skapningene reiser til for å slappe av. Etter en uheldig ankomst ser Chihiro seg nødt til å skaffe en jobb på dette badehuset. Det blir til slutt en lang kamp for å redde seg selv, foreldrene og få dem alle ut av åndeverdenen.
Underveis i filmen ser vi Chihiro vokse som person. Det som starter som en relativt irritert 10 år gamle jente med null selvstendighet, blir etter hvert en mer moden 10 år gamle jente, som viser glede og større livserfaring. Filmen byr på flere emosjonelle øyeblikk og forteller om følelsen av å være et forsvunnet barn, alene i en fremmed verden. Den takler temaer som kjærlighet, vennskap og viser oss at alle, både mennesker og ånder, har gode og dårlig sider, det er ingen som er helt ond eller helt god.
Filmen er skrevet og regissert av Hayao Miyazaki som ble inspirert av den 10 år gamle datteren til kollagen Seiji Okuda. Miyazaki står bak flere av de kjente Ghibli filmene blant annet Prinsesse Mononoke, Min nabo Totoro og Det levende slottet. I 2003 vant Chihiro og heksene Oscar for beste animasjonsfilm, den har også vunnet en rekke andre priser og var i flere år den mest lønnsomme filmen i japansk historie.
Studio Ghiblis Chihiro og heksene byr på fantastisk animasjon, nydelig filmmusikk som virkelig setter stemningen og virkelighetstro karakter som ikke skjuler at de har dårlig kvaliteter. Jeg vil anbefale denne til alle barnefamilier, da den ikke bare er gøy for barn å se, men også noe som hele familien kan kose seg med.
Don’t Worry, He Won’t Get Far on Foot
Skrevet av hol061 i Filmomtale, MDV-1203 den 07/10/2018
Filmomtale skrevet av Rune Bolland
Regi og manus: Gus Van Sant
Utgivelsesår: 2018
Distributør: Amazon Studios
Don’t worry, he won’t get far on foot er en filmbiografi/drama om livet til tegneserieforfatteren John 
Callahan. I sine yngre år ble Callahan alkoholiker. En kveld når han gjør en ‘pubcrawl’ med en ny venn, ender de opp å krasje i en lyktestolpe på grunn av fyllekjøring. Callahan ble lam i det meste av kroppen, og mye av filmen handler om rehabiliteringen hans. Under denne rehabiliteringen begynner han å skape tegneseriestriper. På grunn av begrenset bevegelse i kroppen blir disse stripene relativt grove, akkurat som emnene han fokuserer på. Det er flere scener hvor folk blir fornærmet av tegneseriene. Historien er fortalt på en ukonvensjonell måte.
Filmen er redigert ikke-lineært. Historien hopper ofte frem og tilbake i tid. Likevel er det enkelt å følge med historien. Filmen er ikke satt sammen helt tilfeldig. Det er fortsatt en spenningskurve som hindrer at filmen blir ufokusert og kjedelig. Filmens mørke sans for humor hjelper også med underholdningsverdien. Jeg og mange andre i salen flirte nokså ofte. I mere seriøse scener kunne det også føles at folk ble revet med. Filmen er mere drama enn komedie. Filmen presterer å være inspirerende uten å være fylt med klisjeer og tunge taler.
Skuespillet er generelt ganske bra. Juaqin Phoenix spiller Callahan i hovedrollen og gjør en bra jobb som alltid. Blant støttespillerene har vi Jack Black (Dexter) og Rooney Mara (Annu). Det er Jonah Hill som gjør den beste opptredenen av alle i filmen. Han spiller lederen for anonyme alkoholikere, Donnie Green som hjelper Callahan ut av sin alkoholisme og andre personlige problemer. Jack Black er lite i filmen, men gjør et veldig godt inntrykk.
Uansett om filmen er nokså underholdende, er den ikke for alle. Det er folk som vil få dårlig tålmodighet med den ukonvensjonelle strukturen og deler av filmen som viser den vanskelige rehabiliteringen til hovedkarakteren. Jeg anbefaler filmen til filmentusiaster og fysisk funksjonshemmede med god sans for humor.
Det helt nye testamentet
Skrevet av hol061 i Filmomtale, MDV-1203 den 06/10/2018
Filmanmeldelse til Det helt nye testamentet av Jaco Von Dormael (2015)
Skrevet av Silvia Consonni
En middelaldrende mann følger dattera si gjennom vaskemaskinas rør. Han brøler stygge ord om det 
«fordervete stedet» han bor i. Han beskylder barna sine for å ha ødelagt hans planer og hater kona si, en ganske stille husmor som elsker blomster og idrett, og gjør alt mulig for at den trange leiligheten i Brussels skal se ordentlig ut. Denne mannen med jupiterkomplekset i en uren skjorte er Gud. Sønnen hans kan fremdeles fremme mirakler for å stoppe ham når han skaper ulykker for menneskeheten. «J.C.», eller Jesus Christ anbefaler nemlig lillesøstera Ea å forlate leiligheten gjennom vaskemaskina som han har gjort til en underlig kanal. «Finn deg seks apostler: Kanskje er tolv for mange».
«God exists, he lives in Belgium», leser man på kinoplakatene. I denne komedien som fremviser en del Absurd, er Gud verken god eller streng. Han planlegger menneskehetens ulykker ikke for å straffe synderne, men bare av galskap. Han kontrollerer alle menneskene digitalt, han berører sine «dambrikker» i en modell av verden som han har bygget i rommet sitt. Hver endring i modellen skjer umiddelbart med menneskene, og det som skjer er ofte noe urettferdig.
Dette gjør at Ea flykter gjennom vaskemaskina og prøver å hjelpe til med å løse noen av problemene.
Scenene kan sies typiske å være av en fantasy dark comedy: Mannen styrer verdensskjebnen fra et trangt og mørkt hjemmekontor og en Jesustatue som blir levende og snakker med kvinnene i familien.
Personlig kan jeg si at det tragikomiske i filmen fascinerer meg, og at jeg liker at Ea finner en måte å kommunisere med alle via sms, når hun oppdager hvordan Gud styrer sine medier. Med en vanlig melding får hun alle til å forbedre sitt eget liv: Hver leter etter sin frelse eller lykke. Det gudommelige vises bare gjennom et kort og konsist budskap som ikke vil dømme noen strengt.
Filmen anbefales for et voksent publikum som kan se kritisk på regissørens valg og er åpent for humor om filosofiske/religjøse spørsmål. Kan en alltid fortolke ulykkene som straff, eller er det lov å si at noe som skjer er urettferdig?
Et dypdykk inn i avgrunnen
Skrevet av hol061 i Filmomtale, MDV-1203 den 24/09/2018
Skrevet av: Espen Kaasa Johansen
Hva skjer når din personlige verden utelukkende dreier seg om den neste rusen, søken etter en følelse av utopi og en virkelighetsfjern realitet? Når virkeligheten er så blek, trist og deprimerende at man villig beveger seg inn i situasjoner som man vet er farlige og bunnløse?
Det er nettopp dette som er utgangspunktet for filmen «Requiem for a Dream» fra 2000 (basert på romanen fra 1978 med samme navn). Filmen er en psykologisk thriller med sosial kommentar om farene og realiteten ved tungt rusmisbruk. Den sentrerer seg rundt fire personer fra Coney Island i New York. Fire mennesker, fire skjebner. Drømmer og håp om en bedre og lysere fremtid, men samtidig en følelse av håpløshet, frustrasjon og likegyldighet.
Den er skrevet og regissert av Darren Aronofsky. Hovedpersonene spilles av Jared Leto (Harry), Marlon Wayans (Tyrone, Harrys bestevenn), Jennifer Connolly (Marion, Harrys kjæreste) og Ellen Burstyn (Sara, Harrys mor).
Handlingen er enkel, men svært effektiv. Harry har en alvorlig heroinavhengighet som han gjør hva som helst for å tilfredsstille. Tyrone og Marion, med sine tette bånd til Harry, har eksperimentert «litt uskyldig» med ulike stoffer. Gjennom Harrys innflytelse blir denne eksperimenteringen eskalert. Sara lever et ensomt liv og blir over tid mer og mer avhengig av reseptbelagte diettpiller.
Filmen følger alle fire sin indre kamp med seg selv og avhengigheten sin. Regissøren skildrer utviklingen av deres mentale tilstand ved brilliant kamerabruk. Gjennom kameralinsen gir han oss et svært troverdig innblikk i hver karakters psyke. Avslutningsscenen gir seerne korte glimt, hvor det raskt veksles mellom de ulike karakterenes avgjørende skjebne. Dette gjøres på en veldig intens, effektiv og innovativ måte. Filmmusikken spiller også en viktig rolle, ettersom den intensifiserer de realistiske scenene som utspiller seg. Han får, på en mørk og hjerteskjærende måte, fram hvor desperat, selvsentrert, egoistisk og «ødelagt» man kan ende opp.
Filmen er krevende å se på og har en tendens til å vekke sterke reaksjoner. Den er derimot svært ærlig, realistisk og urovekkende, på en måte som kan aktivere en følelse av empati for noen og avsky for andre. Jeg vil anbefale filmen til alle over 18 år, ettersom den takler et tema som er høyst aktuelt i dagens verden og som folk flest har et visst forhold til.
Nylige kommentarer