MDV-1203 og MDV-1204

Skrevet av Auhild Tjugen

Sosiale medier har kommet for å bli, dette har vi nok alle blitt enige om. Ikke bare enkeltpersoner har slengt seg på bølgen til denne bildedelingsappen, også bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner har sitt å dele med verden. Blant disse finner vi også bibliotekene. Men man kan jo spørre: Hva har biblioteket på Instagram å gjøre?

Hva kan Instagram tilby bibliotekene?

Biblioteket bør har et ønske om å kommunisere i tillegg til å formidle. Bibliotekets jobb innebærer mer enn noen gang å ta steget ut av selve biblioteksbygget for å trekke folket inn(Lankes, 2016, s. 82). Dette gjelder også i virtuelle dimensjoner. Det er viktig for bibliotekene å være synlig, for hvordan ellers skal folket vite at det i det hele tatt eksisterer?

Instagram er en glimrende mulighet for bibliotekene å vise hva som skjer bak kulissene(Tekulve & Kelly, 2013). For der er det mye å vise; hendelser som selv den faste bruker av biblioteket ikke engang legger merke til når de er der. Det er en gratis og enkel måte å kommunisere i det offentlige på, med hjelp av gode bilder. Gjennom sosiale medier generelt har bibliotekarene en mulighet til å bryte barrierer gjennom å skape en portal til bibliotekene.

Hvordan?

Instagram tilbyr en hel rekke tjenester i tillegg til å være en plattform for å legge ut sine bilder og legge på fine filter:

Instagram Historier gir muligheten til å legge ut hva som foregår fortløpende, for eksempel vise hva som skjer bak kulissene når det holdes et arrangement. Etter 24 timer forsvinner innleggene. Å legge ut et videoklipp av en besøkende forfatter som forbereder seg på å komme frem på scenen er en måte å bringe publikum inn i hendelsen på. Det kan åpnes for å sende inn spørsmål, det kan holdes en avstemning og dermed åpne for toveiskommunikasjon. Dette er en flott måte å gi brukerne en mulighet til å delta og ha en innvirkning på biblioteket, og deretter en slags medeierfølelse overfor biblioteket. Det er utrolig hva folk kan bidra med om de føler de har en innvirkning.

Høydepunkter er en funksjon som gir mulighet til å lagre deler fra Historier i en permanent collage som ligger øverst inne på instagramprofilen, med mulighet til å bytte det ut selvfølgelig. Denne funksjonen kan brukes til så mangt; for eksempel instruksjoner, sammendrag av et arrangement, høydepunkter fra et arrangement som foregår over et lengre tidsomfang, en lengre video satt sammen av flere kortere videoklipp og mye mer. Her er det bare kreativiteten som setter grenser!

Deling er kanskje en åpenbar funksjon for mange, men det må ikke undervurderes. Instagram er ikke den eneste plattformen i sosiale medier som byr på muligheter og det er viktig å koble disse sammen. Instagram lar deg dele dine poster videre til flere plattformer, som igjen gir mulighet til å nå flere mennesker. Å dele et bilde fra Instagram til Facebook vil vise følgerne på Facebook til kontoen på Instagram. Aldri anta at brukerne leter etter deg, finn de i stedet og inviter de inn i varmen.

Gode bilder må aldri undervurderes når det snakk om en side som stort sett bare handler om bilder. Her må det faktisk god gammel fotografiteori til for å lykkes; perspektiv, komposisjon, lys også videre har alle sin rolle å spille for å skape et bilde som er tilfredsstillende å se på. Det er disse bildene som får leseren til å la være å scrolle forbi, stoppe, og se nøyere etter. Blikkfang er et kodeord. Se eksemplene nedenfor.

Hvordan blir det brukt i dag?

Jeg har funnet frem noen eksempler på bibliotek i verdens bruk av Instagram i dag. La deg inspirere!

Her har Halden bibliotek valgt å informere om tjenesten PressReader, i tillegg til å informere om at de tilbyr hjelp til å ta i bruk tjenesten. Kilde: https://www.instagram.com/haldenbibliotek

Malvik bibliotek har en ukentlig tradisjon på sin Instagram som de kaller “Bokfjes”. Dette er en kreativ måte å vekke oppmerksomhet på. I tillegg har de laget en rebus som inviterer til interaksjon! Kjempebra! Kilde: https://www.instagram.com/malvikbibliotek/

Her er et eksempel på profilsiden til Biblo Tøyen. Her informeres det om hvem biblioteket er for, åpningstider og link til nettside. Legg også merke til at de er ivrige brukere av Høydepunkter! Kilde: https://www.instagram.com/biblotoyen/

Merkevarebygging

Med en god plan, gode bilder og en kanal å kommunisere gjennom, har biblioteket mulighet til å kommunisere med sine brukere og andre biblioteker fra hele verden(Tekulve & Kelly, 2013, s. 2). Også i biblioteket er det et behov for å skape en merkevare – et image – som blir den ytre fasaden som vises til folket. Dette har mye å si for det generelle inntrykket folk har om bibliotekene i sin helhet. Brett biblioteket ut og vis hva som skjer!

Kilder

Lankes, R. D. (2016). Expect more : demanding better libraries for today’s complex world (2nd. ed. utg.). S.l.: R.D. Lankes.

Tekulve, N. & Kelly, K. (2013). Worth 1,000 words: Using Instagram to engage library users.

Skrevet av Silvia Consonni

I dette blogginnlegget har jeg valgt å kommentere temaet som blir drøftet i tidsskriftet «Bibliotekaren»-hefte 3 i 2018. Temaet er meråpent bibliotek, som også er hovedtema for Bibliotekarforbundets tillitsvalgtkonferanse i år. Jeg skal argumentere hvorfor meråpent bibliotek er viktig i vår tid. I innlegget tar jeg stilling for meråpent bibliotek, samtidig som jeg er opptatt av å støtte bibliotekarens arbeid og verdi. Jeg mener begge deler er mulig.

Jeg skal også vise hva motargumenter om meråpent bibliotek kan handle om og i løpet av drøftelingen påpeke situasjonene der et selvbetjent bibliotek ikke kan erstatte en bibliotekar. Det er viktig å diskusjonere hva formålet med meråpent eller staff less bibliotek er. Ut fra begrepet «Meråpent» er det klart at prosjektets formål er å øke bibliotekstjenestene, og ikke å kutte dem.

En kan anta at meråpent bibliotek kan oppfattes som en måte å redusere kostnadene på. Noen kan hevde at datamaskinene og de digitale mediene kan erstatte bibliotekarens arbeid. Når flere og flere folk er «født-digitale», hva trenger en bruker mer enn en nøyaktig og oppdatert database og skannere som kan yte boklån hele døgnet?

Svaret er at databasen oppdaterer ikke seg selv. En bibliotekar må ta ansvar for at bibliotekets database tilfredsstiller brukernes interesse. Dessuten kan bibliotekarens handling bli nødvendig når en feil oppstår i databasen.

Meråpent bibliotek forbedrer tjenestene kvantitativt og kvalitativt, hvis det blir brukt på en rimelig måte. De fleste brukerne som jobber har ofte mere tid om kveldene enn midt på dagen. Derfor anbefales det til bibliotekene å tilby minstekravstjenester når de fleste besøkere har tid være tilstede.   Bare de norske bibliotekene med stor budsjett har råd til meråpent. Det er også en måte å sikre studentene og frilansere en trygg arbeidsplass, et fysisk rom der de kan søke informasjon og arbeide på sine prosjekter, både selvstendig og i lag, unsett hva klokka er.

Meråpent bibliotek øker både antall brukere og muligheten å låne ut flere bøker per dag. Biblioteket er ikke en bedrift som bygger sin fortjeneste på antall bruk og lån. Likevel er det bibliotekets sammfunnsoppdrag at de fleste har gratis tilgang til kunnskap og kultur de trenger. For å bedre forklare det som kan være brukerens synspunkt: Et bibliotek som kan yte utlån selv i ubemannete arbeidstider kan oppfattes som et bibliotek som “gir den lille ekstra”.

Men hva er konsekvensene med meråpent bibliotek for bibliotekarenes del? Bibliotekarens arbeidsoppgaver kan forandre seg delvis. Hen kan f. eks. sørge for at de fleste er i stand til å bruke de digitale mediene for å bli selvhjulpne. Det er positivt om skriftlige/nettbaserte innstruks og raske kurs tilbys. Bibliotekmedarbeiderne kan ofte ta ansvar for å rydde mediene som har blitt brukt i deres fravær.

Dette for å parafrasere noen relevante poenger i notaten «BF mener» (Op. cit., s. 8-9): Publikum må føle seg trygg i bygninga også når personalet er fraværende, d. v. s. ved meråpent bibliotek. Er bygninga ubemannet, må den overvåkes med kameraer. Å ha vaktpersonell om kvelden er også vanlig, men hvis bibliotekeieren bruker penger på vakter, kan hen vurdere å øke bemanninga og utvide betjent åpningstid i stedet, fordi en formidler kan yte flere tjenester enn bare sikre materialets og besøkernes trygghet.

Enkelte bibliotek har allerede positive erfaringer med meråpent: I artikkelen Meråpent ga Ringerike Bibliotek løft[1] bekrefter bibliotekarene at de har fått flere fornøyde besøkere. Problemene er få, og i dette tilfellet gjelder de bare tekniske detaljer. «Vi har hatt noen utfordringer med dørlåsesystemet» sier bibliotekarene i intervju (s. 11). I artiklene nevnes det også selvbetjent bibliotek. Bibliotekpersonalen erfarer at de blir mer frigjorte fra en rutine-oppgave som utlån, fordi bruken av utlånsautomatene går opp. Takket være teknologisk innovasjon, har de mere tid for andre arbeidsoppgaver. Bibliotekarene illustrerer brukerne alle mediene de har tilgang til, de oppdaterer nettsida, reklamerer for arrangementer og planlegger biblioteksutvikling. Altså, ekstra tid til formidling. Bibliotekarene i Ringerike sier at oppgavene er mange og ønsker seg flere medarbeidere (s. 10). Både ved selvbetjent og meråpent bibliotek kan bibliotekpersonalen oppfatte bruken av maskinene som ekstrahjelp til arbeid, ikke som en “trussel” tilknyttet nedbemanning.

Noen biblioteksjefer er likevel skeptiske til meråpent. I notaten «BF mener» kan en lese at hvert bibliotek er unikt (s.8). Biblioteksjefen i Lødingen frykter at meråpent kan fjerne det spesielle trekket i biblioteket hans: Som utdannet sosionom, vil han gjerne ha alle brukerne i en møteplass. Han innførte sågar barnas bråkedag (s. 16-19). Det betyr at ikke alle områder presenterer de samme behov: en liten sted som Lødingen kan virkelig kreve biblioteket som sosial møteplass, og ikke bare som offentlig boksamling.

Lederen i BF varsler: «Vi må ikke risikere at vi med selvbetjente bibliotek kutter ut formidleren […]. Dersom resultatet blir at bibliotekarfaglighetens verdi og nødvendighet nedprioriteres, da kan prisen for meråpent vise seg høy for bibliotekene» (s. 6). Som nevnt i flere artikler[2]: Blir meråpent bibliotek brukt rimelig, er denne risikoen ikke høy.

Litteratur

«Bibliotekaren. Tidsskriften for Bibliotekarforbundet». Heft 3, år 2018.

[1] (Op. Cit, s. 10-15)

[2] Meråpent ga Ringerike Bibliotek løft. (Op. cit, s. 10-15); Døgnåpent høgskolebibliotek i Førde. (Op. cit. s. 26-27).

Skrevet av Hanne Johansen

I en travel hverdag er det kanskje de færreste av oss som legger inn et tilfeldig besøk i biblioteket for å saumfare de mange hyllemetere etter lesestoff vi ikke engang hadde tenkt på å lese. Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke besøker biblioteket. Statistikken viser at en stødig strøm av oss reiser til biblioteket for å låne bøker og lese aviser, men da kanskje først og fremst for å finne en spesifikk bok eller den samme avisen vi leser hver uke. Hvordan kan  biblioteket utvikle seg med tanke på å tilrettelegge for tilfeldige funn?

Det er nettopp dette Lennart Bjorneborn kommer innpå i sin artikkel om «Serendipitetsfaktorer og brugeradfærd på det fysiske bibliotek», altså hvordan vi bruker biblioteket og om det er lagt opp til tilfeldige funn som kan inspirere til å utvide vår lesehorisont.

Hvordan bruker man biblioteket? – Målrettet og utforskende adferd

Det har i størst grad blitt sett på bibliotekets digitale brukergrenseflaten i forskningsfeltet, men det er nå kommet forskning som avhjelper manglene på kunnskapssiden om brukeradferd også på det fysiske bibliotekets brukergrenseflater. Dette har ført til at man kan se på dette mer samlet. Det vil si hvordan de fysiske rom i biblioteket er utformet og lagt til rette for brukere, sammen med hvordan det digitale kan integreres i det fysiske biblioteket for å gi en helhetlig formidlingsopplevelse av kultur og opplysning.

Ifølge Bjorneborn er det tatt i bruk metoder om kundeadferd i shoppingforskning og brukeradferd og sosial aktivitet i folkebiblioteket  Ut fra denne forskingen har det kommet fram at det finnes to typer informasjonsadferd kalt konvergent og divergent. Den konvergente informasjonsadferden er en målrettet brukeradferd der brukeren allerede vet hva han eller hun søker og går målrettet fram for å finne det. På den andre siden har man divergent informasjonsadferd, som er mer utforskende og søker etter ting som kan inspirere. Her søker man altså ikke noe spesifikk og det er kanskje nettopp denne adferden som fører til uplanlagte funn.

Det finnes et tredje alternativ, som er en blanding av disse to typer informasjonsadferd. Et eksempel er at bruker går inn på biblioteket med intensjon om å finne en spesifikk bok, og mens han leter gjennom hyllen som inneholder den boken brukeren egentlig skulle låne, så bruker han eller hun muligheten til å bli inspirert av andre bøker i hyllene omkring. I shoppingforskning ser man også at man bruker divergentadferd og konvergentadferd, der man skifter mellom målrettet handling av varer man trenger og det man finner tilfeldigvis på handleturen som man ikke viste på forhånd at en «trengte».

Andre adferdsmønstre som sier noe om tilfeldige funn i biblioteket er «cross-over-adferd», det vil si når en bruker tar i bruk brukspotensialet som var intendert på en annen målgruppe, for eksempel når en voksen person finner bøker på barne- og ungdomsavdelingen som appellerer til han eller henne.

En annen måte tilfeldige funn kan oppdages er gjennom at brukere av biblioteket legger fra seg en bok på et tilfeldig bord i lokalet, eller når bruker går gjennom hyllene for innleverte bøker vekket av nysgjerrighet på hva andre bruker leser. Denne typen adferd kalles Bruker- til -bruker adferd.

Hvordan kan biblioteket legge til rette for tilfeldige funn?

Bjorneborn har skrevet om flere faktorer – kalt serendipitetsfaktorer – for å legge til rette for slike tilfeldige funn.

Noen av de viktigste faktorene for å legge til rette for serendipitet på biblioteket er blant annet at bruker må kunne ferdes uhindret gjennom de forskjellige ressursene bibliotekene tilbyr, samtidig som det er helt avgjørende å bli møtt av et mangfoldig utvalg av materiale. Materialet må eksponeres på en måte som formidler og inspirer samtidig som det må finnes kontraster mellom sonene, eksempelvis stillesone og eksponeringsone. Det må også finnes krysskontakt mellom forskjellige genre, medier osv.

I følge Bjorneborn kan biblioteket legge til rette for serendipitet også gjennom å lage utstillinger og eksponere forskjellige materiale på en sånn måte at det virker inspirerende inn på brukeren. Dette kan i sin tur føre brukeren inn i en utforskende adferd (divergent) og potensielt utvide interessesfæren til brukeren. En slik tilrettelegging vil si å utnytte brukspotensialet til rommene i det fysiske biblioteket. Hvis man ser på eksemplet med en bruker som legger en bok fra seg på et bord så kan da bibliotekar enten velge å raskt gå rundt og rydde og sette tilbake i bokhyller eller la den ligge litt framme og dermed legge til rette for at andre brukere igjen kan finne de.

Dette er en spennende tema innen bibliotekutvikling, men i hvilken grad dette utføres i folkebibliotekene rundt om i landet kan sikkert diskuteres. Hvis biblioteket skal være en institusjon som gir opplysning og kultur til folket kan det være viktig at det i tillegg til tilrettelegging for planlagte funn, er lagt opp til at man skal kunne oppdage nye interesser gjennom litteratur og kultur man ikke nødvendigvis søkte.

Serendipitetsfaktorer og brugeradfærd på det fysiske bibliotek

Af Lennart Björneborn, Dansk Biblioteksforskning årg. 4, nr. 2, 2008 S. 43-56

file:///C:/Users/minst/AppData/Local/Temp/97519-Artikeltekst-200463-1-10-20171027.pdf