Dominantfunksjonen, det spenningsforhold som du hører ved oppløsning av en dominant til tonika, kan knyttes til alle toneartens treklanger.
I C-dur kan dominantfunksjonen, i tillegg til tonika, også knyttes til:
Dette kan skje uten at det medfører noen tendens til modulasjon.
Vi bruker betegnelsen bidominant om akkorder som er har dominantrelasjon til de treklanger i tonearten, som ikke er tonika. Det angis skriftlig med en parantes omkring D-tegnet. Her ser du alle toneartens mulige bidominanter. Lytt først D– T-funksjonen
Med bidominantene knyttes denne funksjonen til de øvrige reklanger:
Her ser du bidominant med kvint i bass til alle toneartens treklanger. Bassen går trinnvis nedover. Lytt til bassgangen i eksemplet og bruk den til å skille utgaven med kvint i bass fra de øvrige bidominanter. Bidominanten til Ds er den minst vanlige.
Bidominanter med kvint i bass er markert med gul farge og grå ramme om dominanten og dens oppløsning. Andre bidominanter kan være markert bare med grå ramme.
Musikkeksempler
Naxos: 8.557172
F. Schubert, Glaube, Hoffnung und Liebe, op. 97
I dette eksempel hører du mange dominanter med kvint i bass. Legg merke til den karakteristiske trinnvis nedadgående bass både når akkorden er dominant og bidominant.
* Analysen av denne som bidominant med kvint i bass er resultat av en tilpassing til vår analysetradisjon. Schubert har notert akkorden som bidominant med septim i bass til Ss. Det er bare notasjonen som skiller de to. Med små noter ser du akkorden notert så den tilsvarer analysen.
Naxos: 8.550241
G. Verdi, Fangekoret fra Nebukanezar.
Sekventiske bidominanter til Ts og S.
Naxos 8.550558
L. v. Beethoven, Kvartett op. 18 no. 1, Scherzo.
Sekventiske bidominanter til Ss og Ds.
Bidominant med kvint i bass til Tp.
Karakteristisk bass: trinnvis nedadgående fra 7. til 6. trinn.
Naxos 8.554796
F. Schubert, Der Kreuzzug
Kortsitat
Naxos 8.554471
F. Schubert, Täuschung, fra Winterreise
Kortsitat
Naxos BIS-CD-966-68
F. Mendelssohn, Pianokonsert nr. 1 op. 25, 2.sats
Naxos: 8.550260
F. Schubert, Impromptu op. 142 nr. 2
Naxos 9.80533
J. Haydn, Symfoni nr. 104, London, Menuett
Her oppløses bidominanten først oppover til Ts med ters i bass, etterpå ned til den samme akkord med grunntone i bass.
Naxos 8.550260
F. Schubert, Impromptu op. 90 nr. 3
* F-dur akkorden er vanskelig å plassere med funksjon i g-dur, kan tolkes som subdominantens subdominant uten at dette gir noen vesentlig mening. I denne situasjon representerer akkorden en begynnelse på et sekventisk sitat av taktene 17 til 20. Denne sammenhengen vil være mer karakteristisk enn en plassering av F-dur som funksjon i G-dur.
Naxos BIS-CD-521-24
F. Schubert, Forellekvintetten, Sczerzo
Her hører du en sekvens med bidominanter til Ts, S og Ss.
Bidominant med kvint i bass til dominanten.
Karakteristisk bass: trinvis nedadgående fra 6. til 5. trinn.
Naxos 8.572378
R. Schumann, Die beiden Grenadiere
Naxos 8.571062
R. Schumann, Karneval, innledning
Naxos 8.550167
L. v. Beethoven, sonate for klaver op. 7 nr. 4, 2. sats
Kortsitat
Naxos 8.55t668.
R. Schumann, trio fra Novelletten 1
Naxos 8.550158
G. F. Händel, Concerto grosso op. 6 nr. 8, Adagio
– Når bidominanten kommer andre gangen legges den om med ters i bass før oppløsningen. Händel forbereder her modulasjon til D.
Naxos 8.550045
L. v. Beethoven, Sonate Pathetique, 2 sats
Andre
Naxos: 8.550259
F. Schubert, Moment musical op.94 nr. 3
Denne bidominant går til S.
Naxos: BIS-CD-92
R. Schumann, Am leuchtenden Sommermorgen, fra Dichterliebe
Denne bidominant går til Ss.
* Altereret vekseldominant i en ikke helt vanlig notasjon. Den noteres som regel sådan at det her skulle være (nedefra) gess – b – dess – e.
Kortsitat: