Categories

Den tonale kadens

Her kan du lytte til den tonale kadens i forskjellige varianter og forskjellige sammenhenger som den kan forekomme i levende musikk. Målet er en fortrolighet med dette mønster uten at den knyttes opp til noen spesiell oppmerksomhet om detaljer eller til en spesiell selektiv lytting.

Allerførst noe om markering av kadensen i notene. Du kan gå direkte til lytteeksemplene, du kan også gå til avsnittet apropos, hvor du kan lytte til den “omvendte” kadens, akkordfølgen D – S – T.

Grunnlaget for det følgende lyttemateriale er den tonale kadens, akkordfølgen som i sin grunnform består av T S D T. Kadensen markeres i lytteeksemplene sådan:

Kad1

Hovedmålet med markeringen vil være å gjøre oppmerksom på dette mønsteret. Detaljer i forekomsten som for eksempel septim på dominanten og sekst på subdominanten blir generelt ikke angitt i kadensmarkeringen, men kan når det er formålstjenlig noteres uten for kadensmarkeringen:

kad2

Utvidelser av kadensen vil kunne ignoreres eller medføre at pågjeldende symbol legges inn i kadensmarkeringen. Kadensfremmede akkorder kan ignoreres eller markeres med symbol uten den gule markeringsfarge. Målet er en markering, som skal tjene et pedagogisk sikte. Du ser de mulige markeringer her, – det avgjørende for valget vil være hva som i den konkrete situasjon vurderes som pedagogisk hensiktsmessig.

kad3

Musikksitater:

Naxos 8.660080-82

W. A. Mozart, Deh vieni alla finestra, arie fra Don Giovanni

Don Juan Deh vieni della finestra

*Tonika i den siste kadens faller først på plass på andre taktslagg. Du hører her en vanlig vending spesielt hos wienerklassikerne: Tonikas basstone innføres under en dominant, som umiddelbart etter oppløses til tonika. Kalles ofte en mozart kadens. Symbolet, D(ominant) med T(onika) i bass er laget for anledningen.

mozartkadens

Naxos 8.660013-14

G. Verdi, Caro nome che il mio cor, fra Rigoletto

Det spilles fra 3. linje.

Verdi Caro nome 1mark

Naxos 8.554667

F. Schubert, Auf dem See

Schubert Auf dem See

Naxos 8.111009

R. Schumann, Seit ich ihn gesehen, fra Frauenliebe und -Leben.

Schumann Frauenliebe

Naxos 8.550445

W. A. Mozart, Sonate nr. 8, K. 310, 2. sats

Mozart Sonate 8 k 3108

Naxos 8.571251

 L. v. Beethoven, Sonate for klaver nr. 1, op. 22, 2. sats

beethoven sonate 1 op 22 2

Naxos 8.550447

W. A. Mozart, Klaversonate nr. 9 K. 311, sluttning av 1. sats

Mozart sonate 9 k311 1

Dissonanser i kadensforløpet

Når kadensen forekommer i de følgende sitater vil du høre en kromatisk forslagstone og andre dissonanser, som vil prege forløpet og tiltrekke noe oppmerksomhet. Målet er å gjenkjenne kadensen uten å gå glipp av den spenning, som ligger i disse dissonansene.  Dissonansene vil ikke figurere i analysen.

Naxos 8.571253

L. v. Beethoven, pianokonsert nr. 2, 1. sats

beethoven klaverkonsert 2 1 mark

Hyperion CDA67451/2

J. S. Bach, Sarabande fra Engelsk suite nr. 2

I dette eksempel er harmonikken preget av dissonanser og dissonansoppløsninger.

Bach engelsk suite 2 sarabande

Den transponerte kadens.

I eksempel 10 hører du kadensen først i T etterpå i parallelltonearten. I 11 og 12 legges den tonale kadens vekselvis i T og D. I eksempel 13 er kadensen utvidet over tid så de enkelte akkorder ligger til grunn for 4-takts perioder.

Hyperion CDA67451/2
Ondine ODE973-2

J. S. Bach, Sarabande fra Engelsk suite nr. 5

Lytt til en versjon for orgel:

Og en for klaver (original)

Bach engelsk suite 5 mark

Polskie Nagrania

F. Chopin, Mazurka op.33 nr. 2

Det harmoniske forløpet i dette sitatet er helt enkelt: først veksling mellom T og D, etterpå en full kadens. Du ser temaet én gang i notene, det gjentas mange ganger uten vesentlige variasjoner. Temaet som du ser på notene behandles sådan:

Tonika D dur:             Tema    Tema

Dominant, A dur         Tema    Tema

Tonika D dur:              Tema    Tema

Dette er starten på satsen. Temaet kommer naturligvis mange ganger senere.

Lytt til denne prosessen.  Og lytt til pianisten, Henryk Sztompka, i et opptak fra 1959.

Mazurka 33 2 tema

Naxos 7116

L. v. Beethoven, Klaversonate nr. 15, sats 3

beethoven sonate 15 3 mark

Naxos 8.554527

F. Chopin, Etude nr. 26.

Chopin etude

Kadens med dominantisert T

Relasjonen T – S har samme struktur som relasjonen D -TT kan være bidominant til S, og vil analyseres sådan dersom den får en klar dominantisk funksjon. Dette kan skje i dur ved å legge på en septim, i moll ved å velge durvarianten, også her eventuelt med tillagt septim. Du kan høre dette i de følgende eksempler. Den dominantiserte tonika identifiseres stadig som et kadenselement. Akkorden er i det følgende angitt både som T med septim, og som bidominant til S.

Polskie Nagrania

F. Chopin,  Mazurka op. 41 nr. 4

Kadensen er ikke markert i repetisjonene. Følg likevel prosessen. Legg merke til innføringen av septimen på T, som medfører dominantisering mot S.

Chopin Mazurka 41 4

Naxos 8.550493

Robert Schumann, fra Die Davidsbündler

Schumann davidsbundler mark

Polskie Nagrania

F. Chopin, Mazurka op 41 nr. 2

I dette eksempel brukes den dominantiserte T i en moll-sats, altså en durvariant med tillagt septim.

Mazurka op 41 nr 2

Subdominanten med kvint i bassen.

De neste tre eksempler viser en variant av den tonale kadens, hvor S brukes med tillagt sekst og kvinten i bassen. Den etterfølgende D har tersen i bass:

K5

Naxos 8.571102

W. A. Mozart, Ave verum corpus

Mozart Ave Verum

Hyperion CDA67191/2

J. S. Bach, Toccata fra Partita nr. 6

Bach Partitta 6 toccata

Hyperion CDA67451/2

J. S. Bach, Preludium X fra Das Wohltemperierte Klavier bind 1.

bach preludium X Wohltemperierte 1

Grunntonen som orgelpunkt

Nu følger enda en vanlig variant: grunntonen ligger som orgelpunkt under hele kadensen. Denne kadens likner mye på den foregående. eneste forskjell ligger i bassen til dominanten. Også i denne varianten finner vi den dominantiserte T, som blir bidominant til S.

Naxos 8.554497

Johan Svenden,  Romance for violin og orkester

Halvorsen Romance mark

Naxos 7116

L. v. Beethoven, Klaversonate nr. 15 i d-dur, 1. sats

beethoven sonate 15 1

Naxos 8.550206

 W. A. Mozart, pianokonsert i Ess-dur, K. 482

Mozart konsert k482

Naxos 8.550286

L. v. Beethoven , fiolinsonate nr. 7 op. 30 nr. 2, 1 sats

Her hører du en mollsats med orgelpunkt på grunntonen og dominantisering av T

Beethoven violinsonate 7 op 30 2


Apropos

Vi skal  i de følgende eksempler lytte til den mindre vanlige akkordfølge, hvor S følger etter D. Akkordfølgen D – S er ikke vanlig i koralharmonisering. Du kan bruke de følgende eksempler til å sette deg inn i, hva det er ved denne følgen, som ikke er ønskelig i enkelkoralstil, men som kan være meget virkningsfullt i andre sammenhenger.

Først to eksempler med en akkordfølge som tilsvarer en omvendt kadens, altså akkordfølgen T – D – S – T.

Audite CD 95635

J. Brahms, Sonntag, op. 47 nr.3

Brahms Sonntag

Naxos 8.554795

F. Schubert, Lied des gefangenen Jägers.

Schubert Lied des gefangenen jagers

Legg merke til at Brahms og Schubert i disse sitater bruker følgen T- D – S – T på samme måte. I begge tilfeller knyttes overgangen fra D til S til et skille mellom to sideorednede utsagn. Teksten understreker det i begge sitater.

Brahms: –T: das tausend schöne D: Jungfraülein / S: das tausend schöne T: Herzelein

Schubert: T: Mein Ross so müd in dem D: Stalle sich steht / S: mein Falk ist der Kapp und der T: Stange so leid

Lytt til de to sitater her:

Ondine ODE857-2

Hugo Wolf, Schlafendes Jesuskind, fra  Mörike – Lieder.

Forbindelsen D – S er i dette sitat plassert midt i en melodisk frase, hvor den absolut ikke representer noen form for avsnittsinndeling.

Hør Wolfs egen orkesterversjon

Wolf Schlafendes Jesuskind

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *