Her kan du lytte til den tonale kadens i forskjellige varianter og forskjellige sammenhenger som den kan forekomme i levende musikk. Målet er en fortrolighet med dette mønster uten at den knyttes opp til noen spesiell oppmerksomhet om detaljer eller til en spesiell selektiv lytting.
Allerførst noe om markering av kadensen i notene. Du kan gå direkte til lytteeksemplene, du kan også gå til avsnittet apropos, hvor du kan lytte til den “omvendte” kadens, akkordfølgen D – S – T.
Grunnlaget for det følgende lyttemateriale er den tonale kadens, akkordfølgen som i sin grunnform består av T S D T. Kadensen markeres i lytteeksemplene sådan:
Hovedmålet med markeringen vil være å gjøre oppmerksom på dette mønsteret. Detaljer i forekomsten som for eksempel septim på dominanten og sekst på subdominanten blir generelt ikke angitt i kadensmarkeringen, men kan når det er formålstjenlig noteres uten for kadensmarkeringen:
Utvidelser av kadensen vil kunne ignoreres eller medføre at pågjeldende symbol legges inn i kadensmarkeringen. Kadensfremmede akkorder kan ignoreres eller markeres med symbol uten den gule markeringsfarge. Målet er en markering, som skal tjene et pedagogisk sikte. Du ser de mulige markeringer her, – det avgjørende for valget vil være hva som i den konkrete situasjon vurderes som pedagogisk hensiktsmessig.
Musikksitater:
Naxos 8.660080-82
W. A. Mozart, Deh vieni alla finestra, arie fra Don Giovanni
*Tonika i den siste kadens faller først på plass på andre taktslagg. Du hører her en vanlig vending spesielt hos wienerklassikerne: Tonikas basstone innføres under en dominant, som umiddelbart etter oppløses til tonika. Kalles ofte en mozart kadens. Symbolet, D(ominant) med T(onika) i bass er laget for anledningen.
Naxos 8.660013-14
G. Verdi, Caro nome che il mio cor, fra Rigoletto
Det spilles fra 3. linje.
Naxos 8.554667
F. Schubert, Auf dem See
Naxos 8.111009
R. Schumann, Seit ich ihn gesehen, fra Frauenliebe und -Leben.
Naxos 8.550445
W. A. Mozart, Sonate nr. 8, K. 310, 2. sats
8
Naxos 8.571251
L. v. Beethoven, Sonate for klaver nr. 1, op. 22, 2. sats
Naxos 8.550447
W. A. Mozart, Klaversonate nr. 9 K. 311, sluttning av 1. sats
Dissonanser i kadensforløpet
Når kadensen forekommer i de følgende sitater vil du høre en kromatisk forslagstone og andre dissonanser, som vil prege forløpet og tiltrekke noe oppmerksomhet. Målet er å gjenkjenne kadensen uten å gå glipp av den spenning, som ligger i disse dissonansene. Dissonansene vil ikke figurere i analysen.
Naxos 8.571253
L. v. Beethoven, pianokonsert nr. 2, 1. sats
Hyperion CDA67451/2
J. S. Bach, Sarabande fra Engelsk suite nr. 2
I dette eksempel er harmonikken preget av dissonanser og dissonansoppløsninger.
Den transponerte kadens.
I eksempel 10 hører du kadensen først i T etterpå i parallelltonearten. I 11 og 12 legges den tonale kadens vekselvis i T og D. I eksempel 13 er kadensen utvidet over tid så de enkelte akkorder ligger til grunn for 4-takts perioder.
Hyperion CDA67451/2
Ondine ODE973-2
J. S. Bach, Sarabande fra Engelsk suite nr. 5
Lytt til en versjon for orgel:
Og en for klaver (original)
Polskie Nagrania
F. Chopin, Mazurka op.33 nr. 2
Det harmoniske forløpet i dette sitatet er helt enkelt: først veksling mellom T og D, etterpå en full kadens. Du ser temaet én gang i notene, det gjentas mange ganger uten vesentlige variasjoner. Temaet som du ser på notene behandles sådan:
Tonika D dur: Tema Tema
Dominant, A dur Tema Tema
Tonika D dur: Tema Tema
Dette er starten på satsen. Temaet kommer naturligvis mange ganger senere.
Lytt til denne prosessen. Og lytt til pianisten, Henryk Sztompka, i et opptak fra 1959.
Naxos 7116
L. v. Beethoven, Klaversonate nr. 15, sats 3
Naxos 8.554527
F. Chopin, Etude nr. 26.
Kadens med dominantisert T
Relasjonen T – S har samme struktur som relasjonen D -T. T kan være bidominant til S, og vil analyseres sådan dersom den får en klar dominantisk funksjon. Dette kan skje i dur ved å legge på en septim, i moll ved å velge durvarianten, også her eventuelt med tillagt septim. Du kan høre dette i de følgende eksempler. Den dominantiserte tonika identifiseres stadig som et kadenselement. Akkorden er i det følgende angitt både som T med septim, og som bidominant til S.
Polskie Nagrania
F. Chopin, Mazurka op. 41 nr. 4
Kadensen er ikke markert i repetisjonene. Følg likevel prosessen. Legg merke til innføringen av septimen på T, som medfører dominantisering mot S.
Naxos 8.550493
Robert Schumann, fra Die Davidsbündler
Polskie Nagrania
F. Chopin, Mazurka op 41 nr. 2
I dette eksempel brukes den dominantiserte T i en moll-sats, altså en durvariant med tillagt septim.
Subdominanten med kvint i bassen.
De neste tre eksempler viser en variant av den tonale kadens, hvor S brukes med tillagt sekst og kvinten i bassen. Den etterfølgende D har tersen i bass:
Naxos 8.571102
W. A. Mozart, Ave verum corpus
Hyperion CDA67191/2
J. S. Bach, Toccata fra Partita nr. 6
Hyperion CDA67451/2
J. S. Bach, Preludium X fra Das Wohltemperierte Klavier bind 1.
Grunntonen som orgelpunkt
Nu følger enda en vanlig variant: grunntonen ligger som orgelpunkt under hele kadensen. Denne kadens likner mye på den foregående. eneste forskjell ligger i bassen til dominanten. Også i denne varianten finner vi den dominantiserte T, som blir bidominant til S.
Naxos 8.554497
Johan Svenden, Romance for violin og orkester
Naxos 7116
L. v. Beethoven, Klaversonate nr. 15 i d-dur, 1. sats
Naxos 8.550206
W. A. Mozart, pianokonsert i Ess-dur, K. 482
Naxos 8.550286
L. v. Beethoven , fiolinsonate nr. 7 op. 30 nr. 2, 1 sats
Her hører du en mollsats med orgelpunkt på grunntonen og dominantisering av T
Apropos
Vi skal i de følgende eksempler lytte til den mindre vanlige akkordfølge, hvor S følger etter D. Akkordfølgen D – S er ikke vanlig i koralharmonisering. Du kan bruke de følgende eksempler til å sette deg inn i, hva det er ved denne følgen, som ikke er ønskelig i enkelkoralstil, men som kan være meget virkningsfullt i andre sammenhenger.
Først to eksempler med en akkordfølge som tilsvarer en omvendt kadens, altså akkordfølgen T – D – S – T.
Audite CD 95635
J. Brahms, Sonntag, op. 47 nr.3
Naxos 8.554795
F. Schubert, Lied des gefangenen Jägers.
Legg merke til at Brahms og Schubert i disse sitater bruker følgen T- D – S – T på samme måte. I begge tilfeller knyttes overgangen fra D til S til et skille mellom to sideorednede utsagn. Teksten understreker det i begge sitater.
Brahms: –T: das tausend schöne D: Jungfraülein / S: das tausend schöne T: Herzelein
Schubert: T: Mein Ross so müd in dem D: Stalle sich steht / S: mein Falk ist der Kapp und der T: Stange so leid
Lytt til de to sitater her:
Ondine ODE857-2
Hugo Wolf, Schlafendes Jesuskind, fra Mörike – Lieder.
Forbindelsen D – S er i dette sitat plassert midt i en melodisk frase, hvor den absolut ikke representer noen form for avsnittsinndeling.
Hør Wolfs egen orkesterversjon
