Categories

– generelt om materialet

Generelt om materialet

Klassisk harmoni er lytteøvelser som sikter mot akkordgjenkjenning uten vesentlig bruk av selektiv lytting. Målet med seriene er auditiv gjenkjenning av en konkret akkordfunksjon eller akkordrekke. De enkelte serier skal vise akkorden eller akkordfølgen i varierte omgivelser sådan at brukeren samler seg erfaringer, som hele tiden danner grunnlag for de følgende eksempler. Det er altså en prosess gjennom seriene hvor de siste både kan inneholde mindre karakteristiske varianter og forekomster, hvor oppmerksomheten kan tiltrekkes av andre musikalske elementer. Seriene er dermed tilrettelagt ut fra en forventning om at eksemplene høres i den rekkefølge som ligger i materialet.  Dette er naturligvis ikke til hinder for at materialet i en undervisningssituasjon kan brukes på andre måter.

Om analyser i noteeksemplene

Noteeksemplene er ikke gjennomanalysert men bare forsynt med analysesymboler hvor det anses for hensiktsmessig i forhold til det pedagogiske målet. Analysene er i mange tilfeller forenklet. Målet med forenklingene er å fremheve hørbare sammenhenger som ikke forutsetter de utelatte detaljer. Hovedsymbolene T, S og D kan bli benytte som betegnelser for alle akkorder innen  kategoriene tonika, subdominiant og dominant der hvor oppmerksomheten omkring detaljene ikke vurderes som vesentlige for progresjonen.  Jeg bruker i noen eksempler symbolet Dim for den forminskede septimakkord vel vitende at det er inkonsekvent å bruke en besifringsbetegnelse i en sammenheng som ellers har utgangspunkt i funksjonsanalyse. På samme måte som hovedsymbolene kan brukes både som presis angivelse og som angivelse av en gruppe akkorder vil også for eksempel vekseldominantsymbolet kunne anvendes for alle akkorder med vekseldominantfunksjon.

Om grunnlag for valg

Målet med materialet er at brukeren skal kunne samle seg erfaringer med utgangspunkt i eget øre og egen lyttemåte. Det har dermed ikke vært naturlig i særlig grad å knytte verbale lytteinstrukser til materialet. Noteeksemplene skal gjøre en nærmere analyse mulig, men analysen skal ikke være en forutsetning for bruk.

For den teoretisk interesserte er det likevel stedvis knyttet noen kommentarer til notasjon der hvor denne viser avvik fra etablerte normer.

En del av enkeltemnene har som avslutning eksempler som representerer grensetilfeller, det gjelder for eksempel den neapolitanske subdominanten og den altererte vekseldominanten. Andre serier avsluttes med eksempler på tilgrensende akkordmønstre som kan gi en ekstra erfaring til hovedemnet. Det gjelder for eksempel serien om den tonale kadens.

Et vesentlig grunnlag for prosjektet har vært imøtekommenhet fra plateselskaper. I tillegg til en rekke tillatelser til enkeltsitater fra forskjellige selskaper har Naxos gitt en generell tillatelse til sitater av opp til 30 sekunder og BIS Records har gitt tillatelse til siteringer opp til 40% av enkeltsatser. For noen få sitater gjelder det, at det er søkt om tillatelse men anda ikke foreligger svar. Disse vil kunne skiftes ut. Til ganske enkelte eksempler mangler jeg enda gode innspilninger og vil være takknemlig for forslag til eller tilgang til innspilninger.

Prosjekter er altså basert på at plateselskapene stiller eksemplene gratis til rådighet. Plateselskapene har dermed lagt grunnlaget for at materiale kan stilles gratis til rådighet for brukerne.

Materialet er ikke ferdig og blir det aldri. Det finnes mange områder innen musikkutdanning hvor studentene har bruk for tilgang til gode lytteeksempler. Nettet gir nu en mulighet for praktisk og enkel tilgang til kombinasjon av lyd og noter og tekst, som bør utnyttes. Dette er ikke et prosjekt for enkeltpersoner. Hermed altså en oppfordring til kolleger om samarbeid om videre utvikling av en eksempelbank på nettet til bruk for både studenter og andre interesserte.

Materialet vil etter hvert bli publisert også med mulighet for å velge noteeksempler med trinnanalyse.

For undertegnede skal dette ses som mitt bidrag til metodetenkning innen området auditiv akkordanalyse. Når det dreier seg om metodebruk innen andre områder av hørelærefaget viser jeg til mine lærebøker i melodilesing og rytmelesing

og til nettsiden polyrytmer.info, som inneholder arbeidsmateriale til 24 polyrytmiske etyder, Norsk Musikforlag.

031-2

Niels Eskild Johansen

Dosent ved Universitetet i Tromsø

Musikkonservatoriet

 

 

Seneste tilføyelse:

Inganno sekvens

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *