Kvintskrittsekvenser forekommer i to typer, den tonale sekvens og den reale sekvens.
Her kan du første lytte til den tonale sekvens, i avsnittet om den reale sekvens vil du få en kort teoretisk gjennomgang av teorien bak denne.
Om den tonale kvintskrittsekvens
Den tonale kvintskrittsekvens ser i c-dur sådan ut:
I eksemplet ser du en sekvens med fire sekvensledd som danner en trinnvis fallende melodisk linje.
I 2. sekvensledd benyttes 7. trinns treklang som grunnakkord. Det er denne treklangen som i alminnelig harmonisering bare brukes med ters i bass og da forklares som en dominant med kvint i bass og utelatt grunntone. Når den inngår i en sekvensstruktur aksepteres den likevel som selvstendig treklang.
Kvintskrittsekvens i c-moll:
Her finner du den forminskede treklangen i 3. sekvensledd.
En vanlig variant ser du herunder. Nå har andre hver treklang ters i bass. I de fleste eksempler nummereres sekvensleddene.
Dur:
-og moll:
I tostemmig sammenheng ses ofte disse varianter, hvor den enkelte akkord er representert med grunntone og ters:
Dur
Disse kan varieres med enkle melodiske utfyllinger, her et eksempel:
Moll:
I de ovenstående eksempler er sekvensene gjennomfør i fire ledd og ender dermed opp på tonika. I de følgende eksempler er sekvensleddene nummerert. Legg merke til at de fleste av sekvensene bare omfatter tre sekvensledd og ofte sådan at det tredje er variert. Du vil likevel høre unntak fra dette.
Musikkeksempler: tonal sekvens
Først to eksempler hvor andre hver treklang har ters i bass.
Naxos: BIS-CD-1345
J. S. Bach, Triosonate nr. 4 i e-moll BWV 528, sats 2, eksempel 1
Se på tredje sekvensledd. En gjennomføring i h-moll ville her medføre en ciss-fm. Bach velger en real variant med durtreklang på C, denne får neapolitanerfunksjon i forhold til fortsettelsen. Denne satsen består stort sett av rekker av sekvenser.
Satsen er opprinnelig skrevet for tasteinstrument, du hører en transkribert versjon:
-takk for eksemplet til Anders Eikefjord Hauge
Naxos 8.660030-31
W. A. Mozart, Der Hölle Rasche fra Tryllefløyten
De følgende eksempler har grunntone i bass i alle akkorder.
Naxos: BIS-CD-1345
J. S. Bach, Triosonate nr. 4 i e-moll BWV 528, sats 2, eksempel 2
Fra samme sats som allerførste eksempel
-takk for eksemplet til Anders Eikefjord Hauge
Naxos: 8.570090
F. Schubert, Impromptu op 90. nr 2.
Naxos: 8.555714
P. Tchaikovsky, Symfoni nr. 4, sats 2.
Kortsitat:
Naxos: 8.550434
W. A. Mozart, Pianokonsert nr. 20 i d-moll, sats 3
Kortsitat
Hyperion: CDA67306
J. S. Bach, Italiensk konsert sats 3
Hyperion: CDA67306
J. S. Bach, Italiensk konsert sats 1
Naxos: 8.550679
J. S. Bach, Invention nr 11
Naxos: 8.550119
W. A. Mozart, Symfoni nr. 38, Prag, sats 1
Dacapo 8.224065
P. Heise, Vårsang i høst
Naxos: BIS-SACD-1390
F. Chopin, Etude op. 10 nr. 1
Her hører du to sekvensserier. Serie A omfatter tre sekvensledd over to takter, det tredje leddet er avkortet og danner en overlappende overgang til serie B.
Serie B omfatter 4 sekvensledd over en takt, her er det fjerde sekvensledd avkortet.
Hele sitatet frem til nestsiste takt er en ubrutt rekke av kvintforbindelser. De to første akkorder kan i C-dur ses dom tredjedominant og vekseldominant, alle de følgende er treklanger fra c-dur skalaen med tillagt septim.
BIS-CD-1250
Heitor Villa-Lobos: Bachianas Brasileiras no. 3, sats 2
Her hører du en tonal sekvens, som skifter toneart underveis. Starter i C-dur men skifter til D-dur midt i tredje sekvensledd. I dette utsnittet hører du 7 sekvensledd med begynnelse på nummer 8. Satsen forsetter ut over det siterte med tilsvarende sekvenser etter et kort mellomspill.
– takk for dette eksemplet til Gro Shetelig.
Naxos 8.550666
S. Rachmaninov, Pianokonsert no. 3, første sats
Også i denne rekken skiftes tonart underveis. Sekvensleddene er nummerert fra 1 til 8, kunne ha vært sett som to rekker med hver fire sekvensledd. Du hører 18 akkorder i kvintavstand. Størsteparten av akkordene har tillagt septimer og/eller noner sådan at spørsmålet stor/liten beetemmes av skalaen.
Om den reale kvintskrittsekvens
Kvintskrittsekvensen er en trinnvis nedadgående sekvens. I den reale sekvens skal alle ledd være helt identiske, men altså forflyttet en sekund nedad.
Utgangspunktet kan se sådan ut, en rekke av dur-treklanger i kvintavstand. Du ser at den gjentar seg etter 6 sekvensledd.
I praksis er septimen som regel lagt til på en eller begge treklanger i hvert sekvensledd:
Septimen i en dominant oppløses som regel nedover til tersen i oppløsningsakkorden. Når dette gjentas en sekund under dannes en kromatisk skala. Sekvensen kan dermed inneholde to nedadgående kromatiske skalaer:
Musikkeksempler: real sekvens
Naxos: 8.110656-57
F. Chopin, Mazurka nr. 34 op. 56. nr. 2
Du hører tre sekvensledd, det vanligste antall. Innledes med vekseldominant og avsluttes på Tp. Holder seg dermed nær tonikaområdet.
Henryk Sztompka, Polskie Nagrania
F. Chopin, Mazurka op. 67 no. 2.
Her hører du fire sekvensledd. Vi kommer halve kvintsirkelen rundt, fra G-dur til Gess-dur på periodeavslutning. Begynner forfra med bare to sekvensledd, dermed enkelt å slutte av på hovedtonearten.
Naxos: 8.550190
L. v. Beethoven, Pianokonsert nr. 1 sats 1
Også her hører du fire sekvensledd. Beethoven har forut for sekvensen beveget seg langt bort fra hovedtonearten, sekvensen fører tilbake.
Hyperion CDA67166
R. Schumann, Pianosonate no. 2 op. 22, Rondo presto
Du hører først to sekvensrekker med tre ledd. Etterpå en sekvensrekke med fem ledd, dog sådan at overgangen mellom to og tre er variert: Ass-dur akkorden i ledd nummer to omtydes til neapolitansk subdominant, dermed holdes tonaliteten på plass.
Andre hver akkord har tillagt septim, septimen er basstone, dermed kromatikk i bassen.
Henryk Sztompka, Poskie Nagrania
F. Chopin, Mazurka op. 17 no. 1
Du hører et avvik fra mønstret mellom 2. og 3. sekvensledd. Chopin velger en forminsket treklang med septim i tritonusavstand. Dette kjenner vi fra den tonale sekvensen. Chopin holder seg dermed nær hovedtonearten. En gjennomført real sekvensering ville medføre periodeslutt i A-dur.
I de følgende eksempler kan du høre kvintskrittsekvenser med mange sekvensledd. Etter 6 sekvensledd, – 12 akkorder, kommer vi tilbake til utgangspunktet.
Hyperion CDA67750
Wilhelm Stenhammar, Pianokonsert no. 2 op. 23. sats 1.
Alle akkorder i sekvensrekken har tillagt liten septim og stor none. Nonen ligger konsekvent i overstemmen og danner i seg selv en kvintrekke. Fra 4, sekvensledd intensiveres forløpet ved at akkordfølgen skjer over bare én takt. Etter det sekventiske forløpet fortsettes kvintrekken med enda to akkorder.
– takk for dette eksemplet til Staffan Hedin.
Naxos: DOR-90122
B. Smetana, Polka nr.3 fra Tsjekkiske danse 1
Den reale sekvens medfører skift av tonalitet når den forløper over mer enn tre ledd. Du har i det foregående hørt eksempler på varieringer som forhindrer store tonale endringer. Den type tiltak er ikke nødvendige dersom sekvenseringen foregår gjennom hele kvintsirkelen. De neste to eksempler viser dette
Naxos: DOR-90122
B. Smetana, Polka nr.1 fra Tsjekkiske danse 1
Apropos
Her hører du først to eksempler på mindre typiske kvintskrittsekvenser. De har begge elementer fra både tonal og reale sekvens og frasen, som sekvenseres kan omfatte tre akkorer i kvintavstand. Til sist kan du høre kvintrekken benyttet som grunnlag for harmonisering uten at dette skjer i en sekvensering.
Naxos 8.571008
L. v. Beethoven, Fiolinkonsert sats 2
I de foregående eksempler har kvintrekken dannet grunnlag for musikalske sekvenser, hvor hvert sekvensledd er dannet over to akkorder med kvintavstand. Dette medfører en nedadgående, trinnvis sekvensering. I det neste eksempel ser du stadig en trinnvis nedadgående sekvensrekke, men sådan at det enkelte sekvensledd omfatter tre akkorder i kvintavstand, av disse gjentas den siste i variantform. Hele kvintrekken fra Fiss tilbake til G er representert.
Naxos 8.550666
S. Rachmaninov, Pianokonsert no. 3 sats 1
I denne satsen innledes sekvensrekken helt tilsvarende foregående eksempel, – frasen, som sekvenserer inneholder tre akkorder i kvintavstand. Ved gjentakelse skiftes tonekjønn. Sekvensleddene forkortes allerede fra andre ledd, innholder etter hvert kun to akkorder og forløper til sist over bare fire grunnslag hvor første sekvensledd forløper over hele seks takter. I tredje sekvensledd brukes forminsket kvint, dermed forblir hovedtonearten temmelig uforandret.
Det siste eksempel viser bruk av en kvintrekke uten at dette skjer i en sekvens.
Naxos 8.550260
F. Schubert, Impromptu op. 142 no. 3
