Mollsubdominanten kan finnes med og uten tillagt sekst, den kan både ses som et karakteristisk temaelement og en ikke uvanlig kadensvariant. Den høres sådan ut:
Musikkeksempler
Naxos: DOR-90217
J. Brahms, Klaverkvartett no. 3 op. 60, Andante
Naxos BIS-CD-92
Robert Schumann, Mit Myrten und Rosen
Naxos 8.110269
Eduardo Di Capua, O sole mio
Naxos C51177
J. Brahms, In stillerNacht
Naxos 8.501204
L. v. Beethoven, Symfoni no. 2 sats 1
Naxos: C10830
Hugo Wolf, An den Schlaf, fra Mörike Lieder
Naxos 8.550257
F. Chopin, Nocturne op. 9 no. 2
Naxos 8.550716
P. Tchaikovsky, Symfoni no. 5, sats 1
Naxos: BIS-CD-673
F. Chopin, Mazurka op. 33 no. 4
Naxos 8.557079
R. Schumann, Widmung fra Myrthen
Naxos 8.550784
R. Schumann, Papillons V, op. 2
Naxos 8.110656-57
F. Chopin, Mazurka no. 10 op. 17 no. 1
* Her ser du en tonika som gjennomgangskvartsekst i den mindre vanlige situasjon med trinnvis oppadgående bass.
Naxos 8.570233
J. Brahms, Symfoni no. 4, II
* Moll-subdominanten er på plass først etter oppløsning av en kvart og en sekst. Altså tilsynelatende en type kvart-sekst forholdning til subdominanten.
** Her forutsetter analysen som moll-subdominant at tonen d tolkes som et melodisk element uten betydning for den harmoniske funksjon.
Naxos OC740
F. Mendelssohn Bartholdy Sinfonia X
Naxos BIS-CD-281
L. v. Beethoven, Sonate no. 27 op. 90 no. 2, II
>
I de følgende eksempler hører du først vanlig subdominant etterpå mollversjonen. Når dette etterfølges av D medfører det en karakteristisk kromatisk nedgang fra 6. til 5. trinn.
Naxos: 8.110656-57
F. Chopin, Mazurka op. 7 no. 2
Naxos 8.558198-99
F. Mendelssohn Bartholdy, Psalm 42, Was betrübst du dich
Naxos 8.554663
F. Schubert, Frühlingssehnsucht fra Schwanengesang
I de følgende eksempler hører du kombinasjonen plagal kadens med subdominant i moll.
Naxos 8.557428
J. Brahms, Symfoni no.1 sats 2
Otte av siste ti takter
Naxos 8.554471
F. Schubert, Letzte Hoffnung fra Winterreise.
Naxos C10204
J. Brahms, Immer leiser wird mein Schlummer
Naxos: 8.555063
F. Mendelssohn, Pianotrio op. 49, II
Siste 10 takter.
Kortsitat:
Apropos
Naxos 8.555063
F. Mendelssohn, Pianotrio op. 49 IV
Relasjonen mellom en tonika og en mollsubdominant svarer til relasjonen mellom tonika i moll og dens durdominant. Det er altså tonaliteten som avgjør om vi oppfatter en mollsubdominant i dur eller bare en veksling mellom T og D i moll. I det følgende eksempel kan du høre denne tvetydighet. I starten av utdraget har vi en tydelig kadens i F-dur med etterfølgende veksling mellom denne og dens mollsubdominant. Frasen gjentas fra F-durs parallell, d-moll med veksling mellom denne og dens dominant, A-dur. Begynnelse av sitatet har mye tilfelles med dette Schumanneksempel
Til sist et enkelt eksempel på en dursubdominant i en mollsats:
Naxos 8.555377
A. Dvorak, Klaverkvintett op. 81, Dumka
Dursubdominanten kommer tre ganger. Andre gangen, i takt 7, er den mindre karakteristisk da den forekommer i en sekvens og videreføres som bidominant.
Lytt til en ukorrekt versjon av starten, hvor dursubdominanten er erstattet av en mollsubdominant: