Rosalie, en trinnvis oppadgående sekvens

Kvintskrittsekvensen danner med sine konsekvente oppadgående kvartsprang en nedadgående trinnvis rekke av sekvensledd. Rosalien danner en oppadgående trinnvis rekke av sekvensledd og kan ses som en type motstykke til kvintskrittsekvensen.

Navnet er hentet fra en gammel italiensks folkemelodi, Rosalia, mia cara.

Rosalien har en tonal form hvor bare toneartens egne treklanger brukes.  Nedenfor ser den tonale rosalie i C-dur i den vanligste forekomst med tre sekvensledd.

C-akkorden, d-akkorden og e-akkorden i eksemplet kan dominantiseres enten bare ved konsekvent å bruke dur-akkorder eller ved tilføyelse av septim. Vi kaller denne varianten for den dominantiserte rosalie, som har egen eksempelsamling.

Når akkordene i det oppadgående kvartsprang brukes som sekstakkorder oppstår en trinnvis bass. Denne varianten kalles også en terstrapp. Du kan lytte til den tonale rosalie med ters i bass i kvartforbindelserne.

Med dominantisering og ters i bass blir basstemmen kromatisk. Lytt til rosalie med kromatisk bass.

Først den tonale versjon med konsekvent bruk av grunnakkorder. I eksemplet er angitt akkorder, disse har følgende funksjoner: T – S / Ss – D / Ds – Ts.

Klavereks 1

 

Den tonale rosalie

Naxos, 8554676

L. v. Beethoven, Pianokonsert no. 5 sats 2

Beethoven Pianokonsert no 5 sats 2

Naxos, BIS-CD-891-92

G. F. Händel, O thou that tellest, kor fra Messias

Händel Messias O thou that tellest

Naxos 8.557871

Kreisler, tema fra Variasjoner over tema av Corelli

Kreisler Variations

Kortsitat:

 

 Hyperion CDA67306

J. S. Bach, Italiensk konsert sats 1

Bach Italiensk konsert sts 1

Naxos 8.554607

J. S. Bach, Brandenburgerkonsert no. 1

Bach Brandenburgerkonsert no 1

Hyperion CDA67741/4

J. S. Bach, Preludium 21 fra Das wohltemperiertes Klavier bind 1

Satsen innledes med en ingannosekvens. Fra takt 3 hører du en rosalie med en liten vri: i takt 4 brukes ikke tonearten c-moll men en C-dur, altså en vekseldominant i denne sammenheng.

Den dominantiserte rosalie

Akkordfølgen har stadig utgangspunkt i treklanger på tonene c – f / d – g / e – a. Alle akkorder som videreføres til overkvart er dominantiske.

Klavereks 2

 

Naxos 8.550767

A. Vivaldi, Gloria en exelcis Deo

Vivaldi Gloria in exelcis Deo

 

Lawo, Oslo Philharmonic Chamber Group

L. v. Beethoven, Klavertrio WoO 37, Adagio

Beethoven Trio WoO 37

 

Naxos 8.553113

F. Schubert, Gretchen am Spinnrade

Utgangspunktet er her C-dur (hovedtoneart a-moll). Når sekvensen starter med et dominantisert 6.-trinn vil andet sekvensledd innen tonearten være en h-akkord. Schubert velger en B-dur og sikter dermed mot målet for den følgende modulasjon, F-dur.

Schubert Gretchen am Spinnrade

Naxos 8.572221

L. v. Beethoven, Strykekvintett no. 1 op. 29, Scherzo

I de tre første sekvensledd er akkordene i kvartforbindelsene dominantisert. Sekvensledd 4 viser ikke tilsvarende dominantisering.

Beethoven Strykekvintett op 29

Naxos 8.557165

A. Corelli, Fiolinsonate op. 5 no. 3, allegro

Sitatet innledes med en tonal rosalie med ters i bass.

Akkordfølgen i første sekvens er: C – F / d – G / e – a / F – hfm / G – C. Den andre sekvens er en typisk dominantisert rosalie.

Corelli Fiolinsonate op 5 no 3 Allegro Ny

Kontinuostemmen etter Dolmetsch.

 

Naxos 8.557165

A. Corelli, Fiolinsonate op. 5 no. 1, Allegro

Corelli Fiolinsonate op 5 no 1 Allegro

Kontinuostemmen etter Dolmetsch.

Naxos 8.555921

F. Schubert, Strykekvartett no. 1, Presto

Sekvensen i denne sats er det nærmeste vi kommer til en real rosalie. I den mest typiske varianten i det foregående oppløses dominanten i siste sekvensledd til moll, her oppløses alle til dur-akkorder. Schubert skrev satsen som 13-årig. Kvartettens tonearteangivelse er “i skiftende tonearter”.

Schubert strykekvartett no 1

 

Naxos 8.550162

Beethoven, Sonate nr. 10 op. 14 nr. 2, 2. sats

Beethoven sonate 10 opus 145 no 2 andante

 

Naxos 8.554608

 J. S. Bach, Brandenburderkonsert no. 4, Allegro

Sekvensen starter ut fra e-moll. Bach dominantiserer alt og kommer dermed til H-dur, en konsekvent fortsettelse ville føre til Giss dur som dominant til ciss. Han velger en G-forstørret, som dermed fører mot C-dur. I sekvenser aksepteres detaljer, som kan være mindre anvendelige i andre sammenhenger.

Bach Brandenburgerkonsert x no 4

 

 I de følgende er det enkelte sekvensledd utvidet til å kunne omfatte akkordskift innen sekvensleddet og eventuellt en harmonisert overgang mellom sekvenleddene.
Ondine ODE 843-2

J. Brahms, Pianokvartett no. 1 op. 25, Andante con moto

Alle sekvensledd innledes med bidominant merket med * i notene.

Brahms Klaverkvintett no 1 op 25

Naxos 8.111339

L. v. Beethoven, Symfoni no. 1, 1.sats

Beethoven Symfoni no 1 sats 1

Dacapo, Naxos 6.220630

Johann Gottlieb Graun, Dobbeltkonsert i C-dur

Graun Dobbeltkonsert

 

Naxos 8.550506

J. Brahms, Pianokonsert no. 2, 4. sats

Her hører du fire sekvensledd hvorav de to siste bare omfatter siste takt av den opprinnelige sekvensledd. Sekvensen flytter seg i Ess-dur trinnvis opp til b. Bidominanten kommer først som betont sekstakkord, etterpå som grunnakkord. Vi får altså en klar understreking av den kromatiske oppgang i bass samtidig som den kraftige dominantvirkning med grunntone i bass stadig høres.

Brahms Pianokonsert no 2 sats 4

 

 Den tonale rosalie med ters i bass i kvartforbindelsene.

Den tonale rosalie med ters i bass i andre hver akkord, – akkordene med kvartrelasjon.  Akkordfølgen kalles, av forståelige grunner, sekundtrapp. Du ser den i en form som understreker likhet med parallellføring av sekstakkorder:

klavereks4

klavereks4b

 

Hyperion CDA67055

L. v. Beethoven, Adelaide

Beethoven Adelaide

Hyperion CDA66657

R. Schumann, Pianokvintett 1. sats

Schumann klaverkvintett

Naxos 8.550150

L. v. Beethoven, Sonate no. 1 op. 2 no. 1, Prestissimo

Her hører du en tilsvarende, harmonisk sekvens. Melodien viser ikke en tilsvarende sekvensering. En gjennomført tonal sekvens ville medføre en f-moll i tredje sekvensledd, Beethoven dominantiserer den. Frasen repeteres.

Beethoven sonate op 2 no 1 prestissimo

Naxos 8.550204

W. A. Mozart, Pianokonsert no. 23, sats 1

Naxos 8.550054

L. v. Beethoven, Sonate no. 17 op. 32 no. 2, 1. sats.

En gjennomført tonal sekvensering fra fiss-moll ville ha medført en giss-forminsket i andre sekvensledd. Beethoven velger en G-dur og etterfølgende A – D.

Beethoven Sonate no. 17 op. 31 no. 2

Naxos BIS-CD-430

J. Dowland, Come Again.

Doweland Come again

 

– med kromatisk bass

Den kromatiske bass oppstår når akkorden som oppløses med oppadgående kvart er en durakkord med ters i bass. Også her ses den oftest som en dominantrekke til S, D og Ts. Dermed kan første to akkorder i sekvensen være vanlig T og S, ofte ses tonika dominantisert med septim.

>

Klavereks 3

 

Naxos 8.557567

F. Schubert, Nachtstück op. 36 no. 2

Schubert Nachtstück op36 no 2

Dacapo, Naxos 6.220630

Christoph Graupner, Ouverture GWV 447

Med utgangspunkt i hovedtonearten F-dur ses her presis samme akkordfølge som i ovenstående, her har alle dominantiske akkorder tillagt septim.

Graupner Ouverture

Naxos 8.550119

W. A. Mozart, Symfoni no. 30, Presto

Mozart Symfoni no 30 presto n

Naxos 8.550158

G. F. Händel, Concerto Grosso op. 6 no. 8, Siciliana

Händel Concerto Grosso op 6 no 8 Siciliana

Apropos

Et enkelt eksempel på rosalie med septim i bass i de dominantiske akkorder.
Naxos 8.554372

L. v. Beethoven, tema fra Diabelli variasjoner.

I hvert sekvensledd repeteres akkordskiftet, siste sekvensledd påbegynnes med videreføres på annen måte.

Beethoven Diabellivariasjoner

Terstrapprosalie

Utgangspunktet er dette akkordskjema:

Klavereks 5

Polskie Nagrania

F. Chopin, Mazurka no. 20 op. 30 no. 3

Chopin Mazurka op 30 no 3

 

Polskie Nagrania

F. Chopin, Mazurka no. 19 op. 30 no 2

Overgangen mellom sekvensleddene formidles konsekvent ved alterert vekseldominant.

Sekvens T1 – T3, viser et motstykke til terstrapp-rosalien, en rekke av nedadgående kvarter og oppadgående sekunder. De danner en rekke av skuffende oppløsninger, sekvensen kalles ingannosekvens.

Chopin Mazurka op 30 no 2 t

Polskie Nagrania

F. Chopin, Mazurka op. 24 no. 4.

I denne versjonen av terstrapprosalie formidles overgangen mellom sekvensleddene av bidominant. Dermed danner harmonikken en ubrutt kvintrekke, den rekken som vanligvis medfører trinnvis nedadgående sekvens.