Kvintskrittsekvensen danner med sine konsekvente oppadgående kvartsprang en nedadgående trinnvis rekke av sekvensledd. Rosalien danner en oppadgående trinnvis rekke av sekvensledd og kan ses som en type motstykke til kvintskrittsekvensen.
Navnet er hentet fra en gammel italiensks folkemelodi, Rosalia, mia cara.
Rosalien har en tonal form hvor bare toneartens egne treklanger brukes. Nedenfor ser den tonale rosalie i C-dur i den vanligste forekomst med tre sekvensledd.
C-akkorden, d-akkorden og e-akkorden i eksemplet kan dominantiseres enten bare ved konsekvent å bruke dur-akkorder eller ved tilføyelse av septim. Vi kaller denne varianten for den dominantiserte rosalie, som har egen eksempelsamling.
Når akkordene i det oppadgående kvartsprang brukes som sekstakkorder oppstår en trinnvis bass. Denne varianten kalles også en terstrapp. Du kan lytte til den tonale rosalie med ters i bass i kvartforbindelserne.
Med dominantisering og ters i bass blir basstemmen kromatisk. Lytt til rosalie med kromatisk bass.
Først den tonale versjon med konsekvent bruk av grunnakkorder. I eksemplet er angitt akkorder, disse har følgende funksjoner: T – S / Ss – D / Ds – Ts.
Den tonale rosalie
Naxos, 8554676
L. v. Beethoven, Pianokonsert no. 5 sats 2
Naxos, BIS-CD-891-92
G. F. Händel, O thou that tellest, kor fra Messias
Naxos 8.557871
Kreisler, tema fra Variasjoner over tema av Corelli
Kortsitat:
Hyperion CDA67306
J. S. Bach, Italiensk konsert sats 1
Naxos 8.554607
J. S. Bach, Brandenburgerkonsert no. 1
Hyperion CDA67741/4
J. S. Bach, Preludium 21 fra Das wohltemperiertes Klavier bind 1
Satsen innledes med en ingannosekvens. Fra takt 3 hører du en rosalie med en liten vri: i takt 4 brukes ikke tonearten c-moll men en C-dur, altså en vekseldominant i denne sammenheng.
Den dominantiserte rosalie
Akkordfølgen har stadig utgangspunkt i treklanger på tonene c – f / d – g / e – a. Alle akkorder som videreføres til overkvart er dominantiske.
Naxos 8.550767
A. Vivaldi, Gloria en exelcis Deo
Lawo, Oslo Philharmonic Chamber Group
L. v. Beethoven, Klavertrio WoO 37, Adagio
Naxos 8.553113
F. Schubert, Gretchen am Spinnrade
Utgangspunktet er her C-dur (hovedtoneart a-moll). Når sekvensen starter med et dominantisert 6.-trinn vil andet sekvensledd innen tonearten være en h-akkord. Schubert velger en B-dur og sikter dermed mot målet for den følgende modulasjon, F-dur.
Naxos 8.572221
L. v. Beethoven, Strykekvintett no. 1 op. 29, Scherzo
I de tre første sekvensledd er akkordene i kvartforbindelsene dominantisert. Sekvensledd 4 viser ikke tilsvarende dominantisering.
Naxos 8.557165
A. Corelli, Fiolinsonate op. 5 no. 3, allegro
Sitatet innledes med en tonal rosalie med ters i bass.
Akkordfølgen i første sekvens er: C – F / d – G / e – a / F – hfm / G – C. Den andre sekvens er en typisk dominantisert rosalie.
Kontinuostemmen etter Dolmetsch.
Naxos 8.557165
A. Corelli, Fiolinsonate op. 5 no. 1, Allegro
Kontinuostemmen etter Dolmetsch.
Naxos 8.555921
F. Schubert, Strykekvartett no. 1, Presto
Sekvensen i denne sats er det nærmeste vi kommer til en real rosalie. I den mest typiske varianten i det foregående oppløses dominanten i siste sekvensledd til moll, her oppløses alle til dur-akkorder. Schubert skrev satsen som 13-årig. Kvartettens tonearteangivelse er “i skiftende tonearter”.
Naxos 8.550162
Beethoven, Sonate nr. 10 op. 14 nr. 2, 2. sats
Naxos 8.554608
J. S. Bach, Brandenburderkonsert no. 4, Allegro
Sekvensen starter ut fra e-moll. Bach dominantiserer alt og kommer dermed til H-dur, en konsekvent fortsettelse ville føre til Giss dur som dominant til ciss. Han velger en G-forstørret, som dermed fører mot C-dur. I sekvenser aksepteres detaljer, som kan være mindre anvendelige i andre sammenhenger.
I de følgende er det enkelte sekvensledd utvidet til å kunne omfatte akkordskift innen sekvensleddet og eventuellt en harmonisert overgang mellom sekvenleddene.
Ondine ODE 843-2
J. Brahms, Pianokvartett no. 1 op. 25, Andante con moto
Alle sekvensledd innledes med bidominant merket med * i notene.
Naxos 8.111339
L. v. Beethoven, Symfoni no. 1, 1.sats
Dacapo, Naxos 6.220630
Johann Gottlieb Graun, Dobbeltkonsert i C-dur
Naxos 8.550506
J. Brahms, Pianokonsert no. 2, 4. sats
Her hører du fire sekvensledd hvorav de to siste bare omfatter siste takt av den opprinnelige sekvensledd. Sekvensen flytter seg i Ess-dur trinnvis opp til b. Bidominanten kommer først som betont sekstakkord, etterpå som grunnakkord. Vi får altså en klar understreking av den kromatiske oppgang i bass samtidig som den kraftige dominantvirkning med grunntone i bass stadig høres.
Den tonale rosalie med ters i bass i kvartforbindelsene.
Den tonale rosalie med ters i bass i andre hver akkord, – akkordene med kvartrelasjon. Akkordfølgen kalles, av forståelige grunner, sekundtrapp. Du ser den i en form som understreker likhet med parallellføring av sekstakkorder:
Hyperion CDA67055
L. v. Beethoven, Adelaide
Hyperion CDA66657
R. Schumann, Pianokvintett 1. sats
Naxos 8.550150
L. v. Beethoven, Sonate no. 1 op. 2 no. 1, Prestissimo
Her hører du en tilsvarende, harmonisk sekvens. Melodien viser ikke en tilsvarende sekvensering. En gjennomført tonal sekvens ville medføre en f-moll i tredje sekvensledd, Beethoven dominantiserer den. Frasen repeteres.
Naxos 8.550204
W. A. Mozart, Pianokonsert no. 23, sats 1
Naxos 8.550054
L. v. Beethoven, Sonate no. 17 op. 32 no. 2, 1. sats.
En gjennomført tonal sekvensering fra fiss-moll ville ha medført en giss-forminsket i andre sekvensledd. Beethoven velger en G-dur og etterfølgende A – D.
Naxos BIS-CD-430
J. Dowland, Come Again.
– med kromatisk bass
Den kromatiske bass oppstår når akkorden som oppløses med oppadgående kvart er en durakkord med ters i bass. Også her ses den oftest som en dominantrekke til S, D og Ts. Dermed kan første to akkorder i sekvensen være vanlig T og S, ofte ses tonika dominantisert med septim.
>
Naxos 8.557567
F. Schubert, Nachtstück op. 36 no. 2
Dacapo, Naxos 6.220630
Christoph Graupner, Ouverture GWV 447
Med utgangspunkt i hovedtonearten F-dur ses her presis samme akkordfølge som i ovenstående, her har alle dominantiske akkorder tillagt septim.
Naxos 8.550119
W. A. Mozart, Symfoni no. 30, Presto
Naxos 8.550158
G. F. Händel, Concerto Grosso op. 6 no. 8, Siciliana
Apropos
Et enkelt eksempel på rosalie med septim i bass i de dominantiske akkorder.
Naxos 8.554372
L. v. Beethoven, tema fra Diabelli variasjoner.
I hvert sekvensledd repeteres akkordskiftet, siste sekvensledd påbegynnes med videreføres på annen måte.
Terstrapprosalie
Utgangspunktet er dette akkordskjema:
Polskie Nagrania
F. Chopin, Mazurka no. 20 op. 30 no. 3
Polskie Nagrania
F. Chopin, Mazurka no. 19 op. 30 no 2
Overgangen mellom sekvensleddene formidles konsekvent ved alterert vekseldominant.
Sekvens T1 – T3, viser et motstykke til terstrapp-rosalien, en rekke av nedadgående kvarter og oppadgående sekunder. De danner en rekke av skuffende oppløsninger, sekvensen kalles ingannosekvens.
Polskie Nagrania
F. Chopin, Mazurka op. 24 no. 4.
I denne versjonen av terstrapprosalie formidles overgangen mellom sekvensleddene av bidominant. Dermed danner harmonikken en ubrutt kvintrekke, den rekken som vanligvis medfører trinnvis nedadgående sekvens.