Om analyser i noteeksemplene<\/h3>\n
Noteeksemplene er ikke gjennomanalysert men bare forsynt med analysesymboler hvor det anses for hensiktsmessig i forhold til det pedagogiske m\u00e5let. Analysene er i mange tilfeller forenklet. M\u00e5let med forenklingene er \u00e5 fremheve\u00a0h\u00f8rbare sammenhenger som ikke forutsetter\u00a0de utelatte detaljer. Hovedsymbolene T<\/strong>, S<\/strong> og D<\/strong> kan bli benytte som betegnelser for alle akkorder innen\u00a0 kategoriene tonika, subdominiant og dominant der hvor oppmerksomheten omkring detaljene ikke vurderes som vesentlige for progresjonen.\u00a0 Jeg bruker i noen eksempler symbolet Dim<\/em> for den forminskede septimakkord vel vitende at det er inkonsekvent \u00e5 bruke en besifringsbetegnelse i en sammenheng som ellers har utgangspunkt i funksjonsanalyse. P\u00e5 samme m\u00e5te som hovedsymbolene kan brukes b\u00e5de som presis angivelse og som angivelse av en gruppe akkorder vil ogs\u00e5 for eksempel vekseldominantsymbolet kunne anvendes for alle akkorder med vekseldominantfunksjon.<\/p>\n M\u00e5let med materialet er at brukeren skal kunne samle seg erfaringer med utgangspunkt i eget \u00f8re og egen lyttem\u00e5te. Det har dermed ikke v\u00e6rt naturlig i s\u00e6rlig grad \u00e5 knytte verbale lytteinstrukser til materialet. Noteeksemplene skal gj\u00f8re en n\u00e6rmere analyse mulig, men analysen skal ikke v\u00e6re en forutsetning for bruk.<\/p>\n For den teoretisk interesserte er det likevel stedvis knyttet noen kommentarer til notasjon der hvor denne viser avvik fra etablerte normer.<\/p>\n En del av enkeltemnene har som avslutning eksempler som representerer grensetilfeller, det gjelder for eksempel den neapolitanske subdominanten og den altererte vekseldominanten. Andre serier avsluttes med eksempler p\u00e5 tilgrensende akkordm\u00f8nstre som kan gi en ekstra erfaring til hovedemnet. Det gjelder for eksempel serien om den tonale kadens.<\/p>\n Et vesentlig grunnlag for prosjektet har v\u00e6rt im\u00f8tekommenhet fra plateselskaper. I tillegg til en rekke tillatelser til enkeltsitater fra forskjellige selskaper har Naxos gitt en generell tillatelse til sitater av opp til 30 sekunder og BIS Records har gitt tillatelse til siteringer opp til 40% av enkeltsatser. For noen f\u00e5 sitater gjelder det, at det er s\u00f8kt om tillatelse men anda ikke foreligger svar. Disse vil kunne skiftes ut. Til ganske enkelte eksempler mangler jeg enda gode innspilninger og vil v\u00e6re takknemlig for forslag til eller tilgang til innspilninger.<\/p>\n Prosjekter er alts\u00e5 basert p\u00e5 at plateselskapene stiller eksemplene gratis til r\u00e5dighet. Plateselskapene har dermed lagt grunnlaget for at materiale kan stilles gratis til r\u00e5dighet for brukerne.<\/p>\n Materialet er ikke ferdig og blir det aldri. Det finnes mange omr\u00e5der innen musikkutdanning hvor studentene har bruk for tilgang til gode lytteeksempler. Nettet gir nu en mulighet for praktisk og enkel tilgang til kombinasjon av lyd og noter og tekst, som b\u00f8r utnyttes. Dette er ikke et prosjekt for enkeltpersoner. Hermed alts\u00e5 en oppfordring til kolleger om samarbeid om videre utvikling av en eksempelbank p\u00e5 nettet til bruk for b\u00e5de studenter og andre interesserte.<\/p>\n Materialet vil etter hvert bli publisert ogs\u00e5 med mulighet for \u00e5 velge noteeksempler med trinnanalyse.<\/p>\n For undertegnede skal dette ses som mitt bidrag til metodetenkning innen omr\u00e5det auditiv akkordanalyse. N\u00e5r det dreier seg om metodebruk innen andre omr\u00e5der av h\u00f8rel\u00e6refaget viser jeg til mine l\u00e6reb\u00f8ker i melodilesing og rytmelesing<\/a><\/p>\nOm grunnlag for valg<\/h3>\n
![\"031-2\"](\"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/05\/031-2.jpg\" "\\"031-2\\"")
<\/p>\n