{"id":1090,"date":"2010-09-09T08:38:58","date_gmt":"2010-09-09T06:38:58","guid":{"rendered":"http:\/\/lamp.uvett.uit.no\/musikklitteratur\/"},"modified":"2019-09-23T09:09:26","modified_gmt":"2019-09-23T07:09:26","slug":"bidominant-med-septim-i-bass","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/bidominant-med-septim-i-bass\/","title":{"rendered":"Bidominant med septim i bass"},"content":{"rendered":"

Du f\u00e5r her f\u00f8rst en generell definisjon av bidominant og en oversikt over\u00a0bidominanter med septim i bass. Om du ikke trenger den kan du g\u00e5 direkte til musikkeksemplene.<\/p>\n

Dominantfunksjonen, det spenningsforhold som du h\u00f8rer ved oppl\u00f8sning av en dominant til tonika, kan knyttes til alle toneartens treklanger.<\/p>\n

I C-dur kan dominantfunksjonen, i tillegg til tonika, knyttes til disse:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det h\u00f8res s\u00e5dan ut:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Dominanten med septim i bass oppl\u00f8ses som regel til T<\/strong> med ters i bass. Bruken av parallelltreklanger med ters i bass er mindre vanlig, det er dermed i forbindelse med D<\/strong> og S<\/strong> vi vanligvis treffer bidominanten med septim i bass.<\/p>\n

Samtlige mulige bidominanter med septim i bass ser du her:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/eks-7-b-alle.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Disse to, til D og S,\u00a0\u00a0er de vanligste:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/eks-7-b-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Musikkeksempler<\/h3>\n
<\/h5>\n
Naxos: 8.554372<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven,\u00a0 tema fra Diabellivariasjoner<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/Beethoven-diabellivariasjoner-tema1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.557076<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Marienw\u00fcrmchen, op. 79 nr. 14<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/Schumann-Marienwurmchen.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

<\/h5>\n
Naxos:\u00a0\u00a08.571258<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Sonate nr. 31, op. 110<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/beethoven-sonate-31-op-110.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

\u00a0Naxos: 8.557079<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Widmung, fra Myrten op. 25<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/Schumann-Widmung.mp3<\/a><\/audio>\n

Du h\u00f8rer lieden fra begynnelsen, to tekstfraser f\u00f8r noteeksemplet. Sitatet starter med teksten “Du meine Welt, in der ich lebe”.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.550166<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Sonate nr. 16 op. 31 nr 1<\/h4>\n

Sitatet er hentet fra begynnelsen p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen. Du h\u00f8rer en akkordf\u00f8lge helt tilsvarende den fra foreg\u00e5ende eksempel med bidominant med septim i bass og etterf\u00f8lgende bidominant med kvint i bass.\u00a0 Den sekvenseres med kvintgang fra G-dur til\u00a0\u00a0c-moll til\u00a0 F-dur til\u00a0B-dur.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/beethoven-Sonate-nr-16-op-31-nr-1-sats-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

<\/h5>\n
Naxos: Phoenix154<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Adelaide, op. 46<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/Beethoven-Adelaide.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

<\/h5>\n
Naxos: 8.550054<\/a><\/h5>\n

L. v.\u00a0 Beethoven, sonate nr. 21 op 53, Waldstein<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/Beethoven-Waldstein-sonate.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

* Innf\u00f8ringen av den andre bidominant, til S, er ikke den vanligste. Beethoven sekvenserer innledningstaktene en sekund ned til B-dur. B-dur har ikke noen veldefinert funksjon i C-dur, men sekvenser kan gi mening til mye.<\/p>\n

Bidominanten i sekvenser<\/h6>\n

Vi har inntil n\u00e5 h\u00f8rt bidominanter til\u00a0 D<\/strong>\u00a0og S<\/strong>. N\u00e5r bidominantene til D og S oppl\u00f8ses, vil basstonen oppl\u00f8ses med et nedadg\u00e5ende halvtonetrinn til tersen i en durtreklang.<\/p>\n

Legg merke til at bidominantene ofte har v\u00e6rt vesentlige elementer i et sekventisk forl\u00f8p, oftest s\u00e5dan at en frase med en karakteristisk dominant med septim i bass er\u00a0gjentatt i S<\/strong>-tonearten\u00a0med en tilsvarende karakteristisk bidominant til S<\/strong>.<\/p>\n

I de f\u00f8lgende eksempler h\u00f8rer du bidominanten med septim i bass i sekventiske forl\u00f8p som omfatter mer enn to\u00a0sekvensledd. Du vil legge merke til at komponistene ofte kan v\u00e6lge en real sekvensering s\u00e5dan at bidominantene\u00a0oppl\u00f8ses til dur-akkorder p\u00e5 steder hvor tonarten har mollakkorder. Sekvenser har en tendens til \u00e5 etablere en egen logikk. Det blir selve det sekventiske forl\u00f8pet, som er karakteristisk, og en analyse av enkeltakkorder i dette forl\u00f8pet kan v\u00e6re uhensiktsmessig.<\/p>\n

Naxos: 8.550260<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Impromptu op. 90 nr. 2<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/Schubert-Impromptu-op-90-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

* En oppl\u00f8sning av bidominanten i 2. sekvensledd kunne ha v\u00e6rt til g-molltreklangen, alts\u00e5 en Ds med ters i bass. Schubert oppl\u00f8ser den til G-dur, som kan analyseres som bidominant til Tp. Denne analyse er likvel tvilsom, jfr. den generelle kommentar til bidominanten i sekvenser.<\/p>\n

Naxos: 8.550396<\/a><\/h5>\n

J. Haydn, Kvartett op. 74 nr. 3,\u00a0 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/Haydn-kvartett-op-74-nr-3-1-sats.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Hovedtonearten i satsen er g-moll. Sitatet starter i Ass-dur. De tre sekvensledd innholder dominanter til B-dur, C-dur og D-dur. Alts\u00e5 en trinnvis oppadg\u00e5ende sekvens som f\u00f8rer frem til g-molls dominant.\u00a0 Bidominantene har utelatt grunntone, de inneholder dermed \u00a0ikke den karakteristiske sekund mellom septim og grunntone.<\/p>\n

Naxos: 8.550143<\/a><\/h5>\n

A. Dvorak, Slavisk dans op. 46. nr. 5<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/09\/Dvorak-slavisk-dans-OP-46-NR-5.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Her h\u00f8rer du f\u00f8rst en trinnvis nedadg\u00e5ende sekvens, tre bikadenser, hvor ledd 2 og 3 har bidominant med septim i bass. Det tredje sekvensledd innleder en ny og kortere sekvensrekke. Strukturen fra bidominanten viderf\u00f8res i en tonal kvintsekvensrekke, hvor intervalforholdene ikke tilsvarer bidominanten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du f\u00e5r her f\u00f8rst en generell definisjon av bidominant og en oversikt over\u00a0bidominanter med septim i bass. Om du ikke trenger den kan du g\u00e5 direkte til musikkeksemplene. Dominantfunksjonen, det spenningsforhold som du h\u00f8rer ved oppl\u00f8sning av en dominant til tonika, kan knyttes til alle toneartens treklanger. I C-dur kan dominantfunksjonen, i tillegg til tonika, […]<\/p>\n","protected":false},"author":269,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":6,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-1090","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1090","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/269"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1090"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1090\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2604,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1090\/revisions\/2604"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1090"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}