{"id":1506,"date":"2011-12-21T11:14:21","date_gmt":"2011-12-21T09:14:21","guid":{"rendered":"http:\/\/lamp.uvett.uit.no\/musikklitteratur\/"},"modified":"2019-09-23T08:46:17","modified_gmt":"2019-09-23T06:46:17","slug":"parallellf%c3%b8ring-av-akkorder","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/parallellf%c3%b8ring-av-akkorder\/","title":{"rendered":"Parallellf\u00f8ring av akkorder"},"content":{"rendered":"

De tidligste eksempler p\u00e5 parallellf\u00f8ring av akkorder finner i p\u00e5 1400-tallet. Teknikken kalles fauxbourdon (falsk bass) og hadde som vesentlig element parallelf\u00f8ring av sekstakkorder, treklanger med ters i bass.<\/p>\n

Ogs\u00e5 i klassisk sammenheng finner vi parallelf\u00f8ring av akkorder. Vi starter med noen eksempler p\u00e5 parallelf\u00f8ring av nettopp sekstakkorder. Legg merke til at parallelf\u00f8ringen medf\u00f8rer akkordf\u00f8lger, som ikke ellers er vanlige, og hvor en harmonisk analyse av enkeltakkorder ikke gir menig. Det er selve parallelf\u00f8ringen som blir grunnlag for den enkelte akkord.<\/p>\n

Parallelle sekstakkorder<\/h3>\n

Naxos: 8.505002<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Sonate op. 3 nr. 2, sats 4<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/beethoven-sonate-nr-3-op-2-nr-3-sats-4.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.553331<\/a><\/h5>\n

Max Reger, Humoreske op. 20 no. 1<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Reger-Humoreske-op-20-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Signum Records SIGCD097<\/a><\/h5>\n

Joseph Haydn, Sonate no. 59, Allegro<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2018\/11\/Haydn-Sonate-no-59-sats-1-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Signum Records SIGCD097<\/a><\/h5>\n

Joseph Haydn, Sonate no. 59, Finale<\/h4>\n

https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2018\/11\/Haydn-Sonate-nr-59-sats-3-klipp.mp3<\/a><\/audio>
\n\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Naxos: 8.550203<\/a><\/h5>\n

Mozart, Pianokonsert nr. 27, sats 2<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Mozart-Pianokonsert-nr-27-sats-1-eks-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

H\u00f8r orkesterversjon med konsekvent orgelpunkt under akkordene:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Mozart-Pianokonsert-nr-27-sats-1-eks-2.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos: 8.550190<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Pianokonsert nr. 1, sats 1<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Beethoven-klaverkonsert-nr-1-8-550190.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 9.80301<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Pianokonsert nr. 5, sats 1<\/h4>\n

Ogs\u00e5 her h\u00f8rer du parallelle sekstakkorder som konsekvent holdes innen tonearten, her ess-dur.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/beethoven-klaverkonsert-nr-5-sats-1-klipp1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.571017<\/a><\/h5>\n

J. Brahms, Pianokonsert no. 2, Allegro, eksempel 1.<\/h4>\n

Parallellf\u00f8ringen gjennomf\u00f8res f\u00f8rst i hovedtonearten B-dur, etterp\u00e5 i b-moll. Akkordene merket med * er forminskede treklanger, som har f\u00e5tt tilf\u00f8yet en ekstra tone som gj\u00f8r akkorden til dim-akkord.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Brahms-Piano-konsert-no-1-sats-1-klipp-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Brahms<\/p>\n

Naxos 8.571017<\/a><\/h5>\n

J. Brahms, Pianokonsert no. 2, Allegro, eksempel 2<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Brahms-Piano-konsert-no-1-sats-1-klipp2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Brahms<\/p>\n

 <\/p>\n

I de foreg\u00e5ende eksempler er de parallelle sekstakkorder forl\u00f8pet innen en veldefinert toneart s\u00e5dan at sekstakkorden kunne v\u00e6re dur, moll eller forminsket ut fra plasseringen i tonearten.<\/p>\n

I det f\u00f8lende eksempel h\u00f8rer du en kromatisk f\u00f8lge av sekstakkorder, som alle er i dur.<\/p>\n

Naxos: 8.550362<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Impromptu nr. 1 op. 29<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Chopin-Impromptu-nr-1-op-29.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 9.80301<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Pianokonsert nr. 5 sats 3<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du kromatisk parallellf\u00f8ring, f\u00f8rst forminskede treklanger med orgelpunkt etterp\u00e5 durtreklanger.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/beethoven-klaverkonsert-nr-5-sats-3-klipp1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

De to rekkene ser s\u00e5dan ut:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Parallelle forminskede septimakkorder<\/h3>\n
Naxos: BIS-SACD-1692<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Pianokonsert nr. 1 sats 1<\/h4>\n

Du h\u00f8rer kromatisk nedadg\u00e5ende dim-akkorder i en serie p\u00e5 fem. Se i avsnittet om den forminskede septimakkord<\/a> om akkordens flertydighet. Akkordene kan i denne sammenhengen uten problemer analyseres som dominanter i C-dur. If\u00f8lge notasjonen f\u00e5r vi disse funksjoner: DD, D, (D) til S, DD og D. Akkordf\u00f8lgen representere samtidig en kvintrekke med dim-akkorder til 1:G, 2:C, 3:F, 4:B og 5: Ess. Du kan h\u00f8re en helt identisk rekke i det f\u00f8lgende eksempel. Disse to eksempler finner du ogs\u00e5 i samlingen Den fominskede septimakkord, dim-akkorden.<\/em><\/a><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Beethoven-klaverkonsert-nr-1-par-dim-BIS.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.550204<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Pianokonsert no. 24, sats 1<\/h4>\n

Denne akkordrekke tilsvarer helt det du h\u00f8rte i det foreg\u00e5ende eksempel. Eksemplet finnes ogs\u00e5, med mer utfyllende kommentar, i samlinge Den forminskede septimakkord, dim-akkorden.<\/em><\/a><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Mozart-Piano-Concerto-No-24-1-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: OC740<\/a><\/h5>\n

Felix Mendelssohn Bartoldy, Sinfonia no.10 i h-moll<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Mendelssohn-Sinfonia-No-10-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Kortsitat: https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Mendelssohn-Sinfonia-No-10-klipp-kort.mp3<\/a><\/audio><\/p>\n

Naxos: 9.80299<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Pianokonsert no. 4, sats 2<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Beethoven-pianokonsert-no-4-sats-21.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.570237<\/a><\/h5>\n

F. Liszt, Bagatelle sans tonalit\u00e9<\/h4>\n

Det f\u00f8lgende eksempel viser en oppadg\u00e5ende kromatisk parallellf\u00f8ring av dimakkorder. Nummer fire i en s\u00e5dan rekke vil v\u00e6re identisk med nummer \u00e9n. Den opprinnelige rekke gjentas med omlegging oppad. I eksemplet er alle dimakkorder merket med * ens.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Liszt-Bagatelle-sans-tonalite-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De tidligste eksempler p\u00e5 parallellf\u00f8ring av akkorder finner i p\u00e5 1400-tallet. Teknikken kalles fauxbourdon (falsk bass) og hadde som vesentlig element parallelf\u00f8ring av sekstakkorder, treklanger med ters i bass. Ogs\u00e5 i klassisk sammenheng finner vi parallelf\u00f8ring av akkorder. Vi starter med noen eksempler p\u00e5 parallelf\u00f8ring av nettopp sekstakkorder. Legg merke til at parallelf\u00f8ringen medf\u00f8rer akkordf\u00f8lger, […]<\/p>\n","protected":false},"author":269,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":15,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-1506","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1506","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/269"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1506"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1506\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3124,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1506\/revisions\/3124"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1506"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}