{"id":1571,"date":"2011-12-30T16:22:12","date_gmt":"2011-12-30T14:22:12","guid":{"rendered":"http:\/\/lamp.uvett.uit.no\/musikklitteratur\/"},"modified":"2019-09-23T08:50:15","modified_gmt":"2019-09-23T06:50:15","slug":"kvintskrittsekvenser","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/kvintskrittsekvenser\/","title":{"rendered":"Kvintskrittsekvenser"},"content":{"rendered":"

Kvintskrittsekvenser forekommer i to typer, den tonale sekvens og den reale sekvens.<\/p>\n

Her kan du f\u00f8rste lytte til den tonale sekvens, i avsnittet om den reale sekvens vil du f\u00e5 en kort teoretisk gjennomgang av teorien bak denne.<\/p>\n

Om den tonale kvintskrittsekvens<\/h3>\n

Den tonale kvintskrittsekvens ser i c-dur s\u00e5dan ut:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

I eksemplet ser du en sekvens med fire sekvensledd som danner en trinnvis fallende melodisk linje.<\/p>\n

I 2. sekvensledd benyttes 7. trinns treklang som grunnakkord. Det er denne treklangen som i alminnelig harmonisering bare brukes med ters i bass og da forklares som en dominant med kvint i bass og utelatt grunntone. N\u00e5r den inng\u00e5r i en sekvensstruktur aksepteres den likevel som selvstendig treklang.<\/p>\n

Kvintskrittsekvens i c-moll:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Tonal-moll.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Her finner du den forminskede treklangen i 3. sekvensledd.<\/p>\n

En vanlig variant ser du herunder. N\u00e5 har andre hver treklang ters i bass. I de fleste eksempler nummereres sekvensleddene.<\/p>\n

Dur:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Tonal-dur-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

-og moll:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Tonal-moll-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

I tostemmig sammenheng ses ofte disse varianter, hvor den enkelte akkord er representert med grunntone og ters:<\/p>\n

Dur<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/mel-sekvens-dur.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Disse kan varieres med enkle melodiske utfyllinger, her et eksempel:
\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/mel-sekvens-dur-var.mp3<\/a><\/audio><\/p>\n

Moll:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/mel-sekvens-moll.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

I de ovenst\u00e5ende eksempler er sekvensene gjennomf\u00f8r i fire ledd og ender dermed opp p\u00e5 tonika. I de f\u00f8lgende eksempler er sekvensleddene nummerert. Legg merke til at de fleste av sekvensene bare omfatter tre sekvensledd og ofte s\u00e5dan at det tredje er variert. Du vil likevel h\u00f8re unntak fra dette.<\/p>\n

Musikkeksempler: tonal sekvens<\/h3>\n
F\u00f8rst to eksempler hvor andre hver treklang har ters i bass.<\/h6>\n
Naxos: BIS-CD-1345<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Triosonate nr. 4 i e-moll BWV 528, sats 2, eksempel 1<\/h4>\n

Se p\u00e5 tredje sekvensledd. En gjennomf\u00f8ring i h-moll ville her medf\u00f8re en ciss-fm. Bach velger en real variant med durtreklang p\u00e5 C, denne f\u00e5r neapolitanerfunksjon i forhold til fortsettelsen. Denne satsen best\u00e5r stort sett av rekker av sekvenser.<\/p>\n

Satsen er opprinnelig skrevet for tasteinstrument, du h\u00f8rer en transkribert versjon:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Bach-triosonate-nr-4-e-moll-BWV-528-del-1-ver-3-trans1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Bach<\/p>\n

-takk for eksemplet til Anders Eikefjord Hauge<\/p>\n

Naxos 8.660030-31<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Der H\u00f6lle Rasche fra Tryllefl\u00f8yten<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Mozart-Tryllefl\u00f8yten-Die-H\u00f6lle-kvintsekvens-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

De f\u00f8lgende eksempler har grunntone i bass i alle akkorder.<\/h6>\n
Naxos: BIS-CD-1345<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Triosonate nr. 4 i e-moll BWV 528, sats 2, eksempel 2<\/h4>\n

Fra samme sats som allerf\u00f8rste eksempel<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Bach-triosonate-nr-4-e-moll-BWV-528-del-2-ver-3-trans1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Bach<\/p>\n

-takk for eksemplet til Anders Eikefjord Hauge<\/p>\n

Naxos: 8.570090<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Impromptu op 90. nr 2.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Schubert-Impromptu-op-90-nr-21.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.555714<\/a><\/h5>\n

P. Tchaikovsky, Symfoni nr. 4, sats 2.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Tchaikovsky-symfoni-no-4-sats-2-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Tchaikovsky-Symfoni-nr-4-sats-3-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos: 8.550434<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Pianokonsert nr. 20 i d-moll, sats 3<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Mozart-klaverkonsert-i-d-moll-sats-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Kortsitat<\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Mozart-klaverkonsert-i-d-moll-sats-3-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Hyperion: CDA67306<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Italiensk konsert sats 3<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Bach-Italiensk-konsert-sats-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Hyperion: CDA67306<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Italiensk konsert sats 1<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Bach-Italiensk-konsert-sats-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.550679<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Invention nr 11<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/bach-invention-nr-11.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.550119<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Symfoni nr. 38, Prag, sats 1<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Mozart-Symfoni-nr-38-sats-1-klipp1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Dacapo 8.224065<\/a><\/h5>\n

P. Heise, V\u00e5rsang i h\u00f8st<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Heise-Vaarsang-i-host-klipp-sekvenser.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Heise<\/p>\n

 <\/p>\n

Naxos: BIS-SACD-1390<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Etude op. 10 nr. 1<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du to sekvensserier. Serie A omfatter tre sekvensledd over to takter, det tredje leddet er avkortet og danner en overlappende overgang til serie B.<\/p>\n

Serie B omfatter 4 sekvensledd over en takt, her er det fjerde sekvensledd avkortet.<\/p>\n

Hele sitatet frem til nestsiste takt er en ubrutt rekke av kvintforbindelser. De to f\u00f8rste akkorder kan i C-dur ses dom tredjedominant og vekseldominant, alle de f\u00f8lgende er treklanger fra c-dur skalaen med tillagt septim.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Chopin-Etude-Op-10-No-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

BIS-CD-1250<\/a><\/h5>\n

Heitor Villa-Lobos: Bachianas Brasileiras no. 3, sats 2<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du en tonal sekvens, som skifter toneart underveis. Starter i C-dur men skifter til D-dur midt i tredje sekvensledd. I dette utsnittet h\u00f8rer du 7 sekvensledd med begynnelse p\u00e5 nummer 8. Satsen forsetter ut over det siterte med tilsvarende sekvenser etter et kort mellomspill.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Villa-Lobos-Bachianas-Brasileiras-No-3-II-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"villa-lobos-bachianas-3-sats-2-r\"<\/p>\n

– takk for dette eksemplet til Gro Shetelig.<\/p>\n

Naxos 8.550666<\/a><\/h5>\n

S. Rachmaninov, Pianokonsert no. 3, f\u00f8rste sats<\/h4>\n

Ogs\u00e5 i denne rekken skiftes tonart underveis. Sekvensleddene er nummerert fra 1 til 8, kunne ha v\u00e6rt sett som to rekker med hver fire sekvensledd. Du h\u00f8rer 18 akkorder i kvintavstand. St\u00f8rsteparten av akkordene har tillagt septimer og\/eller noner s\u00e5dan at sp\u00f8rsm\u00e5let stor\/liten beetemmes av skalaen.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Rachmaninov-Piano-Concerto-no-3-klipp-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

Om den reale kvintskrittsekvens<\/h3>\n

Kvintskrittsekvensen er en trinnvis nedadg\u00e5ende sekvens. I den reale sekvens skal alle ledd v\u00e6re helt identiske, men alts\u00e5 forflyttet en sekund nedad.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/real11.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Utgangspunktet kan se s\u00e5dan ut, en rekke av dur-treklanger i kvintavstand. Du ser at den gjentar seg etter 6 sekvensledd.<\/p>\n

I praksis er septimen som regel lagt til p\u00e5 en eller begge treklanger i hvert sekvensledd:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/real41.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Septimen i en dominant oppl\u00f8ses som regel nedover til tersen i oppl\u00f8sningsakkorden. N\u00e5r dette gjentas en sekund under dannes en kromatisk skala. Sekvensen kan dermed inneholde to nedadg\u00e5ende kromatiske skalaer:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/real-31.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Musikkeksempler: real sekvens<\/h3>\n
Naxos: 8.110656-57<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Mazurka nr. 34 op. 56. nr. 2<\/h4>\n

Du h\u00f8rer tre sekvensledd, det vanligste antall. Innledes med vekseldominant og avsluttes p\u00e5 Tp. Holder seg dermed n\u00e6r tonikaomr\u00e5det.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Chopin-Mazurka-op-56-no-21.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Henryk Sztompka, Polskie Nagrania<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Mazurka op. 67 no. 2.<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du fire sekvensledd. Vi kommer halve kvintsirkelen rundt, fra G-dur til Gess-dur p\u00e5 periodeavslutning. Begynner forfra med bare to sekvensledd, dermed enkelt \u00e5 slutte av p\u00e5 hovedtonearten.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Chopin-Mazurka-in-G-Minor-Op-67-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"chopin-mazurka-op-67-no-2\"<\/p>\n

Naxos: 8.550190<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Pianokonsert nr. 1 sats 1<\/h4>\n

Ogs\u00e5 her h\u00f8rer du fire sekvensledd. Beethoven har forut for sekvensen beveget seg langt bort fra hovedtonearten, sekvensen f\u00f8rer tilbake.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/beethoven-pianokonsert-no-11.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Hyperion CDA67166<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Pianosonate no. 2 op. 22, Rondo presto<\/h4>\n

Du h\u00f8rer f\u00f8rst to sekvensrekker med tre ledd. Etterp\u00e5 en sekvensrekke med fem ledd, dog s\u00e5dan at overgangen mellom to og tre er variert: Ass-dur akkorden i ledd nummer to omtydes til neapolitansk subdominant, dermed holdes tonaliteten p\u00e5 plass.<\/p>\n

Andre hver akkord\u00a0 har tillagt septim, septimen er basstone, dermed kromatikk i bassen.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Schumann-pianosonate-no-2-sats-4-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"schumann-sonate-op-22-rondo-presto\"<\/p>\n

 <\/p>\n

Henryk Sztompka, Poskie Nagrania<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Mazurka op. 17 no. 1<\/h4>\n

Du h\u00f8rer et avvik fra m\u00f8nstret mellom 2. og 3. sekvensledd. Chopin velger en forminsket treklang med septim i tritonusavstand. Dette kjenner vi fra den tonale sekvensen. Chopin holder seg dermed n\u00e6r hovedtonearten. En gjennomf\u00f8rt real sekvensering ville medf\u00f8re periodeslutt i A-dur.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Chopin-Mazurka-in-B-Flat-Major-Op-17-Sztompka-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"chopin-mazurka-op-17-nr-1\"<\/p>\n

I de f\u00f8lgende eksempler kan du h\u00f8re kvintskrittsekvenser med mange sekvensledd. Etter 6 sekvensledd, – 12 akkorder, kommer vi tilbake til utgangspunktet.<\/strong><\/p>\n

Hyperion CDA67750<\/a><\/h5>\n

Wilhelm Stenhammar, Pianokonsert no. 2 op. 23.\u00a0 sats 1.<\/h4>\n

Alle akkorder i sekvensrekken har tillagt liten septim og stor none. Nonen ligger konsekvent i overstemmen og danner i seg selv en kvintrekke. Fra 4, sekvensledd intensiveres forl\u00f8pet ved at akkordf\u00f8lgen skjer over bare \u00e9n takt. Etter det sekventiske forl\u00f8pet fortsettes kvintrekken med enda to akkorder.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Stenhammar-Piano-Concerto-no-2-sats-1-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

– takk for dette eksemplet til Staffan Hedin.<\/p>\n

 <\/p>\n

Naxos: DOR-90122<\/a><\/h5>\n

B. Smetana, Polka nr.3 fra Tsjekkiske danse 1<\/h4>\n

Den reale sekvens medf\u00f8rer skift av tonalitet n\u00e5r den forl\u00f8per over mer enn tre ledd. Du har i det foreg\u00e5ende h\u00f8rt eksempler p\u00e5 varieringer som forhindrer store tonale endringer. Den type tiltak er ikke n\u00f8dvendige dersom sekvenseringen foreg\u00e5r gjennom hele kvintsirkelen. De neste to eksempler viser dette<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Smetana-Polka-31.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: DOR-90122<\/a><\/h5>\n

B. Smetana, Polka nr.1 fra Tsjekkiske danse 1<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Smetana-polka-11.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Apropos<\/h3>\n

Her h\u00f8rer du f\u00f8rst to eksempler p\u00e5 mindre typiske kvintskrittsekvenser. De har begge elementer fra b\u00e5de tonal og reale sekvens og frasen, som sekvenseres kan omfatte tre akkorer i kvintavstand. Til sist kan du h\u00f8re kvintrekken benyttet som grunnlag for harmonisering uten at dette skjer i en sekvensering.<\/p>\n

Naxos 8.571008<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Fiolinkonsert sats 2<\/h4>\n

I de foreg\u00e5ende eksempler har kvintrekken dannet grunnlag for musikalske sekvenser, hvor hvert sekvensledd er dannet over to akkorder med kvintavstand. Dette medf\u00f8rer en nedadg\u00e5ende, trinnvis sekvensering. I det neste eksempel ser du stadig en trinnvis nedadg\u00e5ende sekvensrekke, men s\u00e5dan at det enkelte sekvensledd omfatter tre akkorder i kvintavstand, av disse gjentas den siste i variantform. Hele kvintrekken fra Fiss tilbake til G er representert.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Beethoven-Fiolinkonsert-sats-2-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n

Naxos 8.550666<\/a><\/h5>\n

S. Rachmaninov, Pianokonsert no. 3 sats 1<\/h4>\n

I denne satsen innledes sekvensrekken helt tilsvarende foreg\u00e5ende eksempel, – frasen, som sekvenserer inneholder tre akkorder i kvintavstand. Ved gjentakelse skiftes tonekj\u00f8nn. Sekvensleddene forkortes allerede fra andre ledd, innholder etter hvert kun to akkorder og forl\u00f8per til sist over bare fire grunnslag hvor f\u00f8rste sekvensledd forl\u00f8per over hele seks takter. I tredje sekvensledd brukes forminsket kvint, dermed forblir hovedtonearten temmelig uforandret.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Rachmaninov-Piano-Concerto-No-3-klipp-.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

Det siste eksempel viser bruk av en kvintrekke uten at dette skjer i en sekvens.<\/p>\n

Naxos 8.550260<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Impromptu op. 142 no. 3<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Schubert-Impromptu-op-142-no-3-klipp-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kvintskrittsekvenser forekommer i to typer, den tonale sekvens og den reale sekvens. Her kan du f\u00f8rste lytte til den tonale sekvens, i avsnittet om den reale sekvens vil du f\u00e5 en kort teoretisk gjennomgang av teorien bak denne. Om den tonale kvintskrittsekvens Den tonale kvintskrittsekvens ser i c-dur s\u00e5dan ut: I eksemplet ser du en […]<\/p>\n","protected":false},"author":269,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":12,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-1571","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1571","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/269"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1571"}],"version-history":[{"count":42,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1571\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3133,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1571\/revisions\/3133"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1571"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}