{"id":174,"date":"2009-09-17T15:44:08","date_gmt":"2009-09-17T13:44:08","guid":{"rendered":"http:\/\/lamp.uvett.uit.no\/musikklitteratur\/?page_id=174"},"modified":"2019-09-23T08:38:47","modified_gmt":"2019-09-23T06:38:47","slug":"alterert-vekseldominant","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/alterert-vekseldominant\/","title":{"rendered":"Alterert vekseldominant"},"content":{"rendered":"

Her kan du gjenoppfriske teorien bak betegnelsen alterert vekseldominant. Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 direkte til musikksitatene.<\/p>\n

Betegnelsen alterert vekseldominant brukes om vekseldominant <\/span>med kvint i bass, hvor denne kvinten er senket. Du ser den her i en vanlig versjon, hvor grunntonen er utelatt.<\/p>\n

Lytt til eksemplet:<\/p>\n

\"d4\"<\/p>\n

Akkorden kaldes p\u00e5 engelsk augmented sixth chord<\/em>. Du ser den karakteristiske forst\u00f8rrete sekst mellom ass<\/em> og fiss<\/em>, -mellom den det lave 6.-trinnet og vekseldominantens ledetone.<\/p>\n

N\u00e5r den altererte vekseldominant forekommer i dur, vil den inneholde to skalafremmede toner, her tonene ass <\/em>og fiss<\/em>.<\/p>\n

I moll finnes det lave 6.trinnet i skalaen. Den altererte vekseldominant har mye felles med\u00a0\"S3\". Den f\u00f8rste forbindelse kaldes frygisk kadens. N\u00e5r 4.-trinnet h\u00e6ves og f\u00e5r ledetonefunksjon til 5.trinnet, danner dette den altererte vekseldominant:<\/p>\n

https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Eksempler-ny-2.mp3<\/a><\/audio><\/p>\n

\"m1-n\"<\/p>\n

Som det er vanlig med dominanter er akkorden ens i dur og moll.<\/p>\n

Vekseldominanten med\u00a0kvint i bass finnen vi i tre vanlige varianter:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Eksempler-ny-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"d5<\/p>\n

Legg merke til at alle har tillagt septim. Du ser f\u00f8rst versjonen med utelatt grunntone, etterp\u00e5 fireklangen med grunntone og septim, til sist utelatt grunntone og tillagt none.<\/p>\n

Alle de tre formene er vanlige i alterert form med senket kvint, alts\u00e5 her med tonen ass<\/em> i bassen:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Eksempler-ny-4.mp3<\/a><\/audio>\n

\"d6-n\"<\/p>\n

De tre varianter har f\u00e5tt navn. De kalles for henholdsvis italiensk, fransk og tysk. Det er ikke noe som tyder p\u00e5 at navnene sier noe om spesiell popularitet i forskjellige land. Det er ikke i den f\u00f8lgende progresjon lagt vekt p\u00e5 \u00e5 skille de tre fra hverandre.<\/p>\n

Legg merke til den siste. Akkordoppbyggingen har mye tilfelles med\u00a0\"D7\":<\/p>\n

\"d7-n\"<\/p>\n

– den f\u00f8rste av akkordene er alts\u00e5\u00a0\u00a0\"dd\" i C-dur mens den andre er notert som dominant i Dess-dur. Legg merke til notasjonen, -den altererte vekseldominantens\u00a0 forst\u00f8rrete sekst er i dominant septimakkorden som likten septim.<\/p>\n

Denne dobbelttydighet kan brukes til modulasjon ved at akkorden innf\u00f8res som vanlig dominant med septim men etterp\u00e5 omtydes til alterert vekseldominant. H\u00f8r i f\u00f8rste omgang denne dobbelttydighet her:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Eksempler-ny-5.mp3<\/a><\/audio>\n

Du kan h\u00f8re denne dobbelttydigeheten hos Schumann i dette eksempel.<\/a><\/p>\n

Vi har alts\u00e5 en situasjon hvor en ass-dur akkord med tillagt septim (notert som forst\u00f8rret sekst) tolkes som en type vekseldominant i c-dur, alts\u00e5 en funksjon tilsvarende D-dur med tillagt septim. Alts\u00e5 i praksis to akkorder med tritonusavstand, som tillegges samme funksjon.\u00a0 I jazzteori omtales dette som\u00a0tritonussubstitusjon<\/em>.<\/p>\n

Til sist i samlingenkan du h\u00f8re to eksempler p\u00e5 alterert dominant.<\/p>\n

Musikksitater:<\/h3>\n
Preiser Records<\/a><\/h5>\n

F. Loewe, Die Uhr<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Loewe-Die-Uhr-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Loewe<\/p>\n

Naxos 8.550204<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Pianokosert no. 23, sats 3<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-Piano-Concerto-No-24-3-dalt-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Kortsitat https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-Piano-Concerto-No-24-3-dalt-klipp-kort.mp3<\/a><\/audio><\/p>\n

 <\/p>\n

Naxos 8.550356<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Nocturne no. 20 i ciss-moll, posth<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Chopin-Nocturne-ciss-moll-posth-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Chopin<\/p>\n

 <\/p>\n

Naxos: 8.554797<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Die Liebe hat gelogen<\/em><\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-Die-Liebe-hat-gelogen-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

SN: neapolitansk subdominant.<\/a><\/p>\n

Kortsitat:<\/span> <\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-Die-Liebe-hat-gelogen-klipp-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

 <\/p>\n

Naxos: 8.554796<\/a><\/h5>\n

Schubert, Der Kreuzzug<\/em><\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-Der-Kreuzzug.mp3<\/a><\/audio>\n

Siste linje viser sitatet i C-dur. Skal lette overskueligheten.<\/p>\n

\"Schubert-dalt-kreuzzug-n\"<\/p>\n

o<\/sup>S: moll-subdominant<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-dalt-kreuzzug-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos: 8.660030-31<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Tryllefl\u00f8yten<\/em>, Introduktion<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tryllefl-dalt.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Tryllefl-dalt\"<\/p>\n

\u00a0Hyperion CDA66788<\/a><\/h5>\n

Hugo Wolf, Verborgenheit<\/em> fra M\u00f6rike Lieder
\n<\/em><\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Wolf-Verborgenheit-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Wolf<\/p>\n

Kortsitat: https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Wolf-Verborgenheit-kort.mp3<\/a><\/audio>
\n <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Naxos: 8.550287<\/a><\/h5>\n

J. Haydn: Symfoni nr. 88 i G-dur, 2. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Haydn-88.mp3<\/a><\/audio>\n

 <\/p>\n

\"Haydn-88-ny<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Haydn-88-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos: 8.557567<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Der z\u00fcrnenden Diana<\/em><\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-dalt-Diana-36-1.mp3<\/a><\/audio>\n

 <\/p>\n

\"Schubert-dalt-Diana-36-1-ny<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-dalt-Diana-36-1-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos: BIS-SACD-1569<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Ouverture til Bruden fra Messina.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-Messina-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.557668<\/a><\/h5>\n

R. Schumann: Novelletten 3<\/em>, Intermezzo<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-novel-17.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann-Novelletten-17\"<\/p>\n

*Representerer en dreining, ikke karakteristisk akkordskift.<\/p>\n

Til de teoretisk interesserte: stort sett noterer komponistene vekseldominantene s\u00e5dan at teorien bak betegnelsen stemmer. Tonene kan alts\u00e5 forst\u00e5s som vekseldominantene toner blott med en alterert kvint. Om Schumann skulle ha gjort dette skulle vekseldominanten avledes av en E-dur akkord med senket kvint, tillagt none og utelatt grunntone. Her alts\u00e5 (E) – Giss <\/em>– H <\/em>– D <\/em>og F<\/em>, hvor H <\/em>da senkes til B<\/em>. Schumann noterer ikke F <\/em>men Eiss<\/em>.<\/p>\n

Capriole CA18362<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Symfoni nr. 5, 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Beethoven-5-1.mp3<\/a><\/audio>\n

 <\/p>\n

\"Beethoven5-1\"<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/strong> <\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Beethoven-5-1-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos\u00a08.557668<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Novelletten nr. 4.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-novelletten-4.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-novelletten-4-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos\u00a08.554741<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Sehnsucht (Ach, auf dises Tales Grunden)<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-dalt-sehnsucht-89.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert-dalt-sehnsucht-89-n\"<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-dalt-sehnsucht-89-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos 8.553396<\/a><\/h5>\n

E. Grieg, I balladeton, Fra Lyriske stykker bok 8.<\/h4>\n

Her ser du f\u00f8rst to forekomster av akkorden, hvor den f\u00f8rste har karakter av alterert dominant. Den andre forekomsten viser den samme akkord, men denne gangen kan den tillegges\u00a0vekseldominantfunksjon da den medf\u00f8rer tonalt utsving mot S.<\/strong> Sist ser du den i mer vanlige omgivelser, som vekseldominant.<\/p>\n

Tredje kortsitat: Umiddelbart f\u00f8r vekseldominanten ser du 3D: en tredje-dominant, som alts\u00e5 er dominant til vekseldominanten. Relasjonen fra 3D til vekseldominanten er, n\u00e5r en ser bort fra notasjonen, den samme som relasjonen mellom vekseldominanten og D. Med en liten endring i notasjonen er akkordf\u00f8lgen: A7<\/em> – Ass7<\/em> – G7<\/em>. Du ser her et eksempel p\u00e5, at durseptimakkorder kan parallellf\u00f8res kromatisk nedover s\u00e5 det kan oppfattes som, og analyseres som, en f\u00f8lge av dominanter. 3D-n skiller seg ikke klart ut fra den altererte vekseldominant.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Grieg-lyriske-ballade-utsnit.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Grieg-lyriske-ballade-utsnit-ny<\/p>\n

Kortsitat 1:<\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Grieg-lyriske-ddalt-kort1.mp3<\/a><\/audio>\n

Kortsitat 2:<\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Grieg-lyriske-ddalt-kort2.mp3<\/a><\/audio>\n

Kortsitat 3:<\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Grieg-lyriske-ddalt-kort3.mp3<\/a><\/audio>\n

Den kvintaltererte dominant kan alts\u00e5 ogs\u00e5 forekomme uten vekseldominantfunksjon. Lytt til et eksempel her.<\/p>\n

Naxos\u00a08.550493<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Die Davidsb\u00fcndler<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schuman-Davidsbundler-dalt.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann-davidsb-dalt-ny<\/p>\n

Naxos 8.660030-31<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, “Ach, ich f\u00fchl’s”, arie fra tryllefl\u00f8yten<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tryllefl-17-nydalt.mp3<\/a><\/audio>\n

\"tryllefl-17<\/p>\n

Capriole\u00a0CA15627<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Klverkonsert nr. 3, 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Beethoven-3-klaverkoncert-1-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven-3kl-1-dalt1\"<\/p>\n

Capriole\u00a0CA15627<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Klaverkonsert nr. 3, 1 sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/beethoven-3-klaverkoncert-1-korteksempel.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven-3-klaverkoncert-1-korteksempel\"<\/p>\n

Capriole\u00a0CA15627<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Klaverkonsert nr. 3, Rondo<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Beethoven-3-klaverkoncert-rondo2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven-3-klaverkoncert-rondo-2\"<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Beethoven-3-klaverkoncert-rondo2-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos\u00a08.553096<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Symfoni nr. 9, 2. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/schubert-symf-9-2-dalt.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert-symf9-2-dalt\"<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/schubert-symf-9-2-dalt-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Hyperion CDJ33014<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Memnon<\/h4>\n

Spilles fra siste takt f\u00f8rste linje.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-Memnon-klipp-n.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Naxos 8.572378<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Die beiden Grenadiere<\/h4>\n

I dette eksemplet h\u00f8rer du den altererte vekseldominant i en serie forekomster, som i starten har karakter av sekvens. De er analysert i relasjon til\u00a0 skiftende tonaliteter, f\u00f8rst parallelltonearten B-dur, s\u00e5 sekventisk ned til Ass-dur. Dominanten til Ass-dur, Ess-dur akkorden, er senere utgangspunkt for vekseldominant til hovedtonearten g-moll.<\/p>\n

Det spilles fra andre linje.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-Die-beiden-Grenadiere-eks-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann<\/p>\n

I den siste passage i g-moll h\u00f8rer du f\u00f8rst den ualtererte senere den alterete versjon:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schuman-Die-beiden-Grenadier-eks-2-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

I de siste tre eksempler i denne delen h\u00f8rer du satser som innledes med den altererte vekseldominant.<\/h6>\n
Naxos 8.550849<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, vals fra Albumbl\u00e4tter op. 124<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-Albumblatter-vals-klipp-Kopi.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann<\/p>\n

Sn i takt 12: neapolitansk subdominant<\/a>.<\/p>\n

Naxos 8.557075<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Am leuchtenden Sommermorgen, fra Dichterliebe<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-Am-leuchtenden-Sommermorgen-klipp-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann<\/p>\n

Legg merke til notasjonen av den altererte vekseldominant: Schumann noterer ciss<\/em> hvor den vanligste notasjonen, – ogs\u00e5 hos Schumann, vil v\u00e6re dess<\/em>. N\u00e5r den forekommer siste gangen i satsen, takt 19, skriver Schumann dess.<\/em><\/p>\n

I det neste utdraget ser du den samme akkorden, f\u00f8rst som bidominant septimakkord etterp\u00e5 som alterert vekseldominant. Notasjonen er komplisert noe av tonearten, Schumann kunne ha valgt en Gess-dur septimakkord, dermed ville likheten med den altererte akkorden v\u00e6re klarere, han velger Fiss-dur.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-Am-leuchtenden-Sommermorgen-klipp-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann<\/p>\n

Kortsitat, de to akkorder med oppl\u00f8sning umiddelbart etter hverandre:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-Am-leuchtenden-Sommermorgen-klipp-3.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos: 8.550608<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Manfred Ouverture<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-Manfred.mp3<\/a><\/audio>\n

Sitat fra takt 2.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

\n

Apropos<\/h3>\n

Modulasjoner med alterert vekseldominant.<\/strong><\/p>\n

Den altererte vekseldominants likhet med en D7 <\/sup>kan brukes i modulasjoner.<\/p>\n

Hyperion W912_33030<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Einsamkeit fra Winterreise<\/h4>\n

Her omtydes dominanten i den eksisterende toneart, her B-dur, til alterert vekseldominant. Dette skjer ved enharmonisk omtydning av septimen ess<\/em> til diss<\/em>.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-Einsamheit-fra-Winterreise-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

 <\/p>\n

I de f\u00f8lgende eksempler\u00a0 moduleres til Dp, alts\u00e5 tonearten p\u00e5 hovedtoneartens 3. trinn. Det skjer enkelt ved \u00e5 legge en septim\/forst\u00f8rret sekst p\u00e5 tonika. Tonika vil da vanligvis f\u00e5 bidominantfunksjon mot subdominanten. Her videref\u00f8res den som alterert vekseldominant til dominant og etterf\u00f8lgende tonika i Dp.<\/p>\n

Naxos: 8.571104<\/a><\/h5>\n

P. Tchaikovsky, Vals op. 39 nr. 9<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tchaikovsky-vals-op-39-nr-9.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.503157<\/a><\/h5>\n

Adolphe Adam, Cantique de Noel.<\/h4>\n

Nederste notelinje er en transponering til ass-dur. den skal du bruke til sammenligning med det f\u00f8lgende beethoven-sitat.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/HolyNight-dalt.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Holy-night-fargekode\"<\/p>\n

I de f\u00f8lgende tre eksempler moduleres ogs\u00e5 til toneartens 3. trinn, men i begge tilfeller til varianttonearten p\u00e5 3.-trinnet.<\/p>\n

Hos Beethoven moduleres fra Ass-dur til C-dur, hos Schubert fra Ess-dur til G-dur.<\/p>\n

Capriole\u00a0CA18362<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Symfoni nr. 5, 2. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Dalt-beethoven5-22.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven5-2-ny<\/p>\n

-legg merke til notasjonen. Tonen gess i takt 27 og 28 omtydes i takt 29 til fiss. Den skal n\u00e5 v\u00e6re ledetone til g. If\u00f8lge tankegangen bak betegnelsen alterert vekseldominant skal utgangspunktet v\u00e6re vekseldominanten D-dur, her finner du tonen fiss som ters, – den kan alts\u00e5 naturlig nokk ikke noteres som gess.<\/p>\n

Naxos: 8.570118<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Sonate i C-dur, D. 840, Moderato<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-sonate-i-C-dur-d-840-klipp-no-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Bemerk: Som regel noteres den altererte vekseldominant med forst\u00f8rret sekst. I Beethovens 5. symfoni, eksempel 24,\u00a0 omtydes den lille septim til forst\u00f8rret sekst umiddelbart f\u00f8r den oppl\u00f8ses som alterert vekseldominant. Schubert gj\u00f8r ikke det i denne sats, – han noterer akkorden med liten septim helt frem til oppl\u00f8sningen. I det f\u00f8lgende eksempel bruker Schubert den mer vanlige notasjon med forst\u00f8rret sekst.<\/p>\n

Naxos: 8.554664<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Die Neugierige fra M\u00fcllerlieder.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-Neugierige-fra-Mullerlieder-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Grensetilfeller<\/h3>\n

Vi har tidligere sett p\u00e5 de forskjellige typer av alterert vekseldominant. Feller for dem alle har v\u00e6rt at de inkluderer toneartens h\u00f8ye 4.-trinn, alts\u00e5 ledetonen til dominanten. Vanligvis vil en ledetone v\u00e6re en vesentlig forutseting for \u00e5 tillegge en akkord dominantfunksjon.<\/p>\n

Om vi g\u00e5r inn p\u00e5 tanken om eksistensen av en dominantens tritonussubstitutt, som alts\u00e5 defineres som en akkord i tritonusavstand som i noen sammenhenger kan erstatte dominanten, kan det v\u00e6re naturlig \u00e5 sp\u00f8rre om akkorden p\u00e5 det senkede 6.-trinnnet kan tillegges vekseldominantfunksjon ogs\u00e5 n\u00e5r den bare representeres ved en durtreklang. Gjenkjenner du en vekseldominantfunksjon i dette sitatet?<\/p>\n

Dominique Charras, Antes Edition, BM31.9029<\/a><\/h5>\n

A. Dvorak, Sig\u00f8ynerlieder<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Dvorak-3-dalt.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Dvorak-dalt-m\"<\/p>\n

Hos Heise innf\u00f8res durtreklangen p\u00e5 6-trinnet uten det karakteristiske h\u00f8ye 4-trinnet. Dette kommer i sangstemmen sist i takten. Akkorden kommer her med ters i bass.<\/p>\n

Dacapo 8.224065<\/a><\/h5>\n

P. Heise, V\u00e5rsang i h\u00f8st<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Heise-Vaarsang-i-host-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"V\u00e5rsang<\/p>\n

Alterert dominant<\/h3>\n

Den altererte vekseldominant er karakterisert ved den forst\u00f8rte sekst, som dermed skiller den fra dominant med septim. Den forst\u00f8rte sekst og den lille septim er enharmoniske intervaller. En tilsvarende akkord kan ogs\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 dominantens plass. Her kan du h\u00f8re to eksempler p\u00e5 alterert dominant.<\/p>\n

Signum Records\u00a0 D SIGCD443<\/a><\/h5>\n

J. Brahms, Unbewegte laue Luft, fra op. 57.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Brahms-Unbewegte-laue-Luft-klipp-aud.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Hyperion Records CDA68131<\/a><\/h5>\n

L.v.Beethoven, Pianosonate no.9 op. 14 no.1, Allegro<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Beethoven-Pianosonate-no-9-op-14-no-1-klipp-aud.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Hyperion Records DCDA67864<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Kvintett for strykere, sats 4.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2018\/10\/Schubert-String-Quintat-sats-4-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Takk for dette eksempel til J\u00f8rgen Mortensen<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her kan du gjenoppfriske teorien bak betegnelsen alterert vekseldominant. Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 direkte til musikksitatene. Betegnelsen alterert vekseldominant brukes om vekseldominant med kvint i bass, hvor denne kvinten er senket. Du ser den her i en vanlig versjon, hvor grunntonen er utelatt. Lytt til eksemplet: Akkorden kaldes p\u00e5 engelsk augmented sixth chord. Du ser […]<\/p>\n","protected":false},"author":269,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":10,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-174","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/174","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/269"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=174"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/174\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3130,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/174\/revisions\/3130"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=174"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}