<\/p>\n
Kvintskrittsekvensen danner med sine konsekvente oppadg\u00e5ende kvartsprang en nedadg\u00e5ende<\/em> trinnvis rekke av sekvensledd. Rosalien<\/em> danner en oppadg\u00e5ende trinnvis rekke av sekvensledd<\/strong> og kan ses som en type motstykke til kvintskrittsekvensen<\/a>.<\/p>\n Navnet er hentet fra en gammel italiensks folkemelodi, Rosalia, mia cara<\/em>.<\/p>\n Rosalien har en tonal form hvor bare toneartens egne treklanger brukes.\u00a0 Nedenfor ser den tonale rosalie i C-dur i den vanligste forekomst med tre sekvensledd.<\/p>\n C-akkorden, d-akkorden og e-akkorden i eksemplet kan dominantiseres enten bare ved konsekvent \u00e5 bruke dur-akkorder eller ved tilf\u00f8yelse av septim. Vi kaller denne varianten for den dominantiserte rosalie,<\/a> som har egen eksempelsamling.<\/p>\n N\u00e5r akkordene i det oppadg\u00e5ende kvartsprang brukes som sekstakkorder oppst\u00e5r en trinnvis bass. Denne varianten kalles ogs\u00e5 en terstrapp. Du kan lytte til den tonale rosalie med ters i bass i kvartforbindelserne.<\/a><\/p>\n Med dominantisering og ters i bass blir basstemmen kromatisk. Lytt til rosalie med kromatisk bass.<\/a><\/p>\n F\u00f8rst den tonale versjon med konsekvent bruk av grunnakkorder. I eksemplet er angitt akkorder, disse har f\u00f8lgende funksjoner: T – S<\/strong> \/ Ss – D<\/strong> \/ Ds – Ts<\/strong>.<\/p>\n