{"id":243,"date":"2009-09-28T10:45:29","date_gmt":"2009-09-28T08:45:29","guid":{"rendered":"http:\/\/lamp.uvett.uit.no\/musikklitteratur\/?page_id=243"},"modified":"2023-11-16T21:22:20","modified_gmt":"2023-11-16T20:22:20","slug":"den-tonale-kadens","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/den-tonale-kadens\/","title":{"rendered":"Den tonale kadens"},"content":{"rendered":"

Her kan du lytte til den tonale\u00a0kadens i forskjellige varianter og forskjellige sammenhenger som den kan forekomme i levende musikk. M\u00e5let er en fortrolighet med dette m\u00f8nster uten at den knyttes opp til noen spesiell oppmerksomhet om detaljer eller til en spesiell selektiv lytting.<\/p>\n

Allerf\u00f8rst noe om markering av kadensen i notene. Du kan g\u00e5 direkte til lytteeksemplene, du kan ogs\u00e5 g\u00e5 til avsnittet apropos, hvor du kan lytte til den “omvendte” kadens, akkordf\u00f8lgen D – S – T<\/strong>.<\/p>\n

Grunnlaget for det f\u00f8lgende lyttemateriale er den tonale kadens, akkordf\u00f8lgen som i sin grunnform best\u00e5r av T S D T<\/strong>. Kadensen markeres i lytteeksemplene s\u00e5dan:<\/p>\n

\"Kad1\"<\/p>\n

Hovedm\u00e5let med markeringen vil v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 dette m\u00f8nsteret. Detaljer i forekomsten som for eksempel septim p\u00e5 dominanten og sekst p\u00e5 subdominanten blir generelt ikke angitt i kadensmarkeringen, men kan n\u00e5r det er form\u00e5lstjenlig noteres uten for kadensmarkeringen:<\/p>\n

\"kad2\"<\/p>\n

Utvidelser av kadensen vil kunne ignoreres eller medf\u00f8re at p\u00e5gjeldende symbol legges inn i kadensmarkeringen. Kadensfremmede akkorder kan ignoreres eller markeres med symbol uten den gule markeringsfarge. M\u00e5let er en markering, som skal tjene et pedagogisk sikte. Du ser de mulige markeringer her, – det avgj\u00f8rende for valget vil v\u00e6re hva som i den konkrete situasjon vurderes som pedagogisk hensiktsmessig.<\/p>\n

\"kad3\"<\/p>\n

Musikksitater:<\/h3>\n
Naxos 8.660080-82<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Deh vieni alla finestra, arie fra Don Giovanni<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-Don-juan-Deh-vieni-alla-finestra.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Don<\/p>\n

*Tonika i den siste kadens faller f\u00f8rst p\u00e5 plass p\u00e5 andre taktslagg. Du h\u00f8rer\u00a0her en vanlig\u00a0vending spesielt hos wienerklassikerne: Tonikas basstone innf\u00f8res under\u00a0en dominant, som umiddelbart etter oppl\u00f8ses til tonika.\u00a0Kalles ofte en mozart kadens. Symbolet, D<\/strong>(ominant) med T<\/strong>(onika) i bass er laget for anledningen.<\/p>\n

\"mozartkadens\"<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Kad1.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos 8.660013-14<\/a><\/h5>\n

G. Verdi, Caro nome che il mio cor, fra Rigoletto<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/verdi-Caro-nome-fra-Rigoletto-klipp-e.mp3<\/a><\/audio>\n

Det spilles fra 3. linje.<\/p>\n

\"Verdi<\/p>\n

Naxos 8.554667<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Auf dem See<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-Auf-dem-See-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Naxos\u00a08.111009<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Seit ich ihn gesehen, fra Frauenliebe und -Leben.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Frauenliebe-Ferrier.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann<\/p>\n

Naxos 8.550445<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Sonate nr. 8, K. 310, 2. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-sonate-8-2-kadens.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mozart8<\/p>\n

Naxos 8.571251<\/a><\/h5>\n

\u00a0L. v. Beethoven, Sonate for klaver nr. 1, op. 22, 2. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Beethoven-sonate-1-op-2-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven<\/p>\n

Naxos\u00a08.550447<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Klaversonate nr. 9 K. 311, sluttning av 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-sonate-9-1-slutt.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mozart<\/p>\n

Dissonanser i kadensforl\u00f8pet<\/h6>\n

N\u00e5r kadensen forekommer i de f\u00f8lgende sitater vil du h\u00f8re en kromatisk forslagstone og andre dissonanser, som vil prege forl\u00f8pet og tiltrekke noe oppmerksomhet. M\u00e5let er \u00e5 gjenkjenne kadensen uten \u00e5 g\u00e5 glipp av den spenning, som ligger i disse dissonansene.\u00a0 Dissonansene vil ikke figurere i analysen.<\/p>\n

Naxos\u00a08.571253<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, pianokonsert nr. 2, 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Beethoven-klaverkonsert-2-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven<\/p>\n

Hyperion CDA67451\/2 <\/span><\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Sarabande fra Engelsk suite\u00a0nr. 2<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/engelsk-suite-2-sarabande.mp3<\/a><\/audio>\n

I dette eksempel er harmonikken preget av dissonanser og dissonansoppl\u00f8sninger.<\/p>\n

\"Bach<\/p>\n

Den transponerte kadens.<\/h6>\n

I eksempel 10 h\u00f8rer du kadensen f\u00f8rst i T<\/strong> etterp\u00e5 i parallelltonearten. I 11\u00a0og 12 legges den tonale kadens vekselvis i T<\/strong> og D<\/strong>. I eksempel 13 er kadensen utvidet over tid s\u00e5 de enkelte akkorder ligger til grunn for 4-takts perioder.<\/p>\n

Hyperion CDA67451\/2<\/a> <\/span><\/h5>\n
Ondine ODE973-2<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Sarabande fra Engelsk suite nr. 5<\/h4>\n

Lytt til en versjon for orgel:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Bach-sarabande-eng-suite-5-orgel.mp3<\/a><\/audio>\n

Og en for klaver (original)<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Bach-enghelsk-suite-5-sarabande.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Bach<\/p>\n

Polskie Nagrania<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Mazurka op.33 nr. 2<\/h4>\n

Det harmoniske forl\u00f8pet i dette sitatet er helt enkelt: f\u00f8rst veksling mellom T og D, etterp\u00e5 en full kadens. Du ser temaet \u00e9n gang i notene, det gjentas mange ganger uten vesentlige variasjoner. Temaet som du ser p\u00e5 notene\u00a0behandles s\u00e5dan:<\/p>\n

Tonika D dur:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Tema\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Tema<\/strong><\/p>\n

Dominant, A dur\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Tema\u00a0\u00a0\u00a0 Tema<\/strong><\/p>\n

Tonika D dur:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Tema\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Tema<\/strong><\/p>\n

Dette er starten p\u00e5 satsen. Temaet kommer naturligvis\u00a0mange ganger senere.<\/p>\n

Lytt til denne prosessen.\u00a0 Og lytt til pianisten, Henryk Sztompka, i et opptak fra 1959.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mazurka-33-2-Sztompka.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mazurka<\/p>\n

Naxos\u00a07116<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Klaversonate nr. 15, sats 3<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/beethoven-sonate-no-15-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven<\/p>\n

Naxos\u00a08.554527<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Etude nr. 26.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Chopin-Etude-nr-26.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Chopin<\/p>\n

Kadens med dominantisert T<\/h6>\n

Relasjonen T – S <\/strong>har samme struktur som relasjonen D -T<\/strong>.\u00a0 T<\/strong> kan v\u00e6re bidominant til S<\/strong>, og vil analyseres s\u00e5dan dersom den f\u00e5r en klar dominantisk funksjon. Dette kan skje i dur ved \u00e5 legge p\u00e5 en septim, i moll ved \u00e5 velge durvarianten, ogs\u00e5 her eventuelt med tillagt septim. Du kan h\u00f8re dette i de f\u00f8lgende eksempler. Den dominantiserte tonika identifiseres stadig som et kadenselement. Akkorden er\u00a0i det f\u00f8lgende angitt b\u00e5de som T<\/strong> med septim, og som bidominant til\u00a0S<\/strong>.<\/p>\n

Polskie Nagrania<\/a><\/h5>\n

F. Chopin,\u00a0 Mazurka op. 41 nr. 4<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Chopin-Mazurka-Op-41-no-4-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

Kadensen er ikke markert i repetisjonene. F\u00f8lg likevel prosessen. Legg merke til innf\u00f8ringen av septimen p\u00e5 T<\/strong>, som medf\u00f8rer dominantisering mot S<\/strong>.<\/p>\n

\"Chopin<\/p>\n

Naxos\u00a08.550493<\/a><\/h5>\n

Robert Schumann, fra Die Davidsb\u00fcndler<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-Davidsbundler.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann<\/p>\n

Polskie Nagrania<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Mazurka op 41 nr. 2<\/h4>\n

I dette eksempel brukes den dominantiserte T<\/strong> i en moll-sats, alts\u00e5 en durvariant med tillagt septim.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mazurka-41-2-Sztompka.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mazurka<\/p>\n

Subdominanten med kvint i bassen.<\/h6>\n

De neste tre eksempler viser en variant av den tonale kadens, hvor S<\/strong> brukes med tillagt sekst og kvinten<\/em> i bassen. Den etterf\u00f8lgende D<\/strong> har\u00a0tersen i bass:<\/p>\n

\"K5\"<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/kad-eks2.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos\u00a08.571102<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Ave verum corpus<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-Ave-derum-corpus.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mozart<\/p>\n

Hyperion CDA67191\/2<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Toccata fra Partita nr. 6<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Bach-Toccata-partita-nr-6.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Bach<\/p>\n

Hyperion CDA67451\/2<\/a> <\/span><\/h5>\n

J. S. Bach, Preludium X fra Das Wohltemperierte Klavier bind 1.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Bach-Preludium-x-Hewit.mp3<\/a><\/audio>\n

\"bach<\/p>\n

Grunntonen som orgelpunkt<\/h6>\n

Nu f\u00f8lger enda en vanlig variant: grunntonen\u00a0ligger som orgelpunkt under hele kadensen. Denne kadens likner mye p\u00e5 den foreg\u00e5ende. eneste forskjell ligger i bassen til dominanten. Ogs\u00e5 i denne varianten finner vi den dominantiserte T<\/strong>, som blir bidominant til S<\/strong>.<\/p>\n

Naxos\u00a08.554497<\/a><\/h5>\n

Johan Svenden,\u00a0 Romance for violin og orkester<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Halvorsen-Ramance.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Halvorsen<\/p>\n

Naxos\u00a07116<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Klaversonate nr. 15 i d-dur, 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/beethoven-sonate-no-15-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven<\/p>\n

Naxos 8.550206<\/a><\/h5>\n

\u00a0W. A. Mozart, pianokonsert i Ess-dur, K. 482<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-klaverkoncert-ess-dur-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mozart<\/p>\n

Naxos\u00a08.550286<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven , fiolinsonate nr. 7 op. 30 nr. 2, 1 sats<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du en mollsats<\/em> med orgelpunkt p\u00e5 grunntonen og dominantisering av T<\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/beethoven-violinson-7-30-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n

\n

Apropos<\/h3>\n

Vi skal \u00a0i de f\u00f8lgende eksempler lytte til den mindre vanlige akkordf\u00f8lge, hvor S<\/strong> f\u00f8lger etter D<\/strong>. Akkordf\u00f8lgen D – S <\/strong>er ikke vanlig i koralharmonisering. Du kan bruke de f\u00f8lgende eksempler til \u00e5 sette deg inn i, hva det er ved denne f\u00f8lgen, som ikke er \u00f8nskelig i enkelkoralstil, men som kan v\u00e6re meget virkningsfullt i andre sammenhenger.<\/p>\n

F\u00f8rst to eksempler med en akkordf\u00f8lge som tilsvarer en omvendt kadens, alts\u00e5 akkordf\u00f8lgen T – D – S – T.<\/strong><\/p>\n

Audite CD 95635<\/a><\/h5>\n

J. Brahms, Sonntag, op. 47 nr.3<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Brahms-Sonntag-klipp-B.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Brahms<\/p>\n

Naxos\u00a08.554795<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Lied des gefangenen J\u00e4gers.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-Lied-des-gefangene-jagers.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Legg merke til at Brahms og Schubert i disse sitater bruker f\u00f8lgen T- D – S\u00a0– T <\/strong>p\u00e5 samme m\u00e5te. I begge tilfeller knyttes overgangen fra D<\/strong> til S<\/strong> til et skille mellom to sideorednede utsagn. Teksten understreker det i begge sitater.<\/p>\n

Brahms: –T:<\/strong> das tausend sch\u00f6ne D:<\/strong> Jungfra\u00fclein \/ S:<\/strong> das tausend sch\u00f6ne T:<\/strong> Herzelein<\/p>\n

Schubert: T:<\/strong> Mein Ross so m\u00fcd in dem D:<\/strong> Stalle sich steht \/ S:<\/strong> mein Falk ist der Kapp und der T:<\/strong> Stange so leid<\/p>\n

Lytt til de to\u00a0sitater her:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Brahms-Schubert-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

Ondine ODE857-2<\/a><\/h5>\n

Hugo Wolf, Schlafendes Jesuskind, fra\u00a0 M\u00f6rike – Lieder.<\/h4>\n

Forbindelsen D – S<\/strong> er i dette sitat plassert midt i en melodisk frase, hvor den absolut ikke representer noen form for avsnittsinndeling.<\/p>\n

H\u00f8r Wolfs egen orkesterversjon<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2018\/03\/Wolf-Morike-Lieder-25-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Wolf<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her kan du lytte til den tonale\u00a0kadens i forskjellige varianter og forskjellige sammenhenger som den kan forekomme i levende musikk. M\u00e5let er en fortrolighet med dette m\u00f8nster uten at den knyttes opp til noen spesiell oppmerksomhet om detaljer eller til en spesiell selektiv lytting. Allerf\u00f8rst noe om markering av kadensen i notene. Du kan g\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":269,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":2,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-243","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/243","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/269"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=243"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/243\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3184,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/243\/revisions\/3184"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=243"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}