<\/p>\n
Den forminskede septimakkord er oppbygget av en rekke ens intervaller, sm\u00e5 terser. Akkorden betraktes som en dominant med tillagt septim og liten none og utelatt grunntone. N\u00e5r grunntonen utelates kan den enkelte akkordtones funksjon ikke mer ses av akkordens struktur. Likevel vil \u00e9n tone vil ha funksjon som dominantens ters en annen som dominantens kvint etc. Funksjonen vil som regel fremg\u00e5 av notasjonen. Du kan se mere om dette i avsnittet om den forminskede septimakkord.<\/p>\n
Modulasjon skjer ofte ved omtydning av en eller flere akkorder. Omtydningsakkorden skal v\u00e6re felles for den opprinnelige toneart og den nye toneart. N\u00e5r den innf\u00f8res har den en identifiserbar funksjon i den opprinnelige toneart. I fortsettelsen behandles den ut fra den funksjon den vil ha i den nye tonearten. Da vil alts\u00e5 en annen tone v\u00e6re ters, en annen tone vil v\u00e6re kvint etc. Notasjonen vil endres i relasjon til dette.<\/p>\n
N\u00e5r den forminskede septimakkorden brukes i modulasjon m\u00e5 komponisten notere akkorden som dominant enten i den gamle tonearten eller i den kommende tonearten. Eller, – han kan velge f\u00f8rst \u00e5 notere i den gamle tonearten og deretter gjenta akkorden med ny notasjon tilsvarende den kommende tonearten. Endring av notasone skjer da ved enharmonisk omtydning av en eller flere av akkordens toner (eks.: ciss<\/em> blir til dess,<\/em> h<\/em> blir til cess<\/em>).<\/p>\n I det f\u00f8rste eksempel innf\u00f8res den forminskede septimakkorden som dominant i C-dur. Ved gjentakelse endres notasjonen og tilpasses den nye tonearten. I alle eksempler oppl\u00f8ses den forminskede septimakkord i to faser. F\u00f8rst oppl\u00f8ses nonen nedover til grunntone. Akkorden blir dermed entydig f\u00f8r den oppl\u00f8ses til ny tonika.<\/p>\n