{"id":295,"date":"2011-01-07T10:33:47","date_gmt":"2011-01-07T08:33:47","guid":{"rendered":"http:\/\/lamp.uvett.uit.no\/musikklitteratur\/?page_id=295"},"modified":"2019-09-23T09:07:33","modified_gmt":"2019-09-23T07:07:33","slug":"dominant-noneakkord-ufullkommen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/dominant-noneakkord-ufullkommen\/","title":{"rendered":"Den forminskede septimakkord, dim-akkorden"},"content":{"rendered":"

Den forminskede septimakkord er en fireklang, som er bygget opp av sm\u00e5 terser. Den har som regel funksjon som dominant og beskrives da som ufullkommen dominant noneakkord med liten none.\u00a0 Du kan lytte til de andre noneakkorder her<\/a>. \u00a0 I denne samling kan du enten starte med en teoretisk innf\u00f8ring, som blant annet omhandler notasjon av dim-akkorden, eller hoppe over teorien og g\u00e5 direkte til lytteeksemplene.<\/a><\/p>\n

Den ufullkomne dominant noneakkord er en dominant med tillagt septim og none og uteladt grunntone. Se den her som dominant til C-dur og C-moll:<\/p>\n

Eks. 1<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det er alts\u00e5 i begge tilfeller en G-dur akkord med tillagt f<\/em> og ass, –<\/em> og uteladt g.<\/em><\/p>\n

I analysen har jeg valg konsekvent \u00e5 notere akkorden s\u00e5dan: \"\", det kan v\u00e6re med eller uten angivelse av basstone. I notematerialet vil akkorden i tillegg v\u00e6re markert med gulfarge. Akkorden er en fominnsket septimakkord, alts\u00e5 en dim-akkord. I noen eksempler\u00a0brukes symbolet\u00a0 Dim <\/em>som forenkling. Gjerne spring til lytteeksemplene<\/a> n\u00e5, du kan vende tilbake til det f\u00f8lgende\u00a0dersom din nysgjerringhet vekkes.<\/strong><\/p>\n

Begrunnelse for symbolbruk: <\/strong><\/p>\n

Vanligvis vil nullet etter nitallet angi en alterasjon, alts\u00e5 at tonen er endret kromatisk i forhold til skalaens tilsvarende. Dette vil medf\u00f8re at akkorden skal ha o-symbol i dur, hvor tonen ass<\/em> er skalafremmed, \u00a0men ikke i moll, som har assen<\/em> som akalatone. Da akkorden ofte ses som bidominant vil\u00a0koblinegn til o-symbol eller ikke o-symbol forutsette en analytisk innsats, som ikke er \u00f8nskelig i denne sammenhengen, hvor hovedm\u00e5let er auditiv gjenkjennelse.<\/p>\n

Om notasjon og lesing:<\/strong><\/p>\n

Den ufullkomne dominant noneakkord kalles ogs\u00e5 dim akkord. Dim <\/em>st\u00e5r her for diminished.\u00a0\u00a0Akkorden er en forminsket septimakkord, en akkord som er bygget opp av fire toner med liten ters avstand.<\/p>\n

Se p\u00e5 disse noneakkorder:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Akkordene 1 til 4 er dominanter til henholdsvis C-dur, Ess-dur, Fiss-dur og A-dur (eller moll). Du vil kunne m\u00f8te alle tre symbolmuligheter i analysen.<\/p>\n

I 2. linje er de fire akkorder lagt i omvendinger s\u00e5dan at alle har d<\/em> som basstone.\u00a0\u00a0\u00a0Tross akkordenes forskjellige notasjon vil de p\u00e5 klaveret klinge helt ens. Du ser at en dim-akkord kan v\u00e6re dominant til fire tonearter, men s\u00e5dan at de fire har hver sin helt karakteristiske notasjon.<\/p>\n

N\u00e5r akkorden vendes om vil avstanden mellom den opprinnelige ters og nonen noteres som forst\u00f8rret sekund. Du kan alts\u00e5 bruke den forst\u00f8rrete sekund for \u00e5 dim-akkordens dominantfunksjon. Den \u00f8verste tonen i den forst\u00f8rrete sekunden er ledetone.\u00a0 Bemerk: dette fungerer\u00a0ofte men ikke alltid. Avvik fra denne noteringsm\u00e5te finnes hos de fleste komponister.\u00a0\u00a0I det f\u00f8lgende eksempel er notasjonen helt konsekvent.<\/p>\n

Naxos: BIS-SACD-1362<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Sonate pathetique<\/h4>\n

Dette eksempel skal illustrere notasjon. Du kan gjemme det til senere eller hoppe over det og g\u00e5 direkte til den egentlige lytteprogresjon<\/a>.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/beethoven-Sonate-Pathetique.mp3<\/a><\/audio>\n

De nummererte dim-akkorder:<\/p>\n

1:<\/strong> akkorden ligger med fire toner notert med tersavstand, den nederste, fiss, er ledetone. Dominant til G.\u00a0 2:<\/strong> forst\u00f8rret sekund mellom assog h, h ledetone. Dominant til C.\u00a0 3:<\/strong> forst\u00f8rret selkund mellom ess og fiss. Fiss ledetone. Dominant til G.\u00a0\u00a0 4:<\/strong> forst\u00f8rret sekund mellom assog h. Dominant til C.\u00a0 5:<\/strong> forst\u00f8rret sekund mellom b og ciss. dominant til D.\u00a0 6:<\/strong> forst\u00f8rret sekund mellom assog h. Dominant til C.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Lytteeksempler<\/h3>\n
Naxos 8.111303<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Symfoni no. 3, Marcia funebre<\/h4>\n

H\u00f8r f\u00f8rst dimakkorden som dominant i moll. Nonen er skalegen. Du h\u00f8rer f\u00f8rst nonen som basstone, bassen g\u00e5r etterp\u00e5 ned til ledetonen, dominantens ters.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Beethoven-symfoni-no-3-Marcia-funebre-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n

Naxos: 8.550446<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Klaversonate nr. 17, 2. sats.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Mozart-Sonate-nr-17-2-sats.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

I de f\u00f8lgende eksempler h\u00f8rer du dim akkorden som bidominant.<\/h6>\n
Naxos\u00a0\u00a08.550166<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Sonate for piano nr. \u00a018, 1.sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Beethoven-sonate-18.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.550434<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Pianokonsert i d-moll, nr. 20, 3. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Mozart-klaverkonsert-d-moll-sats-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.557832<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Der Hirt auf dem Felsen<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du tre dominanter som alle er dim akkorder. I kortsitatene kan du h\u00f8re hver enkelt, f\u00f8rst som dominant septimakkord og etterp\u00e5 som dim akkord.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schubert-Hirt-auf-dem-Felsen.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Sammenlign dim akkordene med den tilsvarende som septimakkord med grunntone. F\u00f8rst uoriginal septimakkord etterp\u00e5 Schuberts versjon med dim akkorden.<\/p>\n

Kortsitat 1:<\/strong><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schubert-Hirt-auf-dem-Felsen-kort-1.mp3<\/a><\/audio>\n

Kortsitat 2:<\/strong><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schubert-Hirt-auf-dem-Felsen-kort-2.mp3<\/a><\/audio>\n

Kortsitat 3:<\/strong><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schubert-Hirt-auf-dem-Felsen-kort-3.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos: 8.550446 <\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Klaversonate nr. 12, 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Mozart-Sonate-nr-12-sats-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

Hyperion CDA66906<\/a><\/h5>\n

F. Mendelssohn, Volkslied fra op. 63<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Mendelssohn-Duett-Volkslied-fra-op-63-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: BIS-CD-966-68<\/a><\/h5>\n

F. Mendelssohn, Pianokonsert nr. 1 op. 25<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Mendelssohn-klaverkoncert-op-25.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: CA15627<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Pianokonsert nr. 3, 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Beethoven-klaverkonsert-nr-3-sats-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos BIS-SACD-1348<\/a><\/h5>\n

P. Tchaikovsky, Symfoni nr. 6, 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Tchaikovsky-symfoni-nr-6-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Tchaikovsky<\/p>\n

Naxos 8.571062<\/a><\/h5>\n

R Schumann, Papillons nr. 8<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schumann-Papillons-8-sitat-21.mp3<\/a><\/audio>\n

Her h\u00f8rer du dim akkorden side om side med den tilsvarende med stor none. Dim akkorden er alts\u00e5 markert med\"symb\u00a0 , med stor none s\u00e5dan her:\u00a0\"symb . Du finner fler eksempler med den store none i avsnittet om Andre dominant noneakkorder.<\/a><\/p>\n

\"Schumann<\/p>\n

 <\/p>\n

Du h\u00f8rer eksemplet i den originale Dess-dur, men du kan velge \u00e5 f\u00f8lge notene i C-dur<\/p>\n

\"Schumann<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Hyperion GBAJY9905504<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, der Liebende<\/h4>\n

I dette og det f\u00f8lgende eksempel h\u00f8rer du vekseldominanten med septim i bass som dim-akkord.\u00a0 I APROPOS<\/a>-delen kan du h\u00f8re hvordan denne akkorden kan v\u00e6re enten en helt vanlig dominantisk dim-akkord eller en dreiakkord, som oppl\u00f8ses tilbake til T.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Beethoven-Der-Liebende-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.550260<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Impromptu op. 142 nr. 4<\/h4>\n

I dette seksempel ser du at dominanten med septim i bass ikke n\u00f8dvensigvis oppl\u00f8ses med trinnvis septim nedover til tersen i oppl\u00f8sningsakkorden. N\u00e5r akkorden har none i stedet for oktav har den ikke den septim-dissonans, som vanligvis medf\u00f8rer behov for trinnvis oppl\u00f8sning.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schubert-Impromptu-op-142-nr-4.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Parallelf\u00f8rte dim-akkorder<\/h6>\n
Naxos: 8.550162<\/a><\/h5>\n

L. v. Beehoven, Sonate nr.9 op. 14 nr 1, 2 sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Beethoven-Sonate-nr-9-op-14-nr-1-sats-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.553476<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Symfoni nr. 2 sats 2<\/h4>\n

I eksemplet ovenfor h\u00f8rer du hvordan vekseldominantens ters kan f\u00f8res nedover til dominantens septim. Dette kan medf\u00f8re en kromatisk parallelf\u00f8ring av dim-akkordene.<\/p>\n

I dette eksempel h\u00f8rer du tre kromatisk nedadg\u00e5ende dim-akkorder som danner en kvintrekke.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/beethoven-symfoni-nr-2-11.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven<\/p>\n

Naxos 8.550204<\/a><\/h5>\n

W. A. Mozart, Pianokonsert no. 24, sats 1<\/h4>\n

Her kan du h\u00f8re fem dim-akkorder i nedadg\u00e5ende kromatisk parallellf\u00f8ring. De representerer en kvintrekke, kan ses som dominanter til G, D, F, B og Ess men har samtidig hver en klar akkordfunksjon i tonearten (c-moll) da dominantene til B og F samtidig kan v\u00e6re dominanter til G og C. Du h\u00f8rer presis samme rekke\u00a0 (og i samme toneart)\u00a0 i neste eksempel, Beethovens 1. pianokonsert. Begge disse eksempler finnes ogs\u00e5 i samlingen av parallelf\u00f8rte akkorder.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Mozart-Piano-Concerto-No-24-1-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: BIS-SACD-1692<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Pianokonsert nr. 1 sats 1<\/h4>\n

Den nedadg\u00e5ende rekke av dim-akkorder tilsvare helt den tilsvarende i det foreg\u00e5ende eksempel. Akkordene har disse funksjoner: DD, D, (D) til S, DD og D. Akkordf\u00f8lgen representere samtidig en kvintrekke med dim-akkorder til 1:G, 2:C, 3:F, 4:B og 5: Ess.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/12\/Beethoven-klaverkonsert-nr-1-par-dim-BIS.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.550560<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Kvartett op. 18. nr. 6,\u00a0 sats La Malinconia<\/h4>\n

Rekken av dim-akkorder, fra takt 13 til 15, danner ogs\u00e5 her en kvintrekke med dominantfunksjon til h<\/em>,e<\/em> og a<\/em>. Dim-akkordene f\u00f8res parallelt oppover i store sekunder. Som f\u00f8lge av dim-akkordens struktur\u00a0 tilsvarer dette nedadg\u00e5ende kromatikk.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Beethoven-kvartett-op-18-nr-6-La-Malinconia.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 9.80299<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Pianokonsert no 4, Andante con moto<\/h4>\n

Enda et eksempel p\u00e5 parallellf\u00f8ring av dim-akkorder i oppadg\u00e5ende stor sekunder, som alts\u00e5 tilsvarer nedadg\u00e5ende kromatikk. Ogs\u00e5 her blir den siste akkord tonalt entydig ved at en av dim-akkordens toner behandles som none, der oppl\u00f8ses nedover til dominantgrunntone.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Beethoven-Pianokonsert-no-4-sats-2-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven<\/p>\n

Lytt til flere eksempler med parallellf\u00f8rte dim-akkorder her<\/a>, i avsnittet om parallellf\u00f8ring av akkorder.<\/p>\n

Nonen og oktaven<\/h6>\n

Den lille nonen ligger en liten sekund over akkordens grunntone. Se markering i notene. Spendingen i den ufullkomne dominant noneakkord kan alts\u00e5 oppl\u00f8ses i to trinn s\u00e5dan at nonen f\u00f8rst oppl\u00f8ses til oktav og dominanten etterp\u00e5 til T<\/strong>.\u00a0 P\u00e5 samme m\u00e5te kan nonen innf\u00f8res fra dominanten, som dermed f\u00e5r intensivert spenning. Lyt til relasjonen mellom none og oktav i det foreg\u00e5ende og de f\u00f8lgende eksempler.<\/p>\n

Naxos 8.554663<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Kriegers Ahnung fra Schwanengesang<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schubert-Kriegers-Ahnung-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Naxos: 8.554471<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Wasserflut fra Winterreise<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/11\/Schubert-Wasserflut-Trekel.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.571062<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Papillons nr. 6<\/h4>\n

Den f\u00f8rste forekomsten av dim-akkorden oppl\u00f8ses til D<\/strong>, den f\u00f8lgende til T<\/strong>. Legg merke til noneakkorden med b\u00e5de grunntone og liten none<\/a> i den siste dominantakkord.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/11\/Schumann-Papillons-hel.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

*Analysen av denne akkorden som T kan diskueres. Den er valgt fordi akkoren uansett analyse representerer en oppl\u00f8sning av dominanten, et element som er et poeng i dette eksemplet.<\/p>\n

Kortsitat 1:<\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/11\/Schumann-Papillons-kort1.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos 8.571062<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Papillons nr. 8<\/h4>\n

Sitatet spilles i originaltonearten Dess-dur. Du kan f\u00f8lge notene i C-dur eller Dess-dur.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schumann-Papillons-8-sitat-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

<\/h3>\n

Dim-akkorden som dreieakkord<\/h3>\n

Se og lytt til dreietoner og dreieakkorder her:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Klavereks-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

I eksempel 4 ser du at drietonene kan f\u00f8re til en akkord helt tilsvarende dim-akkorden som vekseldominant med septim i bass. N\u00e5r denne innf\u00f8res fra T er det alts\u00e5 videref\u00f8ringen som avgj\u00f8r om akkorden f\u00e5r karakter av dreieakkord eller vekseldomionant. Det samme gjelder for eksempel 2, som kan fungere som samme vekseldominant blott med utelatt kvint.<\/p>\n

Lytt til akkordenes dobbelttydighet her. F\u00f8rst h\u00f8res de som dreieakkorder, etterp\u00e5 som vekseldominanter. Legg merke til notasjonen av de to akkorder. Dreienoter noteres vanligvis ut fra nabostamtonen, tonen som i disse eksempler er diss <\/em>vil som vekseldominant v\u00e6re D-durs none, alts\u00e5 ess<\/em>. Komponister vekseler mellom de to notasjoner, men ikke med noen felles, gjennomskuelig konsekvens. Vi skal senere se eksempler p\u00e5 dette.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Klavereks-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

I de f\u00f8lgende eksempler h\u00f8rer du dim-akkorden i en sammenheng, hvor funksjonen som dreieakkord er klar. Akkorden innf\u00f8res fra T og videref\u00f8res til T, og dim-akkordens toner innf\u00f8res og videref\u00f8res som dreietoner.<\/p>\n

Hyperion CDH55150<\/a><\/h5>\n

Felix Mendelssohn, Suleika op. 57<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du f\u00f8rst dim-akkorden som dreieakkord, etterp\u00e5 som vekseldominant.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Mendelssohn-Suleika-op-57-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mendelssohn<\/p>\n

 <\/p>\n

Dacapo 8.224051<\/a><\/h5>\n

Niels W. Gade, Prolog fra Elverskud<\/h4>\n

I dette eksempel dreies bare til to av dim-akkorden toner. Dim-akorden er representert bare med tre av den toner. Dermed blir dreiprosessene enkle \u00e5 skille ut.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Gade-Elverskud.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.571062<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Kinderszenen nr. 9<\/h4>\n

Ogs\u00e5 i dette eksemplet er dreienotekarakteren lett h\u00f8rbar.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/SchumannKinderszenen-nr-9-s.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.553186<\/a><\/h5>\n

F. Mendelssohn, Rondo Capriccioso<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Mendelssohn-rondo-capriccioso.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mendelssohn<\/a><\/p>\n

Naxos 8.571104<\/a><\/h5>\n

P. Tchaikovsky, Vals op. 39 nr. 9<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Tchaikovsky-vals-op-39-nr-9.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

* Modulasjon med altereret vekseldominant.<\/a><\/p>\n

Naxos 7130<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Nocturne nr. 10<\/h4>\n

I den f\u00f8rste forekomsten h\u00f8rer du bare kromatisk dreining nedover fra ters og kvint, mangler alts\u00e5 den oppadg\u00e5ende dreietone fra kvinten, dim-akkorden blir ufullstendig. Den andre forekomsten har hele dim-akkorden.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Chopin-Nocturne-no-101.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.557430<\/a><\/h5>\n

J. Brahms, Symfoni nr. 3, 1. sats<\/h4>\n

I \u00e5pningsakkordene h\u00f8rer du dim-akkorden som dreieakkord. Legg merke til at tonen ass tilsvarer notasjon som vekseldominant, hvor ass<\/em> er none. En dreietone vil naturlig v\u00e6re notert med giss.<\/em> Brahms kan ha tenkt dominantfunksjon, men i tillegg er ass<\/em> meloditone, den innf\u00f8res ikke som dreietone. Dermed f\u00e5r ass-notasjonen vanlig karakter av moll-element.<\/p>\n

I den andre forekomsten h\u00f8rer du presis samme akkord, men n\u00e5 som vekseldominant med videref\u00f8ring til D<\/strong>.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Brahms-symfoni-no-3-1-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.550388<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Kvintett for strykere op. 163<\/h4>\n

Schubert noterer her som vekseldominant.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schubert-kvintett-op-163.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.554148<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Fantasi for fiolin og klaver, op. 159<\/h4>\n

Den f\u00f8rste forekomsten av dim-akkorden f\u00f8res videre som vekseldominant. Den andre forekomsten, samme akkord men med overbundet basstone, videref\u00f8res som dreieakkord. Her h\u00f8rer du f\u00f8rst S <\/strong>som dreieakkord.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schubert-Fantasi-for-fiolin-og-klaver-op-159.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Sammenlign Schuberts Fantasi og Kvintett<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du klipp fra de to foreg\u00e5ende eksempler. Du h\u00f8rer dim-akkorden\u00a0 f\u00f8rst som vekseldominant etterp\u00e5 som dreieakkord. Fantasien har op. 159, kvintetten op. 163.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schubert-Fantasi-og-kvintett.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos C10204<\/a> (begge eksempler)<\/h5>\n

Brahms, Der Tod das ist die k\u00fchle Nacht, eksempel 1<\/h4>\n

I dette eksemplet noterer Brahms f\u00f8rste klipp som vekseldominant, andre klipp som dreieakkord.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Brahms-Der-Tod-das-ist-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Dreieakkord mellom septimakkorder<\/h6>\n

N\u00e5r dreieakkorden legges mellom to septimakkorder blir alle dreietonene nedadg\u00e5ende halvtonetrinn. Dreieakkorden tilsvarer stadig akkordens vekseldominant, dermed ikke n\u00f8dvendigvis toneartens vekseldominant.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Dreining-med-septim.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

Brahms, Der Tod das ist die k\u00fchle Nacht, eksempel 2<\/h4>\n

Utgangspunktet for dreieakkorden er T med septim.<\/p>\n

 <\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Brahms-Der-Tod-das-ist-21.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Audite CD 95 590<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Fiolinkonsert, sats 1<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du f\u00f8rst dim-akkorden som dreieakord to ganger, samme akkord brukes etterp\u00e5 som bidominant. Dreiningen er et vesentlig melodisk element, som understrekes ved parallellf\u00f8ring i bassen.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Beethoven-Violin-Concerto-1-klipp-.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Apropos<\/h3>\n
Naxos 8.554219<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Die Stille fra Liederkreis<\/h4>\n

I dette siste eksemplet kan betegnelsen dreieakkord ikke helt forsvares, det blir mere tale om noen dissonanser, som alle oppl\u00f8ses i akkordtoner. Akkorden g\u00e5r fra dominant septimakkord til dim-akkorden og tilbake til dominanten, men den f\u00f8rste dominanten representeres bare av grunntonen. Etterp\u00e5 f\u00f8lger dim-akkorden, som oppl\u00f8ses tilbake til D. F\u00f8rste gang\u00a0 innf\u00f8res D’s septim f\u00f8r den egentlige oppl\u00f8sning av akkorden.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2011\/01\/Schumann-Die-Stille-fra-Liederkeris.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den forminskede septimakkord er en fireklang, som er bygget opp av sm\u00e5 terser. Den har som regel funksjon som dominant og beskrives da som ufullkommen dominant noneakkord med liten none.\u00a0 Du kan lytte til de andre noneakkorder her. \u00a0 I denne samling kan du enten starte med en teoretisk innf\u00f8ring, som blant annet omhandler notasjon […]<\/p>\n","protected":false},"author":269,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":7,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-295","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/295","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/269"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=295"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/295\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3136,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/295\/revisions\/3136"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=295"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}