{"id":6,"date":"2009-09-16T12:10:54","date_gmt":"2009-09-16T10:10:54","guid":{"rendered":"http:\/\/lamp.uvett.uit.no\/musikklitteratur\/?page_id=3"},"modified":"2021-03-10T09:25:50","modified_gmt":"2021-03-10T08:25:50","slug":"neapolitansk-subdominant-sn","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/neapolitansk-subdominant-sn\/","title":{"rendered":"Neapolitansk subdominant"},"content":{"rendered":"

Her kan du gjenoppfriske teorien bak betegnelsen neapolitansk subdominant. Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 direkte til musikksitatene<\/a>.<\/p>\n

Du kan ogs\u00e5 hoppe til avsnittet APROPOS<\/a>, som viser noen mer spesielle side av akkorden.<\/p>\n

Akkorden er i utgangspunktet knyttet til moll. Samlingen inneholder bare to eksempler p\u00e5 neapolitaner i en dursats<\/a>.<\/p>\n

Den neapolitanske subdominant har funksjonell likhet med subdominant med tillagt sekst og utelatt kvint:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/eks1-sn.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Sn-1\"\u00a0\"Sn2\"<\/p>\n

Akkorden tilsvarer i c-moll<\/em> en dess<\/em>-dur akkord med ters i bass. Benevnelsen neapolitansk subdominant er spesielt knyttet til denne omvendingen og dermed til likheten med subdominanten. Navnet antas \u00e5 v\u00e6re knyttet til hyppig bruk\u00a0av denne akkord i neapolitansk opera. Vi skal senere h\u00f8re eksempler p\u00e5 dette.<\/p>\n

Det senkede 2. trinnet kan ogs\u00e5 ses som et frygisk element.<\/p>\n

Akkorden brukes ofte i sammenhenger, hvor det senkede 2.-trinnet ligger i melodien. N\u00e5r det skjer vil den forminskede ters ned til 7.-trinnet kunne gi en let gjenkjennbar effekt.<\/p>\n

Dersom blott en tone i akkorden, tonen dess, erstattes av toneartens h\u00f8ye 7.-trinnet f\u00e5r akkorden dominantfunksjon:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/eks2-sn.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Sn3f\"<\/p>\n

 <\/p>\n

Musikksitater:<\/h3>\n

I de f\u00f8rste sitatene forekommer det karakteristiske senkede 2.-trinnet i melodien. De gir en karakteristisk melodisk effekt, som ofte er enkel \u00e5 identifisere.<\/p>\n

Naxos: 8.554664<\/a><\/h5>\n

Schubert: Der M\u00fcller und der Bach (fra Die sch\u00f6ne M\u00fcllerin<\/em>.)<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-mullerlieder.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/span><\/strong><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-mullerlieder-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos: 8.550204<\/a><\/h5>\n

Mozart, Pianokonsert no. 23, Adagio<\/h4>\n

P\u00e5 grunn av begrensning i tillatelser spilles fra andre linje.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-pianokonsert-no-23-sats-2-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mozart<\/p>\n

Kortsitat:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-pianokonsert-no-23-sats-2-klipp-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Pentatone PTC 5186359<\/a><\/h5>\n

Antonio Salieri, Requiem, Introitus<\/h4>\n

Se ogs\u00e5 sitat fra samme verk, hvor neapolitaneren brukes til modulasjon<\/a>.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Salieri-Requiem-Introitus-klipp1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Salieri<\/p>\n

Naxos: 8.660030-31<\/a><\/h5>\n

Mozart: Tryllefl\u00f8yten, to sitater fra arie Ach, ich f\u00fchl’s<\/h4>\n

F\u00f8rste sitat:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tryllefl-eks4-.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Tryllefl-4-1\"<\/p>\n

Siste akkord i f\u00f8rste line: alterert vekseldominant.<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tryllefl-eks4-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Andre sitat:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tryllefl-eks4b-.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Tryllefl-4-2\"<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tryllefl-eks4b-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos 8.660030-31<\/a><\/h5>\n

Mozart: Tryllefl\u00f8yten, innledning.<\/h4>\n

Sitat starter fire takter f\u00f8r noteeksempel.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tryllefl-eks1-trimmet.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Tryllefl-1\"<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tryllefl-eks1-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos 8.660030-31<\/a><\/h5>\n

Mozart: Tryllefl\u00f8yten, arien O zittre nicht<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tryllefl-eks2-trimmet.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Tryllefl-22\"<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Tryllefl-eks2-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos: 8.660030-31<\/a><\/h5>\n

Mozart: Tryllefl\u00f8yten, Die H\u00f6lle Rasche<\/em><\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-Tryllefloyten-Die-Holle-rasche-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"tryllefl<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-Tryllefloyten-Die-Holle-rasche-klipp-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos BIS-CD-781<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Kantate Actus Tragicus.<\/h4>\n

Gottes Zeit ist die allerbeste Zeit<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Bach-Actus-tragicus-Gottes-Zeit-klipp-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Actus
\nAnalysen tar utgangspunkt i c-moll. Hele satsen er notert med 2 b, men forl\u00f8per overveiende i ess-dur og her alts\u00e5 c-moll. Notasjonens utgangspunkt alts\u00e5 mixolydisk og dorisk.<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Bach-Actus-tragicus-Gottes-Zeit-klipp-2.mp3<\/a><\/audio>\n

Dacapo 8.226012<\/a><\/h5>\n

P. E. Lange-M\u00fcller: Genboens f\u00f8rste vise<\/em><\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Lange-Muller-Genboens-f\u00f8rste-vise-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Lange-Muller<\/p>\n

 <\/p>\n

BIS-CD-654<\/a><\/h5>\n

Wilhelm Stenhammar, Stj\u00e4rn\u00f6ga fra op. 20<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Stenhammar-Stjarnoga-op-20-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

I de fleste eksempler f\u00f8lger en dominant umiddelbart etter den neapolitanske subdominant. Her h\u00f8rer du en alterert vekseldominant f\u00f8r dominanten.<\/p>\n

\"Stenhammar<\/p>\n

Kortsitat<\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Stenhammar-Stjarnoga-op-20-klipp2.mp3<\/a><\/audio>\n

-takk for eksemplet til Grete Vargeid<\/p>\n

\u00a0<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

\u00a0BIS-CD-839<\/a><\/h5>\n

Mozart, Fantasi<\/em> i c-moll<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-Fantasi-Brautigam-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mozart-Fantasi<\/p>\n

 <\/p>\n

Kortsitat 1:<\/span><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-Fantasi-Brautigam-kort-1.mp3<\/a><\/audio>\n

Kortsitat 2:<\/span><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mozart-Fantasi-Brautigam-kort-2.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos 8.550294<\/a><\/h5>\n

Beethoven: Appassionata<\/em>, slutsats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/beethoven-appassionata-slut-2-sn.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.550715<\/a><\/h5>\n

Schumann, Sonate op. 22, Rondo<\/em><\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-sonate22-rondo.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann-sonate2-rondo\"<\/p>\n

Kortsitat:<\/span><\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-sonate22-rondo-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos 8.550294<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Appassionata<\/em>, slutsats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/beethoven-appassionata-slut-1-sn.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Appassionata<\/p>\n

Virkningen av Sn ligger i b\u00e5de en karakteristisk innf\u00f8ring med det lave 2.-trinn som akkordfremmed tone og i den vanlige videref\u00f8ring til D, som ofte medf\u00f8rer en h\u00f8rbar forminsket sekund. Vi skal til sist lytte til et eksempel, hvor Sn innf\u00f8res fra en annen midlertidig tonalitet og dermed uten umiddelbar effekt av den skalafremmede tonen. Etterp\u00e5 et eksempel, hvor Sn innf\u00f8res tradisjonelt men blir omtydet og videref\u00f8rt i modulasjon.<\/h6>\n
Naxos 8.555063<\/a><\/h5>\n

Mendelssohn, Pianotrio op. 49 Finale<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Mendelssohn-Pianotrio-op-49-IV-klipp-sn.mp3<\/a><\/audio>\n

 <\/p>\n

\"Mendelssohn<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Pentatone PTC 5186359<\/a><\/h5>\n

Antonio Salieri, Requiem, Introitus<\/h4>\n

Neapolitaneren brukes her i modulasjon, den omtydes til S i Ass-dur.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Salieri-Requiem-Introitus-klipp2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Salieri<\/p>\n

Neapoliltaner i dursats<\/h6>\n
Audite CD 95601<\/a><\/h5>\n

J. Brahms, Dein blaues Auge fra op. 59<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Brahms-Dein-Blaues-Auge-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Brahms<\/p>\n

Naxos 8.555377<\/a><\/h5>\n

A. Dvorak, Klaverkvintett op. 81, Allegro<\/h4>\n

Her kan du h\u00f8re en neapolitaner i en dursats. Den musikalske virkning har ikke mye tilfelles med det vi har h\u00f8rt i de foreg\u00e5ende eksempler.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Dvorak-pianokvintett-op-81-Allegro-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Dvorak<\/p>\n

Kortsitat, de to markerte omr\u00e5der:<\/span><\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Dvorak-Pianokvintett-op-81-Allegro-kort.mp3<\/a><\/audio>\n

 <\/p>\n

Apropos<\/h3>\n

Navnet neapolitansk subdominant<\/em> er begrunnet med akkordens funksjonelle likhet med subdominanten, spesielt subdominanten\u00a0tillagt sekst og utelatt kvint. Den engelske betegnelse, som kommer n\u00e6rmest er neapolitan sixth chord<\/em>. Det ligger i denne betegnelse at det er sekstakkord-formen, alts\u00e5 f\u00f8rste omvending av en treklang, som er karakteristisk og dermed har f\u00e5tt eget navn. I c-moll<\/em> er det Dess-<\/em>dur akkorden i f\u00f8rste omvending som kalles SN.<\/p>\n

Vi har ikke i tradisjonell funksjonsanalyse noen betegnelse for akkorden i grunnstilling. Den ikke er parallell til noen treklang i tonearten og faller dermed utenfor det vanlige systemet. (Den kan naturligvis identifiseres som vekselsubdominantens parallell, men det vil v\u00e6re i\u00f8ynefallende meningsl\u00f8st). Vi kan ogs\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 identifisere den som en variant av den neapolitanske subdominant, hvor subdominantens sekst er benyttet som basstone:<\/p>\n

\"\"\u00a0\"Sn2f\"<\/p>\n

Akkorden kan<\/em> forekomme i situasjoner, hvor likheten med SN<\/sup> kan gj\u00f8re det naturlig \u00e5 oppfatte den som neapolitaner med sekst i bass. I andre situasjoner vil dette v\u00e6re en kunstig l\u00f8sning. Vi skal lytte til noen grensetilfeller:<\/p>\n

Naxos: 8.550225<\/a><\/h5>\n

Chopin, Preludium nr. 20<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Chopin-preludium-slutt.mp3<\/a><\/audio>\n

\"chopin-preludium<\/p>\n

I notene ser du to mulige analyser av ass-dur og ess-dur akkorden. \u00d8verst er den tolket som neapolitaner med sekst i bass og med en forutg\u00e5ende Ts.<\/p>\n

Legg merke til at Ts har det meste tilfelles med kvintalterert vekseldominant, med en fiss i tillegg ville dette v\u00e6re en naturlig analyse. Du kan se mer om dette i avsnittet om alterert dominant.<\/p>\n

Eksistensen av en dominantisk akkord p\u00e5 det lave sjettetrinnet er en del av grunnlaget for en analysemodell, hvor ogs\u00e5 de \u00f8vrige grunntreklanger tillegges en alterert variant i tritonusavstand (J\u00f8rgen Jersild). P\u00e5 samme m\u00e5te som alts\u00e5 vekseldominanten (her D-dur) kan ha en alterert forekomst (her Ass-dur), p\u00e5 samme m\u00e5te kan dominanten ha en alterert forekomst i tritonusavstand. Det skal da i c-moll v\u00e6re en Dess-dur. Bortsett fra benevnelsen svarer dette helt til substituttfenomenet, som brukes i jazzteori. Med utgangspunkt i disse to modeller analyseres akkordforl\u00f8pet alternativt som alterert vekseldominant og alterert dominant, eller vekseldominantsubstitutt og dominantsubstitutt.<\/p>\n

Du ser alts\u00e5 to analyser og ingen klar konklusjon. Begge analyser kan ha karakter av overtolking.<\/p>\n

I starten av preludiet skjer dette:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Chopin-preludium-start.mp3<\/a><\/audio>\n

\"chopin-preludium<\/p>\n

I takt to ser du akkordf\u00f8lgen Dess-dur Ass-dur. Her kommer akkordene i en forbindelse, hvor de inng\u00e5r, i en tonal kadens i Ass-dur. Hele takt to er en sekvensering av takt en i Sp-tonearten. N\u00e5r f\u00f8lgen Ass-dur\/dess-dur kommer i sluttaktene er det alts\u00e5 en referanse til tidligere forekomster, hvor akkordene, i presis samme disponering og samme plass i takten, har v\u00e6rt en del av en bikadens, og hvor overgangen til denne bikadens ogs\u00e5 siteres nesten tonerett.<\/p>\n

Dermed alts\u00e5 tre<\/em> analysemodeller. Er det noen av disse som er den korrekte? H\u00f8rer du en overensstemmelse med de foreg\u00e5ende neapolitanere?<\/p>\n

Jeg h\u00f8rer ikke neapolitaneren, kan klare \u00e5 forbinde akkordene med tanken om substitutter. Dette er ikke n\u00f8dvendigvis i motstrid med en enklere forklaring som g\u00e5r p\u00e5 referansen til f\u00f8rste forekomst. Enhver m\u00e5 avgj\u00f8re med sitt eget \u00f8re om noen av analysene gir mening. Du trenger absolutt ikke \u00e5 velge en av dem.<\/p>\n

Naxos CA15627<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Pianokonsert no. 3, Allegro<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Beethoven-3-klaverkoncert.mp3<\/a><\/audio>\n

Spilles fra start, alts\u00e5 8 takter f\u00f8r sitat.<\/p>\n

\"beethoven<\/p>\n

Gj\u00f8r opp dine egen mening om denne akkords funksjon f\u00f8rst. Mine kommentarer kan du evt. lese etterp\u00e5, men hvis du h\u00f8rer annerledes kan mine kommentarer v\u00e6re helt uinteressante.<\/p>\n

Dess-dur akkorden, som kan analyseres som neapolitaner med sekst i bass, videref\u00f8res med neapolitanerens karakteristiske forminskete ters. Denne gangen i bass, men for meg med klar forbindelse til den vanlige neapolitaner. Innf\u00f8ringen av neapolitaneren, med det skalafremmede lave andretrinnet, er ofte et karakteristisk element i bruken av denne akkord. Her innf\u00f8res den via en sekvens over nedadg\u00e5ende mediantforbindelser. Dermed ligger det ikke noen spesiell effekt hverken i innf\u00f8ringen av tonen dess eller i dess-dur akkorden<\/em> som helhet. Neapolitanerkarakteren ligger dermed, for mitt \u00f8re, bare i videref\u00f8ringen av akkorden.<\/p>\n

Naxos: 9.80299<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Pianokonsert no. 4, Allegro<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Beethoven-pianokonsert-no-4-sats-1-klipp-neap.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n

Her h\u00f8rer du en akkord med tonikakarakter som omtydes til neapolitaner, eventuelt alterert dominant, og viderf\u00f8res derfra.<\/p>\n

Ondine, Naxos ODE896-2<\/a><\/h5>\n

Brahms, Mainacht<\/em><\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Brahms-Die-Mainacht-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

 <\/p>\n

\"Brahms<\/p>\n

Dette er en dur-sats, neapolitaneren er som regel knyttet til mollsatser. N\u00e5r neapolitaneren kommer, har satsen beveget seg mot moll. T<\/strong> i sitatets andre takt f\u00e5r tillagt septim og dermed donminantfunksjon mot S<\/strong>, som kommer i moll-versjon. Fra en moll-subdominant er veien enkel til SN<\/sup>, som har undermediantrelasjon til moll-subdominantent. Brahms g\u00e5 her via 6.-trinns treklangen med septim. Jeg har benevnt den som bidominant til SN<\/sup>. Dette er ikke i overensstemmelse med vanlig bruk av bidominantbetegnelsen, men et uttrykk for hvordan akkorden virker p\u00e5 meg. Som i foreg\u00e5ende eksempel er det videref\u00f8ringen av akkorden til dominanten som gir akkorden neapolitanerkarakter.<\/p>\n

Naxos C67103<\/a><\/h5>\n

Schubert, Erlk\u00f6nig<\/em>, eks. 1<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-Erlkonig1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Naxos C67103<\/a><\/h5>\n

Schubert, Erlk\u00f6nig<\/em>, eks. 2<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schubert-Erlkonig2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Naxos 8.554219<\/a><\/h5>\n

Schumann, Dichterliebe <\/em>nr. 8<\/h4>\n

I dette og det f\u00f8lgende eksempler bringer komponistene \u00e5pningsfrasen sekvensert til det senkede 2.-trinnet, alts\u00e5 til en toneart som funksjonsanalysen har problemer med \u00e5 plassere, men som komponistene kan administrere uten problemer.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/Schumann-Dichterliebe-8-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann-Dichterliebe<\/p>\n

Naxos 8.550294<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Appassionata <\/em>1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/09\/beethoven-appassionata-sn.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Appassionata\"<\/p>\n

* Bemerk notasjonen. N\u00e5r Beethoven noterer akkorden f\u00f8rste gang, i f-moll, bruker han den tradisjonelle notasjonsm\u00e5te, hvor akkordtonene kan ses som terser med utgangspunkt i G-dur og hvor tonen ass<\/em> dermed blir g-durs none. I Gess-dur versjonen skulle en tilsvarende notasjon v\u00e6re som denne alternative, uoriginale. Akkorden skal v\u00e6re dominant til Dess. Beethovens notasjon vil man vanligvis finne som en dominant til B-dur.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her kan du gjenoppfriske teorien bak betegnelsen neapolitansk subdominant. Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 direkte til musikksitatene. Du kan ogs\u00e5 hoppe til avsnittet APROPOS, som viser noen mer spesielle side av akkorden. Akkorden er i utgangspunktet knyttet til moll. Samlingen inneholder bare to eksempler p\u00e5 neapolitaner i en dursats. Den neapolitanske subdominant har funksjonell likhet med […]<\/p>\n","protected":false},"author":269,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":11,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-6","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/269"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3158,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6\/revisions\/3158"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}