{"id":608,"date":"2009-11-20T11:15:50","date_gmt":"2009-11-20T09:15:50","guid":{"rendered":"http:\/\/lamp.uvett.uit.no\/musikklitteratur\/?page_id=608"},"modified":"2019-09-23T09:15:05","modified_gmt":"2019-09-23T07:15:05","slug":"bidominante","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/bidominante\/","title":{"rendered":"Bidominant med ters i bass"},"content":{"rendered":"

Den generelle innledning om bidominanter finner du i starten p\u00e5 alle avsnitt om bidominanter. Om du ikke trenger den kan du g\u00e5 direkte til musikkeksemplene.<\/p>\n

Dominantfunksjonen, det spenningsforhold som du h\u00f8rer ved oppl\u00f8sning av en dominant til tonika, kan knyttes til alle toneartens treklanger.<\/p>\n

I C-dur kan dominantfunksjonen, i tillegg til tonika, ogs\u00e5 knyttes til:<\/p>\n

\"eks1\"<\/p>\n

Dette kan skje uten at det medf\u00f8rer noen tendens til modulasjon.<\/p>\n

Vi bruker betegnelsen bidominant<\/em> om akkorder som er har dominantrelasjon til de treklanger i tonearten, som ikke er\u00a0tonika. Det angis skriftlig med en parantes omkring D-tegnet. Her ser du alle toneartens mulige bidominanter. Lytt f\u00f8rst D<\/strong>– T<\/strong>-funksjonen:<\/p>\n

Med bidominantene knyttes denne funksjonen til de \u00f8vrige reklanger:<\/p>\n

\"eks3-b\"<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Neks6.mp3<\/a><\/audio>\n

Alle dominantens toner kan v\u00e6re grunntone i en (D).<\/strong> Her ser du rekken av (D)<\/strong> med ters i bass:<\/p>\n

\"eks2-b\"<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Neks7.mp3<\/a><\/audio>\n

F\u00f8lg bassgangen n\u00e5r du lytter til eksemplet. Ledetonevirkningen i bassen mellom\u00a0bidominanten\u00a0og dens oppl\u00f8sningsakkord ( fra cis<\/em>s<\/em> til d<\/em>, fra diss<\/em> til e<\/em> etc.)\u00a0vil v\u00e6re karakteristisk og gjenkjennelig i mange situasjoner.<\/p>\n

Musikkeksempler<\/h3>\n

Bidominantene i de f\u00f8lgende eksempler\u00a0vil forekomme i forskjellige utgaver med og uten none og grunntone. Dette vil ikke v\u00e6re angitt i analysen. M\u00e5let med prosessen er \u00e5 gjenkjenne funksjonen. Legg merke til bass-oppl\u00f8sningen: en ledetone<\/em> som oppl\u00f8ses oppad<\/em> til grunntonen i den f\u00f8lgende akkord.<\/p>\n

Naxos BIS-SACD-1705-06<\/a><\/h5>\n

G. F. H\u00e4ndel, Concerto grosso opus 6 nr. 1, sluttsats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Handel-concerto-gossso-op-6-1-slutsats.mp3<\/a><\/audio>\n

I den andre forekomsten i eksemplet h\u00f8rer du f\u00f8rst bidominant med kvint i bass, basstonen endres etterp\u00e5 til dominantens ters.<\/p>\n

\"Handel<\/p>\n

Naxos 8.550446<\/a><\/h5>\n

Mozart, Sonate nr. 9 k. 311, 1 sats.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Mozart-sonate-9-1-slutt.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mozart<\/p>\n

Naxos 8.550234<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Sonate nr.11 op. 22, Rondo<\/h4>\n

Du h\u00f8re temaet p\u00e5 notene to ganger, i repetisjonen oktaveres melodistemmen. I tillegg har bidominanten med ters f\u00e5tt tillagt en liten none og den etterf\u00f8lgende dominant er i grunnstilling. Du trenger ikke \u00e5 lytte spesielt etter det.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/beethoven-sonate-11-op-22-Rondo.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n

* Analysen som Ss<\/strong> kan diskuteres, den forutsetter at tonen f<\/em> betraktes\u00a0som orgelpunkt.\u00a0Tvil\u00a0om analysen av denne akkord\u00a0p\u00e5virker ikke analysen av den foreg\u00e5ende som bidominant med ters i bass til Ss<\/strong>.<\/p>\n

Naxos: 8.571042<\/a><\/h5>\n

Mozart, Eine kleine Nachrmusik.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Mozart-Nachtmusik.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.550161<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Sonate nr. 5 op. 10 nr. 1,\u00a0 Molto adagio<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du samme akkordf\u00f8lge som i den foreg\u00e5ende, en sekvenslignende nedadg\u00e5ende f\u00f8lge av dominant som oppl\u00f8ses, f\u00f8rst til Ss etterp\u00e5 til T. Denne f\u00f8lgen er kafrakteristisk og vanlig. Lytt til de to eksemplene etter hverandre. Selv om de bruker samme akkordf\u00f8lge er de helt forskjellige\u00a0 i karakter.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Beethoven-sonate-5-op-10-nr-1-Molto-adagio.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n

Naxos 8.557171<\/a><\/h5>\n

Schubert, Im Haine<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Schubert-Im-Haine.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Vekseldominanten og subdominanten<\/h6>\n

Bidominant til dominanten kalles ogs\u00e5 vekseldominant og markeres\u00a0oftest med dette symbolet:\u00a0\"dd\". Med trersen i bassen skiller den seg fra S<\/strong> med tillagt sekst bare ved basstonen, som forh\u00f8yes krimatisk i bidominanten.<\/p>\n

Naxos 8.554208<\/a><\/h5>\n

Schubert, Litanei, innledning.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Schubert-Litanei-startklipp.mp3<\/a><\/audio>\n

 <\/p>\n

\"Schubert<\/p>\n

Se satsens f\u00f8rste takt, f\u00f8rst med S6<\/sup><\/strong>, etterp\u00e5 den korrekte versjon med vekseldominant:<\/p>\n

\"eks6bs\".<\/p>\n

Lytt til forskjellen, f\u00f8rst en versjon med\u00a0S6, <\/sup><\/strong>etterp\u00e5 den korekte med bidominant.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Litanei-klipp-ny.mp3<\/a><\/audio>\n

Naxos 8.550286<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Fiolinsonate nr. 8 op. 30 nr. 3<\/h4>\n

Du vil som regel h\u00f8re bidominant med ters innf\u00f8rt enten ved sprang ned til tersen eller ved kromatisl oppadg\u00e5ende halvtone fra forg\u00e5ende akkord. Den siste versjonen h\u00f8rer du i de f\u00f8lgende to eksempler. Forut g\u00e5r en subdominant med sekst.\u00a0En kromatisk endring av basstonen gir funksjoneendring til\u00a0vekseldominant med ters i bass. Du h\u00f8rer\u00a0bidominanten til D, <\/strong>den kalles ogs\u00e5 vekseldominant og markeres med dobbelt-D<\/strong>.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/beethoven-fiolinsonate-8-op-30-nr-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n

Naxos 8.550162<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Sonate for piano nr. 27, 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Beethoven-sonate-27.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n

Naxos 8.550166<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Sonate for piano nr. 18, 1. sats<\/h4>\n

Vekseldominanten er her og i den f\u00f8lgende en\u00a0dim-akkord, det vil si med utelatt grunntone og tillagt septim og liten none. Utgangspunktet skal alts\u00e5 v\u00e6re en A-dur<\/em> treklang med tillagt g <\/em>og b<\/em> og utelatt a<\/em>. Du skal h\u00f8re likheten mellom de forskjellige versjoner av bidominant, ikke n\u00f8dvendigvis skille dem fra hverandre. Karakteritisk for bidominanten med ters i bass er stadig den oppadg\u00e5ende ledetonen.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Beethoven-sonate-181.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n

Naxos 8.550784<\/a><\/h5>\n

Schumann, Kinderscene nr. 1<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Schumann-Kinderscenen-eks-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schumann<\/p>\n

Naxos BIS-CD-966-68<\/a><\/h5>\n

F. Mendelssohn, pianokonsert nr. 1 op. 25<\/h4>\n

Ogs\u00e5 her er bidominantene dim-akkorder.\u00a0 Om navnet og symbolet: dim er en forkortelse av diminished <\/em>(forminsket),<\/em> og refererer her til at ytterintervallet i akkorden er en forminsket septim. Akkorden i understemmen i takt 10 (se den p\u00e5 toslaget) har som ytterstemmer fiss-ess<\/em>, alts\u00e5 en forminsket septim. Akkorden forklares som en D-dur-akkord, tonene\u00a0d, fiss<\/em> og a<\/em>, med tillagt septim, c<\/em>, og none, ess.<\/em> Grunntonen i D-dur-akkorden utelates. Symbolet for akkorden er:\u00a0\u00a0\"dim\". D for dominanten, 3-tallet angir basstone, streken over D angir den utelatte grunntonen, og 9-tallet er nonen. Man kunne angi septimen ogs\u00e5 men den vil normalt v\u00e6re der n\u00e5r nonen er der. Bemerk: alle toner i dimakkorden kan fungere som basstoner.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Mendelssohn-klaverkoncert-op-25-eks-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mendelssohn<\/p>\n

Bidominanten i sekvensrekker<\/h6>\n
Naxos BIS-CD-54<\/a><\/h5>\n

Schubert, An die Musik<\/h4>\n

I de f\u00f8lgende eksempler h\u00f8rer du bidominanten i en trinnvis oppadg\u00e5ende sekvens.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Schubert-An-die-Musik.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Naxos 8.557567<\/a><\/h5>\n

Schubert, Nachtst\u00fcck<\/h4>\n

Bidominanten h\u00f8res i en trinnvis oppadg\u00e5ende sekvens. F\u00f8rste sekvensledd best\u00e5r av T<\/strong> – S<\/strong>.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2013\/12\/Schubert-Nachtstuck.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Naxos 8.111276-77<\/a><\/h5>\n

Verdi, La donna\u00a0\u00e8 mobile, fra Rigoletto.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Verdi-Donna-e-mobile1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Verdi<\/p>\n

Antes Edition, BM31.9029<\/a><\/h5>\n

Dvorak, Als die alte Mutter, fra Zigeunerlieder.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Dvorak-Als-die-alte-Mutter.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

* Dvorak angir 6\/8 ogs\u00e5 i melodistemmen, som konsekvent er notert i 2\/4.<\/p>\n

Naxos 8.571255<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Sonate nr. 7 op.10 nr 3, 2. sats<\/h4>\n

Satsens hovedtoneart er d-moll, men den delen du h\u00f8rer her g\u00e5r i parallelltonearten F-dur. Du h\u00f8rer f\u00f8rst bidominant til akkorden p\u00e5 toneartens 2. trinn, Ss<\/strong>, etterp\u00e5 til 3. trinn.\u00a0Akkorden p\u00e5 3.-trinnet er dominantisert, en durakkord som er\u00a0analyseret som bidominant med grunntone i bass. Den er dominant til d<\/em>, Beethoven vender hermed tilbake til hovedtonearten d-moll<\/em>.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/beethoven-sonate-7-op-10-nr-3-Lergo-e-mesto.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven<\/p>\n

* Bidominanten innf\u00f8res med en none i melodien, som oppl\u00f8ses nedover til akkordens grunntone. Akkorden innf\u00f8res alts\u00e5 som ufuldkommen dominant none-akkord, ogs\u00e5 kallet dim-akkord. N\u00e5r nonen oppl\u00f8ses nedover blir akkorden en dominant septimakkord.<\/p>\n

Naxos 8.550119<\/a><\/h5>\n

Mozart, Symfoni nr. 38, Pragh, 1 sats.<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du en annen type sekvens med bidominant med ters i bass. Den harmoniske sekvens g\u00e5r tersvis nedover med dominant til Ts<\/strong>, til S<\/strong> og Ss<\/strong>, alts\u00e5 til 6., 4. og 2. trinn i skalaen. Sekvensledd nr. 2 er analysert som (D) til S, denne bidominanten er egentlig en tonikaakkord. Denne f\u00e5r f\u00f8rst klar doninantkarakter n\u00e5r det tilf\u00f8yes en septim. Dette er ikke skjedd her, analysen som (D) kan dermed bare forsvares fordi frasen kan ses som sekvensledd, hvor de \u00f8vrige uten tvil omfatter en (D).<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/mozart-symfoniv-38-1-kort2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mozart<\/p>\n

Naxos 8.555708<\/a><\/h5>\n

J. Haydn, Symfoni nr. 73, La Chasse, Menuett<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Haydn-Symfoni-nr-73-3.mp3<\/a><\/audio>\n

I notene er markert\u00a02 tilfeller med bidominant med ters i bass, i tillegg\u00a0dominant med ters i bass. Vanligvis bestemmer vi bidominanten ut fra den treklang i tonearten, som den\u00a0enklest oppl\u00f8ses til. N\u00e5r vi alts\u00e5 m\u00f8ter, som her, en\u00a0H-dur akkord\u00a0i D-dur,\u00a0vil den vanligvis benevnes som bidominant til Ss. I denne sats oppl\u00f8ses den ikke til en Ss, men til den Dur-akkord, som ligger p\u00e5 samme trinn som Ss, alts\u00e5 en vekseldominant.\u00a0\u00a0H-dur akkorden er alts\u00e5 dominant til vekseldominanten, og\u00a0kan benevnes som\u00a0tredjedominant. Legg merke til vendingen, du m\u00f8ter den ofte.<\/p>\n

\"Haydn<\/p>\n

Apropos<\/h3>\n

I alle de foreg\u00e5ende eksempler oppl\u00f8ses basstonen med oppadg\u00e5ende halvtonetrinn til grunntonen i oppl\u00f8sningsakkorden. Du kan n\u00e5 lytte til en ikke uvanlig og meget ekspressiv variant av vekseldominanten, hvor basstonen oppl\u00f8ses kromatisk nedad til dominantens septim.<\/p>\n

Naxos C10462<\/a><\/h5>\n

Johannes Brahms, Geistliches Wiegenlied<\/h4>\n

I dette eksempelet h\u00f8rer du den nedadg\u00e5ende oppl\u00f8sning av vekseldominantens ters i den kanskje mest ekspressive versjon. B\u00e5de vekseldominant og dominant kommer som dim-akkord, alts\u00e5 med tillagt none og utelatt grunntone. Resultatet blir en kromatisk nedadg\u00e5ende parallellf\u00f8ring av formindsket septimakkord. Her h\u00f8res de i en sammenheng, hvor harmonikken ellers er meget enkel.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Brahms-Geistliches-Wiegenlied.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Brahms<\/p>\n

Legg merke til notasjonen, her i C<\/em>-dur. Vekseldominanten er i utgangspunktet en D<\/em>-dur akkord med tillagt septim og none, henh. c <\/em>og ess<\/em>. D<\/em>-en er utelatt. Dominanten er en G<\/em>-dur akkord, septim og none er f<\/em> og ass<\/em>. G<\/em> er utelatt. Du kan se p\u00e5 notasjonen av dim-akkorden hvilken dominantfunksjon den skal ha. Som regel f\u00f8lger komponistene disse prinsipper for notasjon.<\/p>\n

Naxos 8.550167<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Sonate for klaver op.7 nr. 4, 2. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/beethoven-sonat-op-7-no-4-2-sats.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n

Kortsitat https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/beethoven-sonat-op-7-no-4-2-sats-kort.mp3<\/a><\/audio><\/p>\n

Naxos 8.553476<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Symfoni nr. 2, 1. sats<\/h4>\n

Legg her merke til den andre forekomsten av bidominant. Det er bidominant med ters i bass til D,<\/strong> vi vil dermed vanligvis vente\u00a0at bassen oppl\u00f8ses fra giss<\/em> til a<\/em>.\u00a0Bidominanten oppl\u00f8ses til\u00a0D<\/strong>, men med septim i bass. I stedt for den vanligste\u00a0oppadg\u00e5ende videref\u00f8ring av bassen bidominanten f\u00e5r vi\u00a0videref\u00f8ring kromatisk nedover.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/beethoven-symfoni-nr-2-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven<\/p>\n

Kortsitat<\/span> https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/beethoven-symfoni-nr-2-1-kort.mp3<\/a><\/audio><\/p>\n

For den teoretisk interesserte: Den siste bidominant i eksemplet er analysert som bidominant med ters i bass til S<\/strong>, som da bringes i varianten med tillagt sekst og utelatt kvint. Dette er en tilsnikelse dersom Beethovens notasjon legges til grunn. Notasjonen angir en dominant til e-moll. Akkorden er en dim-akkord, som klinger ens som dominant til e-moll og G-dur, men notasjonen hos Beethoven\u00a0er av naturlige grunner ikke tilpasset\u00a0v\u00e5rt analysesytstem. En korrekt analyse ut fra notasjonen skulle alts\u00e5 v\u00e6re bidominant med kvint i bass til Ss<\/strong>. En notasjon som dim-akkord til G <\/em>ville\u00a0v\u00e6re: fiss – a – c – ess<\/em>.<\/p>\n

Naxos BIS-CD-781<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Kantate Actus Tragicus, Gottes Zeit ist die allerbeste Zeit<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Bach-Actus-Tragicus.mp3<\/a><\/audio>\n

Utgangspunkt for analysen er c-moll:<\/p>\n

\"Bach<\/p>\n

Naxos 8.554664<\/a><\/h5>\n

Schubert, Wohin fra M\u00fcllerlieder<\/h4>\n

Her m\u00f8ter vi samme oppl\u00f8sning av bidominanten som i foreg\u00e5ende eksempel. Bidominanten i takt 11 skulle vanligvis oppl\u00f8ses til en e-moll akkord, det er likevel ikke uvanlig at den i stedet oppl\u00f8ses til en annen e-akkord, ofte til dur-akkorden, som da f\u00e5r ny bidominantfunksjon. Det skjer ogs\u00e5 her, men E-dur akkorden, som er bidominant til Ss<\/strong>, bringes som dim-akkord, med septim i bass og utelatt grunntone. I takt 12-13 f\u00e5r vi alts\u00e5 en bidominant med septim i bass.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Schubert-Wohin-eks-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Kortsitat <\/span> https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Schubert-Wohin-eks-1-kort.mp3<\/a><\/audio><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den generelle innledning om bidominanter finner du i starten p\u00e5 alle avsnitt om bidominanter. Om du ikke trenger den kan du g\u00e5 direkte til musikkeksemplene. Dominantfunksjonen, det spenningsforhold som du h\u00f8rer ved oppl\u00f8sning av en dominant til tonika, kan knyttes til alle toneartens treklanger. I C-dur kan dominantfunksjonen, i tillegg til tonika, ogs\u00e5 knyttes til: […]<\/p>\n","protected":false},"author":269,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":4,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-608","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/608","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/269"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=608"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/608\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3236,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/608\/revisions\/3236"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=608"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}