{"id":741,"date":"2010-01-14T12:21:13","date_gmt":"2010-01-14T10:21:13","guid":{"rendered":"http:\/\/lamp.uvett.uit.no\/musikklitteratur\/?page_id=741"},"modified":"2026-03-16T15:55:29","modified_gmt":"2026-03-16T14:55:29","slug":"bidominant-med-kvint-i-bass","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/bidominant-med-kvint-i-bass\/","title":{"rendered":"Bidominant med grunntone i bass"},"content":{"rendered":"

Dominantfunksjonen, det spenningsforhold som du h\u00f8rer ved oppl\u00f8sning av en dominant til tonika, kan knyttes til alle toneartens treklanger.<\/p>\n

I C-dur kan dominantfunksjonen, i tillegg til tonika, ogs\u00e5 knyttes til:<\/p>\n

\"eks1\"<\/p>\n

Dette kan skje uten at det medf\u00f8rer noen tendens til modulasjon.<\/p>\n

Vi bruker betegnelsen bidominant<\/em> om akkorder som er har dominantrelasjon til de treklanger i tonearten, som ikke er\u00a0tonika. Det angis skriftlig med en parantes omkring D-tegnet. Her ser du alle toneartens mulige bidominanter. Lytt f\u00f8rst D<\/strong>– T<\/strong>-funksjonen.<\/p>\n

Med bidominantene knyttes denne funksjonen til de \u00f8vrige reklanger:<\/p>\n

\"eks3-b\"<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/eks1.mp3<\/a><\/audio>\n

Sekventiske rekker av bidominanter med grunntone i bass tilsvarende utdrag av eksemplet finnes temmelig ofte i musiklitteraturen.<\/p>\n

Musikkeksempler<\/h3>\n
Naxos 8.572160<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Tema med variasjoner i D-dur, op. 76<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/beethoven-variasjoner-d-dur-op-76.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

Naxos:\u00a0 8.571104<\/a><\/h5>\n

P. Tchaikovsky, Vals op. 39 nr.9<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Tchaikovsky-vals-op-39-nr-9.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/em><\/p>\n

* Mer om denne akkordforbindelse her.<\/a><\/p>\n

** Modulasjon med alterert vekseldominant.<\/a><\/p>\n

Naxos: BIS-CD-1276 <\/a><\/h5>\n

A. Dvorak, Cellokonsert, 2. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/dvorak-cellokonsert-1-sats1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.550257<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Nocturne op. 15. nr. 2<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Chopin-Nocturne-op-15-nr-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos: 8.570118<\/a><\/h5>\n

F. Schubert, Sonate i E-dur D 157, 2. sats.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Schubert-Sonate-i-e-dur-D157-sats-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.550119<\/a><\/h5>\n

Mozart, Symfoni nr. 38, Pragh, 3. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/mozart-symfoniv-38-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mozart<\/p>\n

8.5544208<\/a><\/h5>\n

Schubert, Litanei, sluttakter.<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Schubert-Litanei-slutklipp.mp3<\/a><\/audio>\n

Her h\u00f8rer du f\u00f8rst to bidominanter med grunntone i bass, etterp\u00e5 en med ters i bass.<\/p>\n

\"Schubert<\/p>\n

Akkord nummer 2 i siste takt er en alterert vekseldominant. Du kan finne link til denne fra forsiden.<\/p>\n

Naxos 8.553223<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Symfoni nr. 3, 1. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/beethoven-symfoni-nr-3-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven<\/p>\n

Naxos 8.572221<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Kvintett i C-dur op. 29<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Beethoven-Kvintett-op-29-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Naxos 8.550162<\/a><\/h5>\n

Beethoven, Sonate nr. 10 op. 14 nr. 2, 2. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/beethoven-sonat-10-op-14-nr-2-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/em><\/p>\n

*For teoretisk interesserte: Bidominanten er analysert som dominant med ters i bassen\u00a0til S<\/strong>. Dette er ikke i overensstemmelse med notasjonen. Dersom den noterte akkorden akkorden skal v\u00e6re avledet av en dominant med septim og none, vil grunntonen v\u00e6re a<\/em>, akkorden alts\u00e5 dominant til d-moll, <\/em>og korrekt analyse\u00a0er alts\u00e5\u00a0\u00a0\"bD79\". Analysen her er en tilpassing til analysetradisjonen i dag, hvor vi tillegger Ss med ters i bassen en subdominantfunksjon og oppfatter den som en subdominant med utelatt kvint og tillagt sekst. \u00a0Analysen i eksemplet refererer til en\u00a0bidominant til F-dur, som noteres: e – g – b – dess<\/em>. Schubert noterer vanligvis denne akkorden som dominant til Ss.<\/p>\n

Naxos BIS-CD-966-68<\/a><\/h5>\n

F. Mendelssohn, pianokonsert nr. 1 op. 25, 1. sats<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du bidominanten til D, ogs\u00e5 kallet vekseldominant med dobbelt-D som tilh\u00f8rende symbol. Den kommer i en kadenslignende passage, og innf\u00f8res som en dur-akkord p\u00e5 toneartens 2. trinn uten de tilleggstoner (septim og none) som kan forsterke dominantvirkningen.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Mendelssohn-klaverkoncert-op-25-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Mendelssohn<\/p>\n

Naxos 8.554664<\/a><\/h5>\n

Schubert, eksempel 2 fra Wohin, M\u00fcllerlieder<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2009\/11\/Schubert-Wohin-eks-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Harmoniseringen omkring bidominantene er temmelig enkel: en H-dur som oppl\u00f8ses til e-moll og sekventisk derfra en A-dur, som g\u00e5r til D-dur.\u00a0Bassgangen\u00a0er\u00a0lidt spesiell, og dette kan\u00a0legge beslag p\u00e5 oppmerksomheten. Schubert lar bassen g\u00e5 i parallelle oktaver i forhold til solostemmen.\u00a0Du m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 gjenkjenne bidominanten gjennom dette, – men legg ogs\u00e5 merke til den spesielle virkning, som parallellf\u00f8ringen medf\u00f8rer.\u00a0Schubert bruker denne virkning ved spesielle\u00a0leiligheter. Du kan i liederne finne den ogs\u00e5 i\u00a0Der Kreutzzug, Der Atlas og Aufenthalt, -og\u00a0 flere.<\/p>\n

Naxos 8.550045<\/a><\/h5>\n

L. v. Beethoven, Sonate Pathetique, 2. sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Beethoven-sonate-Pathetique-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"beethoven<\/p>\n

* Du h\u00f8rer her bidominant til Ss og umiddelbart etter D som g\u00e5r til T. I de f\u00f8lgende eksempler kan du lytte til denne akkordf\u00f8lge med den en forandring: akkorden p\u00e5 plassen til Ss er en dur akkord, alts\u00e5 en dominantisering av akkorden p\u00e5 toneartens 2. trinn.<\/p>\n

Naxos: 8.550849<\/a><\/h5>\n

R. Schumann, Leides Ahnung fra Albumbl\u00e4tter.<\/h4>\n

Bidominantene i dette eksempel er alle den fullkomne varianten av noneakkord med liten none<\/a>.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Schumann-Albumblatter-2-Leides-Ahnung-klipp-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"<\/p>\n

Tredjedominanten<\/h6>\n

Vi betegner ofte bidominanter ut fra den skalaegne treklangen, som bidominanten enklest oppl\u00f8ses til. En A-dur<\/em> akkord i C-dur<\/em> vil med dette utgangspunkt oftest betegnes som bidominant til Ss<\/strong>. P\u00e5 durtoneartens 2.-trinn finner vi ogs\u00e5 vekseldominanten. Om bidominanten til Ss<\/strong> oppl\u00f8ses til en vekseldominant, alts\u00e5 en dur-akkord p\u00e5 samme skalatrinn, kan vi f\u00e5 en\u00a0en\u00a0rekke av dominantiske forbindelser: A-dur<\/em> til D-dur<\/em> til G-dur<\/em> til C-dur<\/em>. I denne situasjonen kalles A-dur akkorden ofte tredjedominant, kan betegnes enten med\u00a0\"ddd\", et symbol som skal angi\u00a0dominanten til dominantens dominant, – eller som\u00a03D, som alts\u00e5 refererer til navnet tredjedominant.<\/p>\n

Vi skal lytte til tredjedominanten med\u00a0grunntone i bass etterfulgt av vekseldominant, dominant og tonika. I begge de to f\u00f8lgende eksempler g\u00e5r vi fra tonika til tredjedominanten med en bidominant med kvint i bass.<\/p>\n

Naxos 8.554208<\/a><\/h5>\n

Schubert, Die Sterne, op. 96<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Schubert-Die-Sterne-op-96.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Du kan her se akkordf\u00f8lgen forenklet i C-dur og lytte til denne versjonen:<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Schubert-die-Sterne-ekstra-dess.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Schubert<\/p>\n

Naxos 8.556667<\/a><\/h5>\n

Liszt, Liebestraum 3,\u00a0 Notturno<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du samme f\u00f8lge av bidominanter. Frasen p\u00e5 notene repeteres med samme akkordf\u00f8lge men ellers sm\u00e5 endringer.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Liszt-Liebestraum-Notturno-3.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Liszt<\/p>\n

Naxos: 8.110656-57<\/a><\/h5>\n

F. Chopin, Mazurka op. 33 no. 3<\/h4>\n

Her h\u00f8rer du enda en dominant f\u00f8yet til de tre ovenfor. Forut for 3.-dominanten en 4.-dominant.<\/p>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Chopin-Mazurka-op-33-no-3-klipp.mp3<\/a><\/audio>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

Bidominant til subdominant<\/h3>\n
En annerledes variant.<\/h6>\n

I\u00a0de f\u00f8lgende eksempler kan du lytte til subdominantens bidominant. Mens de \u00f8vrige bidominantet i dur alle forutsetter en\u00a0kromatisk endring av en skalatone for \u00e5 f\u00e5 til dominantledetonen, er dette ikke\u00a0n\u00f8dvendig for subdominantens bidominant. Tonikatreklangen er samtidig D <\/strong>til S<\/strong>, den vil likevel f\u00f8rst klar kunne identifiseres som bidominant n\u00e5r den forsynes med andre klare dominanttrek. I dur vil T<\/strong> f\u00e5 bidominantkarakter n\u00e5r den f\u00e5r tilf\u00f8yet en liten septim, i moll vil bruk av en dur-tonika gi akkorden bidominantfunksjon, som kan forsterkes med en liten septim. Vi skal lytte til tonikaer, som dominantiseres og f\u00e5r funksjon som bidominant til S<\/strong>.<\/p>\n

Naxos 8.570131-32<\/a><\/h5>\n

G. F. H\u00e4ndel, O thou that tellest, arie fra Messias<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Handel-messias-o-thou-that-tellest-arie.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Handel<\/p>\n

Naxos 8.570131-32<\/a><\/h5>\n

G. F. H\u00e4ndel, O thou that tellest, korsats fra Messias<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Handel-messias-o-thou-that-tellest-kor.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Handel<\/p>\n

Naxos BIS-CD-781<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Sonatine fra kantate nr. 106, Actus Tragicus, eksempel 1<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Bach-Actus-Tragicus-sonatine-1.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Back<\/p>\n

I avsluttningen av sonatinen ovenfor kommer bidominanten igen, her i en kadens, hvor grunntonen ligger som orgelpunkt. Det kommer som neste eksempel.<\/p>\n

Naxos BIS-CD-781<\/a><\/h5>\n

J. S. Bach, Sonatine fra kantate nr. 106, Actus Tragicus, eksempel 2<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/Bach-Actus-Tragicus-sonatine-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Back<\/p>\n

I det siste av eksemplene p\u00e5 dominantisert T<\/strong>, som f\u00e5r bidominantfunksion til S,<\/strong> h\u00f8rer du en mollsats, hvor dominantiseringen skjer bare gjennom en T<\/strong> i dur, alts\u00e5 uten septim.<\/p>\n

L. v. Beethoven, fiolinsonate nr. 7 op. 30 nr. 2, 1 sats<\/h4>\nhttps:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-content\/uploads\/sites\/139\/2010\/01\/beethoven-violinson-7-30-2.mp3<\/a><\/audio>\n

\"Beethoven<\/p>\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dominantfunksjonen, det spenningsforhold som du h\u00f8rer ved oppl\u00f8sning av en dominant til tonika, kan knyttes til alle toneartens treklanger. I C-dur kan dominantfunksjonen, i tillegg til tonika, ogs\u00e5 knyttes til: Dette kan skje uten at det medf\u00f8rer noen tendens til modulasjon. Vi bruker betegnelsen bidominant om akkorder som er har dominantrelasjon til de treklanger i […]<\/p>\n","protected":false},"author":269,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":3,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-741","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/741","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/269"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=741"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/741\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3248,"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/741\/revisions\/3248"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/musikklitteratur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=741"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}