{"id":63,"date":"2018-02-28T09:19:23","date_gmt":"2018-02-28T08:19:23","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/?page_id=63"},"modified":"2018-02-28T11:31:15","modified_gmt":"2018-02-28T10:31:15","slug":"historien-til-nks-nn","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/historien-til-nks-nn\/","title":{"rendered":"Historien til NKS-NN"},"content":{"rendered":"<h1 style=\"text-align: center\">Historien til Norsk Kjemisk Selskap &#8211; Nord-Norge avdeling<\/h1>\n<h2 style=\"text-align: center\">Skrevet av Professor emeritus Tor Dahl &amp; Rune F. Einrem<\/h2>\n<p align=\"justify\">Initiativet til \u00e5 opprette en Nord-Norge avdeling av Norsk Kjemisk Selskap kom fra Asbj\u00f8rn Hordvik. Hordvik tiltr\u00e5dte som professor i fysikalsk organisk kjemi ved Universitetet i Troms\u00f8 i 1974. Etter at han de f\u00f8rste \u00e5rene hadde m\u00e5ttet konsentrere seg om \u00e5 starte opp forskningen innen proteinkrystallografi og \u00e5 bygge opp undervisningstilbudet i fysikalsk kjemi, fikk han virkeliggjort ideen om \u00e5 opprette Nord-Norge avdelingen v\u00e5ren 1980. \u00c5pningen av avdelingen ble feiret med Mack-\u00f8l og m\u00e5segg p\u00e5 hj\u00f8rnerommet i tredje etasje i kjemifl\u00f8ya i Realfagsbygget ved Universitetet. Hordvik var ogs\u00e5 avdelingens f\u00f8rste leder. Ett \u00e5r senere overtok Leiv Sydnes ledervervet.<\/p>\n<div id=\"attachment_66\" style=\"width: 211px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-66\" class=\"wp-image-66 size-full\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-content\/uploads\/sites\/353\/2018\/02\/Asbj\u00f8rn-Ivar-Hordvik.jpg\" alt=\"\" width=\"201\" height=\"230\" \/><p id=\"caption-attachment-66\" class=\"wp-caption-text\">Asbj\u00f8rn Ivar Hordvik (1928 &#8211; 1995)<\/p><\/div>\n<p align=\"justify\">I 2013 opprettet avdelingen Hordvik-prisen til \u00e6re for Asbj\u00f8rn Hordvik for hans initiativ til opprettelse av lokalavdelingen, og hans innsats for kjemifaget i Troms\u00f8. Prisen ble for f\u00f8rste gang utdelt i 2014 og deles ut hvert andre \u00e5r. Prisen deles ut til studenter 1. \u00e5r bachelor \u2013 1. \u00e5r Ph.D-student og kandidater \u00abnomineres p\u00e5 grunnlag av at de har utmerket seg gjennom sosiale, faglige eller popul\u00e6rvitenskapelige aktiviteter som fremmer kjemi-milj\u00f8et og interesse for kjemi i Nord-Norge\u00bb. Prisen, som best\u00e5r av et diplom og fire tusen kroner gis av NKS-NN i samarbeid med Institutt for kjemi.<\/p>\n<p align=\"justify\">Det har v\u00e6rt tradisjon ved avdelingen at lederen bare velges for ett \u00e5r. En del av lederne har imidlertid latt seg gjenvelge for nok et \u00e5r. For at ikke virksomheten skulle bli alt for sterkt dominert av kjemiavdelingen ved Universitetet, som senere ble til Institutt for kjemi, pr\u00f8vde man i mange \u00e5r \u00e5 holde p\u00e5 en tradisjon med at det annenhver gang ble valgt en leder som ikke tilh\u00f8rte denne avdelingen. En av de \u00abeksterne\u00bb lederne p\u00e5 1990-tallet var \u00d8yvind Edvardsen fra Institutt for medisinsk biologi. Edvardsen var blant dem som tidlig behersket Internett, og takket v\u00e6re ham ble Nord-Norge avdelingen den f\u00f8rste NKS-avdelingen som fikk laget sin egen hjemmeside. Etter hvert ble det vanskeligere \u00e5 finne villige lederkandidater utenfor kjemiavdelingen, slik at det nok har blitt en viss overvekt av ledere derfra. De fleste av de fast ansatte og ogs\u00e5 en del stipendiater ved kjemiavdelingen har hatt minst en periode som leder.<\/p>\n<p align=\"justify\">De f\u00f8rste \u00e5rene ble m\u00f8tene nesten alltid holdt p\u00e5 kveldstid og framm\u00f8tet var sv\u00e6rt godt. Stort sett hadde Nord-Norge avdelingen det beste framm\u00f8tet i forhold til medlemstallet av alle NKS-avdelingene i landet. N\u00e5 er kanskje denne sammenligningen noe urettferdig overfor de andre avdelingene, siden medlemmene i Nord-Norge avdelingen i st\u00f8rre grad har v\u00e6rt knyttet til en og samme institusjon. Men det var de f\u00f8rste \u00e5rene ogs\u00e5 ganske mange deltagere som ikke tilh\u00f8rte Universitetet. S\u00e6rlig var en del l\u00e6rere fra videreg\u00e5ende skoler ivrige. Senere ble imidlertid framm\u00f8tet d\u00e5rligere. For \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 m\u00f8te opp, ble det etter hvert vanligere \u00e5 arrangere m\u00f8tene umiddelbart etter arbeidstid. Medlemstallet til NKS-Nord-Norge steg kraftig fra stiftelsen og utover mot 1990-tallet hvor det toppet seg i 1997 med 117 medlemmer. Medlemstallet minket noe i l\u00f8pet av 2000-tallet, men stabiliserte seg s\u00e5 p\u00e5 80 medlemmer. M\u00f8teinnkallelsene ble de f\u00f8rste \u00e5rene sendt med vanlig brevpost. Avdelingen fikk da en kj\u00e6rkommen anledning til \u00e5 skaffe seg sponsorinntekter mot at sponsorenes logoer ble trykket p\u00e5 innkallelsen. Avdelingen fikk imidlertid i 1990 en mild refs fra Universitetets \u00f8konomiavdeling for \u00e5 ha benyttet Universitetets postsystem. Mer uoffisielt ble det antydet at om vi fortsatte med dette, m\u00e5tte vi s\u00f8rge for \u00e5 forsyne konvoluttene med returadresse, slik at returnerte brev ikke kom til Universitetets sentraladministrasjon. Senere p\u00e5 1990-tallet gikk man over til \u00e5 sende m\u00f8teinnkallelsene som E-post. Blant 1990-tallets m\u00f8ter var det spesielt to som hadde ekstra stort fremm\u00f8te. P\u00e5 det ene, som var et fellesm\u00f8te med Norsk Biokjemisk Selskap, snakket professor Nils Normann ved dopinglaboratoriet ved Aker sykehus om dopinganalyser. P\u00e5 det andre snakket kvalitetssjefen ved Arcus, Frithjof Nikolaysen, om r\u00f8dvin, og foredraget var ledsaget av rikelig med smakspr\u00f8ver. Frithjof Nikolaysen har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjest ved et senere m\u00f8te, og ogs\u00e5 dopingproblemet i idretten har v\u00e6rt tema p\u00e5 et senere m\u00f8te, denne gang med biokjemiprofessor Bjarne \u00d8sterud fra Troms\u00f8 som foredragsholder. Oppslutningen viste at begge disse emnene fortsatt var popul\u00e6re. Suksessen med foredrag om dagligdagse tema har blitt resirkulert i h\u00e5p om \u00e5 spre interessen for kjemi til vanlige folk. Foredrag relatert til mat har v\u00e6rt en gjenganger, blant annet kjemien bak br\u00f8d, sjokolade og julemat har v\u00e6rt gjengangere med suksess. Vinforelesningen med \u00abrikelig med smakspr\u00f8ver\u00bb ble ogs\u00e5 gjentatt p\u00e5 2000-tallet, ogs\u00e5 denne gangen med godt oppm\u00f8te. De senere \u00e5rene har foredragene v\u00e6rt relatert til store prosjekter knyttet til Troms\u00f8. Oppbygging av PET-senteret i tilknytning til UNN har blitt vist stor interesse. H\u00e5p om nye forskningsmuligheter for b\u00e5de kjemikere og farmas\u00f8yter, blant flere, har f\u00f8rt til minst tre foredrag og seminarer om det kommende senteret. Ganske naturlig har st\u00f8rre bevilgninger innen medisinsk kjemi, realfag, farmasi og kjemi f\u00f8rt til presentasjoner og aktivitet til Nord-Norge avdelingen.<\/p>\n<p align=\"justify\">Norsk Kjemisk Selskap har tradisjon med \u00e5 arrangere to \u00e5rlige forelesninger i Oslo med spesielt inviterte, internasjonalt kjente forelesere, nemlig Hassel-forelesningen og Industriforelesningen. Mange av disse foreleserne har v\u00e6rt villige til \u00e5 reise rundt med forelesningen ogs\u00e5 til de andre avdelingene. To store navn som p\u00e5 denne m\u00e5ten har bes\u00f8kt Nord-Norge avdelingen, er Hassel-foreleseren Ada Yonath fra Israel i 2002 (hun fikk 7 \u00e5r senere Nobelprisen i kjemi) og industri foreleseren H. Teitge fra Chemische Werke H\u00fcls, AG, Tyskland, i 1981.<\/p>\n<p align=\"justify\">I mange \u00e5r ble sm\u00e5 rypefigurer, laget av den kjente Troms\u00f8-mannen Helge Stangnes, gitt til foredragsholdere som takk for innsatsen. Rypefiguren gikk etter hvert ut, men ble raskt erstattet av en isbj\u00f8rn i glass som siden 2000-tallet har blitt gitt til foredragsholdere.<\/p>\n<div id=\"attachment_68\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-68\" class=\"wp-image-68 size-medium\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-content\/uploads\/sites\/353\/2018\/02\/NKS-rypa-300x243.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"243\" srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-content\/uploads\/sites\/353\/2018\/02\/NKS-rypa-300x243.jpg 300w, https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-content\/uploads\/sites\/353\/2018\/02\/NKS-rypa-768x621.jpg 768w, https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-content\/uploads\/sites\/353\/2018\/02\/NKS-rypa.jpg 821w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><p id=\"caption-attachment-68\" class=\"wp-caption-text\">NKS-rypa<\/p><\/div>\n<p align=\"justify\">I 1990 feiret avdelingen sitt ti\u00e5rsjubileum p\u00e5 restauranten p\u00e5 Straumshella. Ved den anledningen ble det delt ut en slik rype til den flittigste m\u00f8tedeltageren i disse ti \u00e5rene. I arkivene hadde man lister over navnene p\u00e5 deltagerne fra alle m\u00f8tene til da, s\u00e5 det var en enkel sak \u00e5 k\u00e5re vinneren. Klar vinner var Knut Jynge, tidligere hovedfagsstudent og stipendiat, p\u00e5 dette tidspunkt overingeni\u00f8r ved Universitetets kjemiavdeling. Ingeni\u00f8rene ved Institutt for kjemi har alltid hatt en sentral rolle i avdelingen da de har st\u00e5tt for kontinuitet og erfaring for Nord-Norge avdelingen. Det er \u00e5 h\u00e5pe at Nord-Norge avdelingens medlemmer vil v\u00e6re like ivrige i \u00e5rene framover, slik at avdelingens m\u00f8ter kan fortsette \u00e5 v\u00e6re et naturlig samlingspunkt for kjemikere p\u00e5 og utenfor Universitetet i Troms\u00f8.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Historien til Norsk Kjemisk Selskap &#8211; Nord-Norge avdeling Skrevet av Professor emeritus Tor Dahl &amp; Rune F. Einrem Initiativet til \u00e5 opprette en Nord-Norge avdeling av Norsk Kjemisk Selskap kom fra Asbj\u00f8rn Hordvik. Hordvik tiltr\u00e5dte som professor i fysikalsk organisk &hellip; <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/historien-til-nks-nn\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":844,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-63","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/63","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-json\/wp\/v2\/users\/844"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=63"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/63\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":71,"href":"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/63\/revisions\/71"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/nks-nn\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=63"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}