HOVEDSESJONER

For NH2021 arrangerte vi følgende tre plenumssesjoner – to panel og et foredrag – om Kartografi med fokus på det nordlige, om Arktiske grenser på 1800-tallet, og om den pågående Sannhets- og forsoningskommisjonen. Skroll ned for nærmere presentasjon av tema og bidragsytere, slik det presentert før konferansen:

 

1. KARTOGRAFI – MED FOKUS PÅ DET NORDLIGE

Ordstyrer: Rune Blix Hagen

Abstract: Til denne sesjonen har vi invitert tre peroner med inngående kunnskap om kartografi, og da spesielt eldre kart over nordområdene. Ervervelsen av og innblikk i arbeidet med Ginsbergsamlingen ved Nasjonalbibliotekets Kartsenter er blant innholdet i Benedicte Gamborg Briså sin hovedinnledning. Ginsberg samlet på alle varianter av kart over Norge, Norden og Nordområdene han kom over, inkludert ulikt kolorerte eksemplarer. Briså vil fokusere på at omgravering av trykkeplater viser utviklingen i kunnskapen om Nordområdene.  I denne sammenheng hører det med at selv trykte kart det finnes mange av ofte må regnes som unika, rett og slett fordi de er ulikt kolorert. Siden Ortelius’ atlas representerer en viktig etappe i Nordens karthistorie, vil Briså vise eksemplarer av Ortelius’ nordenkart der Finnmark er kolorert som henholdsvis norsk, svensk og russisk. Per Pippin Aspaas vil diskutere hvordan kart fra tidlig nytid satte grenser, men også åpnet opp for hvilke bilder lesere av lærde bokverk dannet seg om nordområdene. Betydningen og tolkningen av kartkolorering er et sentral aspekt ved lesernes forståelse. De hermeneutiske «grensene» vil bli eksemplifisert ved å dykke ned i et par av de tidlig-moderne bokverkene som kartene opprinnelig ble publisert som illustrasjoner til. Henning Hansen vil i sitt foredrag presentere kartsamlingen ved UB i Tromsø med særlig fokus på den såkalte Gjesvær-samlingen, som består både av eldre bøker og tidlig moderne nordområdekart. Gjesvær-samlingens herkomst, ervervelse, innhold og brukspotensiale vil bli berørt. For å vise noe av samlingens rikholdige potensiale vil Henning snakke om grenser og grenseløshet knyttet til nordeuropeiske kartografi. Et spesielt fokus vil ligge på en de mange øyer som forsvinner og dukker opp innen eldre nordisk kartografi.

Benedicte Gamborg Briså (cand. philol, UiO, 1996), har vært ansvarlig for Nasjonalbibliotekets kartsamling fra 1997. Fra 2017 var hun involvert i å planlegge, etablere og drifte Nasjonalbibliotekets Kartsenter sammen med Erling Sandmo. Senteret åpnet i september 2019, og den forbindelse kurerte Briså og Sandmo åpningsutstilling Fra det fjerne. Trykte kart over Norge og Nordområdene 1482 – 1845.  Kartsenteret er arkiv for Ginsbergsamlingen, verdens største samling av trykte kart over Norge, Norden og Nordområdene, som Sparebankstiftelsen kjøpte av William Ginsberg i 2017 og deponerte på Nasjonalbiblioteket. I tillegg fungerer Kartsenteret som utstillingslokale for eldre kart av alle slag. (Foto: Liv Vedeler Nilsen)

 

 

Per Pippin Aspaas er en latinfilolog og vitenskapshistoriker ansatt ved Universitetsbiblioteket i Tromsø. Sammen med Henning Hansen var han faglig ansvarlig for utstillingen Blikket vendes mot Nord: Nordområdekart fra trykkekunstens begynnelse til Barents-ekspedisjonen (Polarmuseet i Tromsø, januar 2021–). Aspaas har interessert seg for ulike aspekter av vitenskaps- og lærdomshistorien i tidlig nytid. Som leder i Norsk selskap for 1700-tallsstudier ledet han arrangementskomiteen for den digitale konferansen «Naturen og det naturlige på 1700-tallet» i februar 2021. Hans seneste bok er Maximilian Hell (1720–92) and the Ends of Jesuit Science in Enlightenment Europe, med László Kontler. Brill, 2020. (Foto: Linnea Nordström)

 

 

Henning Hansen är en vid Universitetsbiblioteket i Tromsø verksam bokhistoriker. Tillsammans med Per Pippin Aspaas har han kuraterat utställningen Blikket vendes mot Nord: Nordområdekart fra trykkekunstens begynnelse til Barents-ekspedisjonen (Polarmuseet i Tromsø, januar 2021–). Hansens forskningsintressen spänner från litteratursociologi och provenienshistoria till kartografi och bibliotekshistoria och han är Regional Liaison för Society for the History of Authorship, Reading and Publishing, SHARP. (Foto: Linnea Nordström)

 

 

 

 

 

 

2. ARKTISKE GRENSER PÅ 1800-TALLET

Ordstyrer: Narve Fulsås

Abstract: Hvor begynner og hvor slutter Arktis? Ulrike Spring vil i dette foredraget drøfte ulike former for grensetrekning i Nordområdene på 1800- og tidlig 1900-tallet, med fokus på perspektivet til både vitenskapelige reisende og rene turister. Akkurat som i dag ble grensen mellom det arktiske og ikke-arktiske oppfattet som en linje som kunne krysses (polarsirkelen). Den kunne følge polarisen, og dermed være i stadig endring, eller den kunne bestemmes av botanisk vekst (nå med klimaendring som utfordring). Å trekke grenser er ofte ideologisk motivert: Hva defineres innenfor, og hva faller utenom? Hvem defineres som arktisk, og hvem ikke? Hva gjorde de mange ulike grensene med forståelsen av Arktis og det nordlige mer generelt i en tid med økende mobilitet? Forestillingene som ble skapt den gangen påvirker turisme- og naturressurs-Norge også i dag.

Ulrike Spring er historiker og forskerutdanningsleder ved Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie, Universitetet i Oslo. Tidligere har hun vært historiker ved Høgskulen i Sogn og Fjordane / Høgskulen på Vestlandet, UiT Norges arktiske universitet, og konservator ved Wien Museum. Spring forsker på 1800-tallets reisekultur med fokus på Arktis, Norge og Habsburgerriket, og på museer. For tiden er hun leder for forskningsprosjektene “TRAUM – Transforming Author Museums” (FRIPRO, 2016-19, https://traum.hisf.no/) og “Collecting Norden” (UiO:Norden, 2021-22).

 

 

 

3. KOMMISJONEN

Ordstyrer: Randi Rønning Balsvik

Konferansens tredje og siste panel om grenser, og i dette tilfellet også grenseoverskridelser, er et plenumspanel om arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som gransker fornorskningspolitikken og urett overfor samer, kvener og norskfinner. Her har vi invitert med oss fire paneldeltakere som vil belyse denne typen tiltak fra ulike perspektiv. Først ut er en representant fra kommisjonen selv, Anne Julie Semb, som vil redegjøre for hvordan kommisjonen arbeider for å møte mandatet gitt av Stortinget. Videre vil Astrid Nonbo Andersen drøfte den norske kommisjonen i lys av erfaringene fra den grønlandske forsoningskommisjonen. Anna Afanasyeva vil i sitt innlegg løfte fram kolonisering av nordlige folk i fortiden og dekolonisering av historisk kunnskap i nåtiden, og hvordan samer i fire ulike land har ulike politiske og historiske erfaringer, samt hvilken rolle lokale narrativer og fortellinger har i historieskrivning. Før salen slipper til vil Hanne Hagtvedt Vik ta utgangspunkt i hvordan kommisjonens arbeid vil være både historieforskning og minnekultur, som en del av en bredere trend av internasjonale organisasjoners interesse for historie som freds- og menneskerettighetsarbeid, og så ta tak i begrepene “multi-voice/multiperspective”.

Anne Julie Semb er professor i statsvitenskap og for tiden dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Sembs forskningsinteresser er, blant annet, konflikter mellom stater og grupper, suverenitetsbegrensninger, menneskerettigheter, statsborgerskap, medborgerskap, og herunder urfolks- og minoriteters medborgerskap. Anne Julie Semb er medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen, og representerer denne i panelet.

 

 

 

Astrid Nonbo Andersen har PhD i idehistorie, og er seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier, DIIS. Hun forsker på sosialt minne og historiepolitikk, og har særlig fokus på skandinavisk kolonihistorie. For tiden arbeider hun med et forskningsprojekt om sannhets/forsoningsprosesser i Norge, Sverige og Finland. Hun har tidligere forsket på Grønlands forsoningsprosess, og på relasjonene mellom Danmark (og Norges) tidligere kolonier, herunder US Virgin Islands, Tharangampadhi og Grønland. I 2017 kom hun med boken Ingen Undskyldning: Erindringer om Dansk Vestindien og kravet for erstatninger for slaveriet.

 

 

Anna Afanasyeva er samfunnsforsker med PhD i historie fra UiT, MA i urfolksstudier fra samme universitet, MA i pedagogikk fra Murmansk Arktiske Statlige Universitet (MAGU), og er en kildinsamisk lærd og forsker i eget urfolkssamfunn. Hennes interesser inkluderer minoritetsstudier med fokus på urbefolkning, etnisk historie, generasjonell overføring av urfolks kulturer og språk, språkfare og assimilering, samt sosiokulturelle aspekter av ufrivillige bosettinger av urfolk fra deres tradisjonelle territorier. Siden 2006 har hun vært involvert i en rekke internasjonale samarbeids- og forskningsprosjekter om samiske og urfolks historiske og sosioøkonomiske forhold. Hun har tidligere vært ansatt som urfolksrådgiver ved kontoret til Barents Euro-Arctic Council (BEAC), Det internasjonale barentsekretariatet (IBS), i Kirkenes. BEAC er et mellomstatlig forum basert på samarbeid mellom utenriksdepartementene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Rådet tar for seg samarbeid mellom departementene både på statlig og ikke-statlig nivå, herunder samarbeid om urfolkssaker. Se ellers Afanasyevas hjemmeside: https://sites.google.com/view/anna-afanasyeva/home

Hanne Hagtvedt Vik er professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo og leder for Den nasjonale forskerskolen i historie. Vik har arbeidet mye med internasjonalt samarbeid gjennom De forente nasjoner (FN), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Verdensbanken. Hun er interessert i folkerettens-, utviklingshjelpens- og menneskerettighetenes historie, og har i de senere år vært særlig opptatt av urfolks rettigheter.

 

Comments are closed.