{"id":24,"date":"2019-07-12T14:32:31","date_gmt":"2019-07-12T12:32:31","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/norskehistoriedager2020\/?page_id=24"},"modified":"2021-09-22T23:28:45","modified_gmt":"2021-09-22T21:28:45","slug":"key-notes","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/norskehistoriedager2020\/key-notes\/","title":{"rendered":"HOVEDSESJONER"},"content":{"rendered":"

For NH2021 arrangerte vi f\u00f8lgende tre plenumssesjoner – to panel og et foredrag – om Kartografi med fokus p\u00e5 det nordlige<\/strong>, om Arktiske grenser p\u00e5 1800-tallet<\/strong>, og om den p\u00e5g\u00e5ende\u00a0Sannhets- og forsoningskommisjonen<\/strong>. Skroll ned for n\u00e6rmere presentasjon av tema og bidragsytere, slik det presentert f\u00f8r konferansen:<\/p>\n

 <\/p>\n

1. KARTOGRAFI – MED FOKUS P\u00c5 DET NORDLIGE<\/strong><\/p>\n

Ordstyrer: Rune Blix Hagen<\/p>\n

Abstract:<\/strong>\u00a0Til denne sesjonen har vi invitert tre peroner med inng\u00e5ende kunnskap om kartografi, og da spesielt eldre kart over nordomr\u00e5dene. Ervervelsen av og innblikk i arbeidet med Ginsbergsamlingen ved Nasjonalbibliotekets Kartsenter er blant innholdet i Benedicte Gamborg Bris\u00e5<\/em>\u00a0sin hovedinnledning. Ginsberg samlet p\u00e5 alle varianter av kart over Norge, Norden og Nordomr\u00e5dene han kom over, inkludert ulikt kolorerte eksemplarer. Bris\u00e5 vil fokusere p\u00e5 at omgravering av trykkeplater viser utviklingen i kunnskapen om Nordomr\u00e5dene.\u00a0 I denne sammenheng h\u00f8rer det med at selv trykte kart det finnes mange av ofte m\u00e5 regnes som unika, rett og slett fordi de er ulikt kolorert. Siden Ortelius\u2019 atlas representerer en viktig etappe i Nordens karthistorie, vil Bris\u00e5 vise eksemplarer av Ortelius\u2019 nordenkart der Finnmark er kolorert som henholdsvis norsk, svensk og russisk.\u00a0Per Pippin Aspaas<\/em> vil diskutere hvordan kart fra tidlig nytid satte grenser, men ogs\u00e5 \u00e5pnet opp for hvilke bilder lesere av l\u00e6rde bokverk dannet seg om nordomr\u00e5dene. Betydningen og tolkningen av kartkolorering er et sentral aspekt ved lesernes forst\u00e5else. De hermeneutiske \u00abgrensene\u00bb vil bli eksemplifisert ved \u00e5 dykke ned i et par av de tidlig-moderne bokverkene som kartene opprinnelig ble publisert som illustrasjoner til.\u00a0Henning Hansen<\/em> vil i sitt foredrag presentere kartsamlingen ved UB i Troms\u00f8 med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 den s\u00e5kalte Gjesv\u00e6r-samlingen, som best\u00e5r b\u00e5de av eldre b\u00f8ker og tidlig moderne nordomr\u00e5dekart. Gjesv\u00e6r-samlingens herkomst, ervervelse, innhold og brukspotensiale vil bli ber\u00f8rt. For \u00e5 vise noe av samlingens rikholdige potensiale vil Henning snakke om grenser og grensel\u00f8shet knyttet til nordeuropeiske kartografi. Et spesielt fokus vil ligge p\u00e5 en de mange \u00f8yer som forsvinner og dukker opp innen eldre nordisk kartografi.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Benedicte Gamborg Bris\u00e5<\/strong> (cand. philol, UiO, 1996), har v\u00e6rt ansvarlig for Nasjonalbibliotekets kartsamling fra 1997. Fra 2017 var hun involvert i \u00e5 planlegge, etablere og drifte Nasjonalbibliotekets Kartsenter sammen med Erling Sandmo. Senteret \u00e5pnet i september 2019, og den forbindelse kurerte Bris\u00e5 og Sandmo \u00e5pningsutstilling Fra det fjerne. Trykte kart over Norge og Nordomr\u00e5dene 1482 \u2013 1845.\u00a0 Kartsenteret er arkiv for Ginsbergsamlingen, verdens st\u00f8rste samling av trykte kart over Norge, Norden og Nordomr\u00e5dene, som Sparebankstiftelsen kj\u00f8pte av William Ginsberg i 2017 og deponerte p\u00e5 Nasjonalbiblioteket. I tillegg fungerer Kartsenteret som utstillingslokale for eldre kart av alle slag. (Foto: Liv Vedeler Nilsen)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/strong><\/p>\n

Per Pippin Aspaas<\/strong> er en latinfilolog og vitenskapshistoriker ansatt ved Universitetsbiblioteket i Troms\u00f8. Sammen med Henning Hansen var han faglig ansvarlig for utstillingen Blikket vendes mot Nord: Nordomr\u00e5dekart fra trykkekunstens begynnelse til Barents-ekspedisjonen (Polarmuseet i Troms\u00f8, januar 2021\u2013). Aspaas har interessert seg for ulike aspekter av vitenskaps- og l\u00e6rdomshistorien i tidlig nytid. Som leder i Norsk selskap for 1700-tallsstudier ledet han arrangementskomiteen for den digitale konferansen \u00abNaturen og det naturlige p\u00e5 1700-tallet\u00bb i februar 2021. Hans seneste bok er Maximilian Hell (1720\u201392) and the Ends of Jesuit Science in Enlightenment Europe, med L\u00e1szl\u00f3 Kontler. Brill, 2020. (Foto: Linnea Nordstr\u00f6m)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/strong><\/p>\n

Henning Hansen<\/strong> \u00e4r en vid Universitetsbiblioteket i Troms\u00f8 verksam bokhistoriker. Tillsammans med Per Pippin Aspaas har han kuraterat utst\u00e4llningen Blikket vendes mot Nord: Nordomr\u00e5dekart fra trykkekunstens begynnelse til Barents-ekspedisjonen (Polarmuseet i Troms\u00f8, januar 2021\u2013). Hansens forskningsintressen sp\u00e4nner fr\u00e5n litteratursociologi och provenienshistoria till kartografi och bibliotekshistoria och han \u00e4r Regional Liaison f\u00f6r Society for the History of Authorship, Reading and Publishing, SHARP. (Foto: Linnea Nordstr\u00f6m)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

2. ARKTISKE GRENSER P\u00c5 1800-TALLET<\/strong><\/p>\n

Ordstyrer: Narve Fuls\u00e5s<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Abstract:\u00a0<\/strong>Hvor begynner og hvor slutter Arktis?\u00a0Ulrike Spring vil i dette foredraget dr\u00f8fte ulike former for grensetrekning i Nordomr\u00e5dene p\u00e5 1800- og tidlig 1900-tallet, med fokus p\u00e5 perspektivet til b\u00e5de vitenskapelige reisende og rene turister. Akkurat som i dag ble grensen mellom det arktiske og ikke-arktiske oppfattet som en linje som kunne krysses (polarsirkelen). Den kunne f\u00f8lge polarisen, og dermed v\u00e6re i stadig endring, eller den kunne bestemmes av botanisk vekst (n\u00e5 med klimaendring som utfordring). \u00c5 trekke grenser er ofte ideologisk motivert: Hva defineres innenfor, og hva faller utenom? Hvem defineres som arktisk, og hvem ikke? Hva gjorde de mange ulike grensene med forst\u00e5elsen av Arktis og det nordlige mer generelt i en tid med \u00f8kende mobilitet? Forestillingene som ble skapt den gangen p\u00e5virker turisme- og naturressurs-Norge ogs\u00e5 i dag.<\/p>\n

Ulrike Spring<\/strong> er historiker og forskerutdanningsleder ved Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie, Universitetet i Oslo. Tidligere har hun v\u00e6rt historiker ved H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane \/ H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet,\u00a0UiT Norges arktiske universitet, og konservator ved Wien Museum. Spring forsker p\u00e5\u00a01800-tallets reisekultur med fokus p\u00e5 Arktis, Norge og Habsburgerriket, og p\u00e5 museer. For tiden er hun leder for forskningsprosjektene “TRAUM – Transforming Author Museums” (FRIPRO, 2016-19, https:\/\/traum.hisf.no\/<\/a>) og “Collecting Norden” (UiO:Norden, 2021-22).<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

3. KOMMISJONEN<\/strong><\/p>\n

Ordstyrer: Randi R\u00f8nning Balsvik<\/p>\n

Konferansens tredje og siste panel om grenser, og i dette tilfellet ogs\u00e5 grenseoverskridelser, er et plenumspanel om arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen<\/strong>, som gransker fornorskningspolitikken og urett overfor samer, kvener og norskfinner. Her har vi invitert med oss fire paneldeltakere som vil belyse denne typen tiltak fra ulike perspektiv. F\u00f8rst ut er en representant fra kommisjonen selv, Anne Julie Semb<\/em>, som vil redegj\u00f8re for hvordan kommisjonen arbeider for \u00e5 m\u00f8te mandatet gitt av Stortinget. Videre vil\u00a0Astrid Nonbo Andersen<\/em> dr\u00f8fte den norske kommisjonen i lys av erfaringene fra den gr\u00f8nlandske forsoningskommisjonen.\u00a0Anna Afanasyeva<\/em> vil i sitt innlegg l\u00f8fte fram kolonisering av nordlige folk i fortiden og dekolonisering av historisk kunnskap i n\u00e5tiden, og hvordan samer i fire ulike land har ulike politiske og historiske erfaringer, samt hvilken rolle lokale narrativer og fortellinger har i historieskrivning. F\u00f8r salen slipper til vil Hanne Hagtvedt Vik<\/em>\u00a0ta utgangspunkt i\u00a0hvordan kommisjonens arbeid vil v\u00e6re b\u00e5de historieforskning og minnekultur, som en del av en bredere trend av internasjonale organisasjoners interesse for historie som freds- og menneskerettighetsarbeid, og s\u00e5 ta tak i begrepene “multi-voice\/multiperspective”.<\/p>\n

\"\"<\/a>Anne Julie Semb<\/strong> er professor i statsvitenskap og for tiden dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Sembs forskningsinteresser er, blant annet, konflikter mellom stater og grupper, suverenitetsbegrensninger, menneskerettigheter, statsborgerskap, medborgerskap, og herunder urfolks- og minoriteters medborgerskap. Anne Julie Semb er medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen, og representerer denne i panelet.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>Astrid Nonbo Andersen<\/strong> har PhD i idehistorie, og er seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier, DIIS. Hun forsker p\u00e5\u00a0sosialt minne og historiepolitikk, og har s\u00e6rlig fokus p\u00e5 skandinavisk kolonihistorie. For tiden arbeider hun med et forskningsprojekt om sannhets\/forsoningsprosesser i Norge, Sverige og Finland. Hun har tidligere forsket p\u00e5 Gr\u00f8nlands forsoningsprosess, og p\u00e5 relasjonene mellom Danmark (og Norges) tidligere kolonier, herunder US Virgin Islands, Tharangampadhi og Gr\u00f8nland. I 2017 kom hun med boken Ingen Undskyldning: Erindringer om Dansk Vestindien og kravet for erstatninger for slaveriet<\/em>.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>Anna Afanasyeva<\/strong> er samfunnsforsker med PhD i historie fra UiT, MA i urfolksstudier fra samme universitet, MA i pedagogikk fra Murmansk Arktiske Statlige Universitet (MAGU), og er en kildinsamisk l\u00e6rd og forsker i eget urfolkssamfunn. Hennes\u00a0interesser inkluderer minoritetsstudier med fokus p\u00e5 urbefolkning, etnisk historie, generasjonell overf\u00f8ring av urfolks kulturer og spr\u00e5k, spr\u00e5kfare og assimilering, samt sosiokulturelle aspekter av ufrivillige bosettinger av urfolk fra deres tradisjonelle territorier.\u00a0Siden 2006 har hun v\u00e6rt involvert i en rekke internasjonale samarbeids- og forskningsprosjekter om samiske og urfolks historiske og sosio\u00f8konomiske forhold. Hun har tidligere v\u00e6rt ansatt som urfolksr\u00e5dgiver ved kontoret til Barents Euro-Arctic Council (BEAC), Det internasjonale barentsekretariatet (IBS), i Kirkenes. BEAC er et mellomstatlig forum basert p\u00e5 samarbeid mellom utenriksdepartementene i Norge, Sverige, Finland og Russland. R\u00e5det tar for seg samarbeid mellom departementene b\u00e5de p\u00e5 statlig og ikke-statlig niv\u00e5, herunder samarbeid om urfolkssaker. Se ellers Afanasyevas hjemmeside: https:\/\/sites.google.com\/view\/anna-afanasyeva\/home<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>Hanne Hagtvedt Vik<\/strong> er professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo og leder for Den nasjonale forskerskolen i historie. Vik har arbeidet mye med internasjonalt samarbeid gjennom De forente nasjoner (FN), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Verdensbanken. Hun er interessert i folkerettens-, utviklingshjelpens- og menneskerettighetenes historie, og har i de senere \u00e5r v\u00e6rt s\u00e6rlig opptatt av urfolks rettigheter.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For NH2021 arrangerte vi f\u00f8lgende tre plenumssesjoner – to panel og et foredrag – om Kartografi med fokus p\u00e5 det nordlige, om Arktiske grenser p\u00e5 1800-tallet, og om den p\u00e5g\u00e5ende\u00a0Sannhets- og forsoningskommisjonen. Skroll ned for n\u00e6rmere presentasjon av tema og bidragsytere, slik det presentert f\u00f8r konferansen:   1. KARTOGRAFI – MED FOKUS P\u00c5 DET NORDLIGE Read More<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":22,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-24","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/norskehistoriedager2020\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/24","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/norskehistoriedager2020\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/norskehistoriedager2020\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/norskehistoriedager2020\/wp-json\/wp\/v2\/users\/22"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/norskehistoriedager2020\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=24"}],"version-history":[{"count":64,"href":"https:\/\/site.uit.no\/norskehistoriedager2020\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/24\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":629,"href":"https:\/\/site.uit.no\/norskehistoriedager2020\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/24\/revisions\/629"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/norskehistoriedager2020\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=24"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}