Norwegian description of the course

Norsk beskrivelse av “Nursing Tradition and History in Europe”

Våren 2015 fikk prosjektet «Sykepleie går aMOOC» ved IHO midler fra Norgesuniversitet for å utvikle en MOOC som vi har gitt tittelen «Nursing Tradition and History in Europe». Tilbudet skal utarbeides i samarbeid med det europeiske forskningsnettverket i sykepleiehistorie der hensikten er å dele kunnskap og å utveksle sykepleieerfaringer på tvers av landegrenser. Emnet skal legge til rette for å anvende ny teknologi med nettbaserte læringsressursene og et kreativt pedagogisk design. Emnet skal utvikles i læringsplattformen helsekompetanse.no og tilbys på engelsk. Ut fra vår kunnskap finnes den ingen tilsvarende studietilbud verken nasjonalt eller internasjonalt.

Målet er at studentene etter å ha gjennomført MOOC’en skal:

  • Kjenne sentrale trekk i den historiske utviklinga i sykepleiefaget nasjonalt og internasjonalt.
  • Ha forståelse for sykepleietradisjon som kilde til perspektiv og kunnskap
  • Kunne diskutere sykepleie i et kritisk kjønnsperspektiv, i lys av religiøse forhold og
  • Kunne forklare og drøfte sentrale perspektiv og kompetanser i sykepleiens fagtradisjon

Faginnhold:

Faginnholdet består av tre moduler på til sammen 10 (3+4+3) studiepoeng. De to første modulene vil være åpen for alle som har interesse av å lære mer om sykepleiens tradisjon og historie i Europa. Den første modulen tilbys masterstudenter ved ABIKO-utdanningene ved UiT. Den siste modulen er kun forbeholdt UiT’s masterstudenter i sykepleie.

Den første modulen har fått tittelen «Nursing Traditions». Her vil vi sette fokus på den historiske konteksten den moderne sykepleie vokste fram innafor på midten av 1800-tallet, og som med all tydelighet viste behovet for faglærte sykepleiere, jordmødre og leger. Vi retter søkelys på forhold av betydning for å forstå framveksten av helsevesenet i Europa som samfunnsutvikling, epidemier, sykdom og framveksten av den moderne medisinen. I europeisk sammenheng har alle kjennskap til Florence Nightingale og hennes innsats for faglært sykepleie. I MOOC’en vil vi også løfte fram den katolske tradisjonen med røtter tilbake til 1600-tallet tid og som både Nightingale – og diakonissetradisjonen henter sin kunnskap fra.

I modul 2 “ Nursing Practices” går vi nærmere inn på noen av de arenaene sykepleiere har hatt sitt virke innafor både i og utenfor helsevesenets institusjoner i noen utvalgte land i Europa. Fordi vi har bidragsytere til MOOC’en fra Danmark, England, Tyskland, Italia, og Irland vil vi se nærmere på forhold av betydning for utvikling og endring i disse landene. Vi setter også søkelys på spørsmål som kjønn, religion og profesjonalisering. I dag er sykepleie et typisk kvinneyrke, men har det alltid vært sånn? Er det sånn i dagens Europa? Sykepleiere har alltid samarbeidet med andre og især har forholdet til legene og medisinsk kunnskap og behandling hatt betydning for framveksten av sykepleie som fag og yrke. Ser dagens medisinere at uten sykepleiere vil deres profesjon ikke kunne utvikla seg slik legene gjorde det tidligere? Vil forholdet mellom sykepleiere og leger endre seg når et flertall av morgendagens leger er kvinner? Hvilken betydning har «kallet» hatt for sykepleiens framvekst og har kallstanken noen betydning i dagens sykepleie? Sist, men ikke minst vil forholdet mellom krig og sykepleie bli belyst. På hvilken måte har krig bidratt til nye praksiser innafor både sykepleie og medisinsk behandling? Dette er noen av de spørsmålene vi vil søke å besvare i modul 2.

I Modul 3 er «Oral History» hovedfokus. UiT/IHOs egne masterstudenter skal gjennomføre et intervju med en pensjonert/eldre sykepleier med minimum 30 års erfaring i klinisk virke; gjerne en sykepleier som har arbeidet innenfor det feltet studenten har sin kliniske erfaring. Et sentralt læringsutbytte i dette emnet er å ha forståelse for sykepleietradisjonen som kilde til perspektiv og kunnskap også for dagens sykepleiere. Sykepleiefaget har en lang fagtradisjon, men forholdsvis lite har vært skriftliggjort. Det å intervjue eldre sykepleiere om deres erfaringer er et vesentlig bidrag i kunnskapsutviklinga. Studenten bearbeider intervjuet og skriver en tekst som skal deles med øvrige studenter både på nett og gjennom muntlige framlegg for faglærerne ved UiT. På sikt vil det være ønskelig at det også samles inn erfaringer fra de øvrige samarbeidslandene. Det er kun studenter ved UIT og som tar hele tistudiepoengs emne som tar eksamen.