Foto: rudicaeyers.com – UiT

Verden ser nordover.  Den globale etterspørselen etter naturressurser, energi, mat og medisiner får politikere, industriaktører, ambassadører og byråkrater til å stå i kø for å fortelle om framtidsmulighetene i det høye nord. Nå gir vi noen av dem muligheten til å se sørover.

På UiTs «outreach»-tokt samler vi de neste seks dagene forskere, samfunnsaktører, næringslivsfolk og politikere om bord på UiTs forskningsfartøy Helmer Hanssen. Reisen går fra Longyearbyen, til steder som Pyramiden, Barentsburg, Ny Ålesund, Smeerenburg, Virgohamna, Gravneset og Mushamn, før vi når det flyktige målet: Iskanten. Den flytter seg med sesongene, endrer seg gjennom året, og ligger ulikt fra ett år til et annet. Og netopp derfor er den en fast målestokk på vår tids største utfordring; kloden blir varmere, isen trekker seg tilbake, isbreene smelter. Det åpner nye transportveger, gjør oljen og gassen lettere tilgjengelig og får fisken til å svømme i nye farvann. Hva er sammenhengen mellom potensialet for økt næringsutvikling i Arktis og de globale klimaendringene?

Fra terra nullius til global hot spot

Undervegs deler fremragende forskere fra UiT, Havforskningsinstituttetog UNIS  kunnskap om livet i havet, geologien på Svalbard, økosystemene i nord og klimaforskning. Vi får høre historien om fangstfolkene, gruvebusene og eventyrerne, samtidig som vi lærer mer om Svalbard som en moderne og høyteknologisk plattform for avansert forskning og næringsutvikling.

Gjennom å dele kunnskap om hvordan økonomisk aktivitet rundt Svalbard har funnet sted tidligere, er organisert i dag og kanskje burde utfolde seg i framtida, setter vi søkelyset på hvordan de ulike aktørene i nord, i samarbeid, kan fremme ei bærekraftig utvikling i Arktis.

Vi har gjort det før

Norge har grunn til å være stolt av forvaltningen av det sørlige Barentshavet. Her har vi verdens best forvaltede fiskeriressurser, og det er knyttet betydelige miljøundersøkelser til alle bore-tillatelser, og vi har kontinuerlig overvåkning av miljøet. Oppskriften for denne suksesshistorien er enkel: Utvikle et solid kunnskapsgrunnlag og godt samarbeid mellom ulike interessenter. Resultat: Gode forvaltningsmodeller.

Mer kunnskap, økt samarbeid

I de nordlige farvannene er situasjonen annerledes. Vi har ikke god nok kunnskap om mulige konsekvenser av for eksempel olje- og gassutvinning og skipsfart. Hvilken rolle har de ulike aktørene ombord, og hvordan kan vi få til et samspill som er til det beste for utviklinga i nord? De neste dagene vil representanter fra næringsliv, forskning, diplomati og samfunnsliv dele sine tanker om disse spørsmålene, sett fra nord.

Asbjørn Bartnes er kommunikasjonsdirektør på UiT Norges arktiske universitet

Innlegget er først publisert på nord24.no.