Forskningssamarbeid med Russland i Nord

Russland er et prioritert samarbeidsland for Norge innenfor høyere utdanning og forskning; som naboland, arktisk stat og BRIKS-land, og som et land med stolte tradisjoner innenfor blant annet matematikk og naturvitenskap.

Av Sverre Rustad

Sverre Rustad. Foto: Asbjørn Bartnes, UiT

Sverre Rustad. Foto: Asbjørn Bartnes, UiT

Det pågår et omfattende forskningssamarbeid med tyngdepunkt i Nord. «Hav» er et viktig nøkkelord, med fagområder som marinbiologi, meteorologi, oseanografi og fjernmåling, samt temaer knyttet til offshore olje- og gassutvinning med tilhørende miljøkonsekvenser. Det samarbeides selvsagt også på mange andre områder; f.eks. er Universitetet i Oslo i ferd med å bygge opp et omfattende forsknings- og utdanningssamarbeid innenfor medisin med flere universiteter og forskningsinstitutter i St. Petersburg, mens Universitetet i Nordland var tidlig ute med samarbeidsprogrammer innenfor økonomifag. UiT Norges arktiske universitet har også mange samarbeidsavtaler på ulike fagområder med russiske partnerinstitusjoner.

I likhet med Norge har Russland vært på leting etter alternativer til kulldriften som grunnlag for fortsatt nærvær på Svalbard. En strategi fra 2011 legger vekt på næringsutvikling i bred forstand, og i 2012 ble det vedtatt at turisme og forskning skal være særlige satsingsområder. Mens de fleste andre land som driver forskning på Svalbard, konsentrerer virksomheten i Ny-Ålesund, bygger russerne opp et forskningssenter i Barentsburg, der Outreach-toktet la til 13. juni. Det er foreløpig lite samarbeid med forskningsmiljøene i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Russland deltar imidlertid i SIOS-prosjektet («Svalbard Integrated Observing System»), som har som mål å koordinere innsamlingen av jordobservasjonsdata. Det innebærer blant annet at de ulike landenes forskningsstasjoner skal gjøres tilgjengelig for hverandres forskere.

Russland og Norge har felles interesser i å utvikle næringsvirksomheten i arktiske strøk på en bærekraftig måte. Det krever kunnskap. Det samme gjelder håndtering av klimaendringene og konsekvensene av dem. Undertegningen av delelinjeavtalen i 2010 gir nye muligheter. Norge forhandler for tiden med Russland om en ny avtale om forsknings- og teknologisamarbeid. Fra før har vi en samarbeidsavtale innenfor høyere utdanning. Innenfor det planlagte nasjonale forskningsløftet «Arven etter Nansen», som har som formål å kartlegge forholdene for næringsdrift i det nordlige Barentshavet, er det også meningen å trekke inn russiske forskeres kompetanse og data.

Forskning er internasjonal i sin natur, og mindre enn en halv prosent av forskningen i verden skjer i Norge. Nordområdene står sentralt i norsk utenrikspolitikk. For å utvikle kunnskap som setter oss i stand til å forvalte disse områdene på en best mulig måte, må vi samarbeide både med Russland og andre land.

Sverre Rustad er spesialutsending for utdanning, forskning og teknologi ved ambassaden i Moskva.

Innlegget er først publisert på Nord24.no

Comments are closed.