Havbunnens hemmeligheter

Bildet viser Kongsbreens og Kronebreens utbredelse siste 150 år. Bildet er henta fra Norsk Polarinstutts utstilling PRICELESS på Polaria.

Bildet viser Kongsbreens og Kronebreens utbredelse siste 150 år. Bildet er henta fra Norsk Polarinstutts utstilling PRICELESS på Polaria.

Havbunnen i fjordene på Svalbard forteller historien om breenes vekst og tilbaketrekning.

Det finnes tallrike grunner for å studere fjorder. Dette inkluderer rekonstruksjoner av breenes vekst og tilbaketrekning fra siste istid og frem til i dag. Slike rekonstruksjoner gjøres ved å analysere fjordbunnens overflateform, samt avleiringene som ligger på og under fjordbunnen.

Havbunnen i fjordene på Svalbard har en rekke landformer som forteller historien om isens bevegelser. Ved å studere havbunnen her, har geologer kunnet slå fast at isen under siste istid strømmet raskt gjennom fjordene og helt fram til eggakanten nord og vest for Svalbard. Mot slutten av istida stoppa bevegelsene opp. Da oppsto det kanalsystemer under breene i enkelte fjorder. Breene blei mindre, og brefrontene trakk seg tilbake, men denne tilbaketrekkinga var avbrutt av opphold og framrykk.

Havbunnen kan også gi svar på adnre spørsmål. Leire, sand og grus inneholder også spor av mikroskopiske små dyr og skjell. De kan gi informasjon om havtemperatur og mengden isfjell og sjøis i fjordene. Slik kan forskerne rekonstruere fortidas klima og miljø. Resultatene tyder blant anna på at mengden isfjell i fjordene har variert mye fra slutten av siste istid og fram til i dag.

Geolog Matthias Forwick fra UiT har Helmer Hanssen for seg sjøl. Mens resten av toktdeltakerne er i land på Gravneset, benytter han anledninga til å ta prøver fra bunnen av Magdalenafjorden. Prøvene kommer opp i lange plastrør som kjøles ned, kuttes opp i handterbare metersstykker, tas på land og blir analysert på laboratoriet i Tromsø. Matthias´prøver skal bli mastergrader som kan fravriste Svalbard-fjordene enda noen hemmeligheter.

Comments are closed.