Isbjørn? Check!

Foto: Matthias Forwick, UiT

Foto: Matthias Forwick, UiT

Ordet går fort fra brua, ned til instrumentrommet og byssa, gjennom fabrikkdekket og innom et par søvnige lugarer: Vi har en sikker observasjon.

Og der er den, isbjørnen som alle som er på tur i disse farvannene, ønsker å se.

Hvalross. Foto: Sverre Rustad

Hvalross. Foto: Sverre Rustad

Rett nok er han langt unna, men han er der, og er et mektig syn sjøl gjennom kikkertlinsene. Kryss på lista.

Isbjørnen er blitt et ikonisk symbol på klimaendringer og et varmere Arktis. Den lever på isen, og når det blir mindre is, blir det vanskeligere for de 20.000 isbjørnene å skaffe seg mat. Vi veit at bestanden minker. Den mektige, store, sagnomsuste eksistensen som lunter oppover lia på Danskøya er trua.

Heldigvis kan bildet være mer sammensatt. Det er naturlig for oss å tolke et dyr ut fra det habitatet vi ser dem i, men isbjørnen kan vise seg å være svært tilpassingsdyktig. Den er i slekt med grizzly-bjørnen, og for anslagvis en million år sida begynte denne arten å tilpasse seg et liv på isen. Den kan opprinnelig ha vært en åtseleter, som livnærte seg primært på for eksempel hvalkadavre. At den i dag fanger sel, kan være ei nyere tilpassing til ei tid der det var mye is og mulig for den å fange sel fra iskanten. Vi kan håpe at denne tilpassingsdyktigheten gjør at isbjørnen kan tilpasse seg andre forhold igjen hvis isen forsvinner; den kan komme seg i land, og lære et liv som landdyr som sine slektninger.

Storkobbe. Foto: Sverre Rustad

Storkobbe. Foto: Sverre Rustad

Comments are closed.