Mangelen på kunnskap hindrer økonomisk aktivitet

Paul Wassmann, professor i miljøbiologi ved UiT og toktleder. Foto: Asbjørn Bartnes, UiT

Paul Wassmann, professor i miljøbiologi ved UiT og toktleder. Foto: Asbjørn Bartnes, UiT

UiTs «outreach»-tokt for 2014 er avsluttet. Hvordan har årets kunnskapstokt bidratt til en bedre forståelse for Norges store utfordringer i det Høye Nord? 

Av Paul Wassmann

Deltakerne fra nær og fjern reiser tilbake til de mange departement, ambassader, tenketanker, bedrifter og institusjoner knyttet til næringsutvikling og fremtiden i polarområdene. Hvordan har årets kunnskapstokt bidratt til en bedre forståelse for Norges store utfordringer i det Høye Nord? Hva er hovedutfordringene som ble belyst og diskutert?

Et varmere klima fører til betydelige forandringer i polarområdene. Utbredelsen av is minker og den blir tynnere, vannet blir varmere, og varmekjære arter trekker nordover og fortrenger arktiske populasjoner. Vi drøftet hvordan den marine ressurs- og økosystemutvikling vil være i et varmere klima der isen trekker seg stadig nordover. Gir det muligheter for ny økonomisk aktivitet? Hva kommer til syne når sommerisen forsvinner fra det nordlige Barentshavet? Det som åpenbarer seg er først og fremst et stort kunnskapshull som forhindrer økonomisk aktivitet.

Dagens konsesjoner og fiskeriforvaltning rundt Svalbard og i Barentshavet hviler på et føre var-fundament av grunnforskning og kunnskapsbasert miljøforvaltning. Regjering og storting krever en grundig vurdering av de økologiske konsekvensene for ulike næringsaktiviteter før eventuelle konsesjoner deles ut. For tiden kan slike vurderinger ikke leveres i det Høye Nord fordi vi ikke har tilstrekkelig kunnskap. Planer om økonomisk utnyttelse av de snart isfrie områdene i nord baserer seg derfor på ønsketenkning og er ikke realistiske.

Dette ble kanskje det viktigste budskapet fra deltakerne. Med håp om framtidig aktivitet lenger nord, er det nå vi må legge til rette for at det nødvendige kunnskapsgrunnlaget er til stede for en fremtidig bærekraftig forvaltning.

Men hva trenger vi å vite for å skape en bærekraftig forvaltning i Arktis? Denne utfordringen tar prosjektet Arven etter Nansen på seg. Noen problemstillinger er så viktige, komplekse og ressurskrevende at bare nasjonalt samarbeid og prioritering kan løse dem. Norges interesser og forvaltning av ressurser i Arktis er åpenbart av en slik natur. Arven etter Nansen mener å kunne løse denne oppgaven gjennom et forskningslandslag. Store nasjonale utfordringer krever et helhetssyn som bare et koordinert samarbeid kan frembringe. Landslag betyr felles løft og ikke kretsmesterskap som prinsippet om konkurranse fører til. Dersom et relativt lite land som Norge ønsker å gjøre seg gjeldende på det internasjonale plan, må vi sørge for at vi ikke ødsler bort vår slagkraft gjennom det tradisjonelle kretsmesterskapet mellom institusjoner.

Paul Wassmann er professor i miljøbiologi ved UiT og toktleder for UiTs «outreach»-tokt.

Innlegget er først publisert på nord24.no

Comments are closed.