«Nye næringer – nye møter»

(UmU, UiT og HiBo)

Noen av de største industriutbyggingene i Nord-Norge og Nord-Sverige har foregått, og foregår ennå, innenfor det pitesamiske området. Først og fremst gruvevirksomheten i Nasafjellene, Sulitjelma og Laisvall, men også større vannkraftutbygginger på begge sider av Kjølen. Disse utviklingsprosjektene har dannet grunnlaget for mange møter, store migrasjonsbølger og endringer av natur- og kulturmiljøet i området. I dag er de store gruveprosjektene mer eller mindre lagt ned, vannkraftutbyggingen er stoppet opp, men vindmøller er i ferd med å ta over. Den store vekstnæringen i området er fornybar energi og nasjonalparker. Dette er et av de geografiske områdene i hele Vest-Europa som har størst andel vernede områder, noe som gir endrede rammevilkår og åpninger for nye næringer innenfor rammen av miljøvern og fornybar energi. For å vise kompleksiteten og dynamikken i dette området vil del-prosjektet fokusere på tre dimensjoner: (a) Nye næringer, nye møteplasser, (b) Nationella intressen, miljø och urfolksrättigheter og (c) Antropologiske studier av samiske samfunn i den pitesamiske regionen.

(a) Nye næringer, nye møteplasser (UiT, Bjørg Evjen)

En av Nord-Norges største industribedrifter ble etablert i det pitesamiske området i 1887, A/S Sulitjelma Gruber. Driften ble omfattende og varte i mer enn hundre år. Selskapet fikk konsesjon på et større område der det ble satt i gang gruvedrift og etablert flere små samfunn. Dette var på statseiendom i et område som til da hadde vært del av vår- og sommerbeitene for reindriftssamer fra Loukta-Mavas og Virri (Tourpon).

I grensefjellene i Nord-Norge ble det etablert industrisamfunn på statseiendom en rekke steder i områder som til da hadde vært brukt av reindrifta, som i Dunderlandsdalen, Birtavarre og Kirkenes. På svensk side i Nasa, et par hundre år tidligere, og Laisvall. Forholdene i det pitesamiske området må derfor ses som en del av et større mønster basert på nasjonale interesser og som inkluderer reindriftens møte med nye næringer.

Ett hovedfokus i denne delen av prosjektet er å undersøke i hvilken grad staten tok hensyn til reindrifta ved industrietableringen, og i hvilken grad reindriftsutøverne deltok i en evt. Diskusjon. Finnes det fortellinger blant reindriftsutøvere i området om hva som skjedde? Var det samarbeid eller motstand som preget forholdet mellom utøverne av de to næringsveiene? Hvilke endringer fant sted?

Etablering av gruveindustrien med sin areal- og ressursbruk i tillegg til forurensing, ødela deler av beiteområdene og bidro dermed til å fortrenge reindrifta over til andre områder, og utøverne inn i andre næringer. Samtidig førte denne utviklinga til reindriftas møte med det moderne og urbaniserte industrisamfunnet. Noe av dette er allerede beskrevet (Kalstad og Brantenberg 1987, Evjen 2001 og 2008). Ett annet hovedfokus i prosjektet er å se hvilke demografiske endringer som skjedde i det samiske samfunnet og som kan føres tilbake til etablering av industri. På norsk side har forskning vist at rekrutteringen fra sjøsamiske områder til gruveindustrien var stor. Hva med rekrutteringen til industrien på svensk side, skjedde noe lignende fra for eksempel skogssamisk miljø?

(b) Nationella intressen, miljø och urfolksrättigheter  (UmU, Patrik Lantto)

Under en lång period under 1900-talet har Pite lappmark haft en central ställning i den svenska samepolitiken. Tvångsförflyttningarna av renskötare från Karesuandoområdet till Arjeplog kom till exempel att leda till omvälvande förändringar inom rennäringen, både i de mottagande fjällsamebyarna i socknen och i de närliggande skogssamebyarna i både Arjeplog och Arvidsjaur (Lantto 2000). I detta projekt kommer detta politiska sammanhang att utgöra en viktig bakgrund och ge en kontext till industriell exploatering i området och vilka reaktioner denna väckt. Mer specifikt är det utbyggnaden av vatten- och vindkraft som kommer att stå i fokus.

Under inte minst efterkrigstiden har en massiv utbyggnad av vattenkraft skett på svensk sida av Sápmi, och de projekt som genomfördes inom Pite lappmark är en del av denna utbyggnadsvåg. Dessa industriella projekt har haft en djupgående inverkan på renskötseln. Idag projekteras det för en mycket omfattande utbyggnad av vindkraft i norra Sverige, där en stor del av de planerade projekten avser att utnyttja renbetesmarker. Återigen tycks därför renskötseln att riskera att drabbas av ännu oöverblickbara följder till följd av storskalig industriell exploatering av sina traditionella marker. I detta delprojekt kommer två vattenkraft- och två vindkraftprojekt som har inverkat på samebyar inom Pite lappmark att studeras. Projektet syftar till att besvara frågor rörande i vilken grad hänsyn togs/tas till renskötselns intressen i dessa projekt, i vilken utsträckning renskötarna i skogs- och fjällsamebyarna på lika villkor deltog/deltar i diskussionerna kring de planerade projekten, om dessa projekt främst präglas av samförstånd och samarbete-, eller motstånd och konflikter, om det går att urskönja likheter mellan vattenkraftsutbyggnadsprocessen och den nu pågående utbyggnaden av vindkraft samt vilken betydelse de utpekade områdena av riksintresse för renskötsel har vid planeringen av vindkraftsprojekt. Studien kommer att baseras på källmaterial i myndighets- samt domstolsarkiv och intervjuer.

(c)Antropologiske studier av samiske samfunn i den pitesamiske regionen (HiBo, Allan Sande)

Prosjektet er en oppfølging av en undersøkelse om hvordan ulike nasjonale og internasjonale rammebetingelser påvirker hverdagslivet innen samisk bosetning og næringsvirksomhet i en region på tvers av riksgrensen. I det pitesamiske området er den grenseoverskridende tamreindriften en viktig årsak til møter, migrasjon og miljøproblemer. Spørsmålet er hvordan lokal samisk bruk av naturressurser på tvers av riksgrensen inngår i utviklingen av samisk boseting og samfunnsutvikling i regionen.  Prosjektet skal undersøke samisk bruk av naturressurser og nasjonal vern av store økologiske systemer i regionen gjennom etablering av nasjonalparker. Fokus skal være på hverdagslivet i samebyene og reinbeitedistrikter som representasjoner for livskraftige samiske lokalsamfunn. Nasjonalparker og naturreservater er enhetene som inngår i de store økologiske systemene som nå er vernet. Striden om bruken av lokale naturressurser, rettigheter og deltakelse i forvaltning er kjernen for forståelsen av utviklingsprosessene i samisk bosetting og næringsstruktur i området. Samisk reindrift og rovdyrforvaltning er sentrale økologiske og symbolske felt for etablering av samisk identitet og økologiske og økonomiske bærende fellesskap (Ingold 2000, Beach, 2000, Dalstrøm Nilsson 2003, Sandstrøm 2008, Sande 2010). Det er disse symbolske og økologiske relasjonene i hverdagslivet som skalstuderes. Hvordan disse blir politisk artikulert gjennom samiske organisasjoner, sameting og politiske bevegelser overfor lokale, regionale og nasjonale myndighetene? På norsk side er det Samerettsutvalget 2 og NOU 2007:13 og 14 som er dagens stridstema. På svensk side er det ratifisering av ILO konvensjonen nr. 169, Laponiaprosessen og rovviltforvaltningen som er stridstema i relasjonene internt og eksternt i det samiske samfunnet. Disse eksterne rammebetingelsene er ulike på tvers av grensen og påvirker hverdagsliv og politikk innen det pitesamiske samfunnet.