«Blandet befolkning – blandet språk?»

(UiT, UmU)

Pitesamisk er det språket hjemmehørende på den skandinaviske halvøya som er nærmest utryddelse. Dette distinkte samiske språket ble tidligere snakket på begge sider av den norsk/svenske grensa i det pitesamiske området, men i dag finnes det ifølge nyere forskning om lag 25 aktive mors­målstalere igjen i området rundt Arjeplog. Én av disse er i 30-årene mens resten er fra 50 år og oppover. I praksis betyr dette at språket kan dø ut i inneværende århundre.

Dette delprosjektet skal belyse språkforhold i det pitesamiske området langs tre spor: (a) språkstrukturelle undersøkelser av pitesamisk, (b) dokumentasjon og analyser av stedsnavn i det pitesamiske området, (c) språkstrukturelle undersøkelser av norsk og svensk dialekt i det pitesamiske området.

(a) Studier av pitesamisk
(UiT, Bruce Morén, Øystein Vangsnes, Trond Trosterud)

Pitesamisk tilhører de vestsamiske språkene og kan sies å ligge mellom lule- og ume-/sørsamisk. Språket innehar unike strukturelle egenskaper i lappologisk sammenheng. Det er det eneste samiske språket som har både stadieveksling (slik som lulesamisk) og omlyd (slik som sørsamisk), og det er også det eneste samiske språket som bøyer negasjonsverbet i både tempus og  modus. Kunnskapen om pitesamisk er svært mangelfull og det finnes kun ett moderne verk som tar for seg strukturelle sider ved språket på en systematisk måte, Lehtiranta (1992) Verket er en studie av fonologiske og morfologiske mønstre i språket. En annen viktig kilde er Korhonen sine komparative studier av samisk verbmorfologi  (1967, 1974), der pitesamisk får en del oppmerksomhet. Det finnes ingen beskrivelse av syntaktiske forhold i pitesamisk.

De språkstrukturelle studiene av pitesamisk skal bestå av tre deler: 1. Komparative leksikografiske og morfologiske sammenlikninger mellom pitesamisk og lulesamisk gjennom samarbeid mellom tre pågående prosjekt: (i) Mávsulasj Lule Saami project ved UiT, (ii) Pite Saami Documentation Project (PSDP), http://www2.hu-berlin.de/updp/, og (iii) Pite Saami Wordlist Project (http://www.interregnord.com/sv/beviljade-projekt/sapmi/4-graensloes-utveckling/insamling-av-pitesamiska-ord.aspx).  2. Utvikling av elektroniske pedagogiske ressurser for pitesamisk innenfor Oahpa-paraplyen (Giellatekno, UiT). 3. Påbegynne arbeidet med en deskriptiv grammatikk for pitesamisk som også tar for seg morfosyntaktiske forhold.

Det leksikografiske arbeidet vil ta utgangspunkt både i eksisterende allsamiske ressurser (Lagercrantz, Álgu, Lehtiranta 1989), i historiske kilder fra pitesamisk område og i moderne innsamlingsarbeidet. Et viktig mål for det leksikografiske arbeidet er å etablere et grunnordforråd som kan gå inn i den interaktive læringsressursen for pitesamisk, oahpa-pite (http://victorio.uit.no/sjeoahpa/leksa/). En viktig forutsetning for alle disse delene er at det samles inn språkressurser i form av ordlister, transkriberte opptak og annet tekstmateriale.

(b) Pitesamiske stedsnavn
(UiT, UmU, Aud-Kirsti Pedersen & Ann-Charlotte Sjaggo)

I det pitesamiske området på svensk side er pitesamisk fremdeles et levende språk, men med svært få språkbrukere. På norsk side er pitesamisk språk lite brukt.  I dag kjenner vi ikke til i hvilken tidsperiode språkskifte fra pitesamisk til norsk foregikk. Kartlegging av dagens språksituasjon vil gi oss mer kunnskap om dette. Rester av et språk kan finnes i stedsnavn som er traderte inn i dagens norske og svenske stedsnavnsystem i disse områdene. Fra andre samfunn som har gjennomgått språkskifte, vet vi at en del stedsnavn fra det opphavlige språket vil bli ført videre inn i det nye språket. En analyse av stedsnavnmateriale i norsk og svensk språkbruk vil kunne bringe fram viktig informasjon om pitesamisk språk i tidligere tider. Studier av stedsnavn vil f.eks. kunne belyse historiske forhold knyttet til samisk bosetning og kulturell utnytting av landskapet. Traderte stedsnavn er et resultat av språkkontakt, og en analyse av slike navn vil belyse både språkinterne og språkeksterne forhold knyttet til språkkontakt, som har gjort seg gjeldende i den onomastiske strukturen. Språklige mønster i et tradert stedsnavnmateriale vil også kunne belyse sosiale relasjoner og identitetsoppfatninger mellom interagerende grupper i tidligere tider.

Både i Norge og Sverige vil en del av stedsnavnmaterialet som finnes i området, være dokumentert i samlingene til Statens kartverk, Norge og Landmäteriet i Sverige. I tillegg fins det andre samlinger, i Nordland fylke har vi f.eks. «Stadnamnprosjektet i Nordland» under Arkiv Nordland, (jf. http://www.arkivnordland.no). I Sverige er stedsnavnmateriale samlet i «Dialekt- Ortnamns och Folkminnesarkivet i Umeå» (DAUM). På offentlige kart brukes en del samiske stedsnavn, men det finnes i tillegg et stort antall stedsnavn i muntlig språkbruk som ikke er å finne på kart eller i eksisterende innsamlinger. En del av arbeidet i prosjektet vil være å skaffe en oversikt over materialet som hittil er dokumentert i forskjellige samlinger (Grundström 1946; Collinder 1964; Sammalahti 998; Korhonen 2005; Sjaggo A-C et.al. 2008, Sjaggo 2010), men først og fremst gjelder det å få dokumentert stedsnavn som bare finnes i muntlig språkbruk, og videre skal dette analyseres i forhold til et eventuelt språkskifte.

(c) Dialektstudier i pitesamisk område
(UiT, Øystein Vangsnes, Bruce Morén)

Selv om dialektskillet langs Kjølen i Nordland og Lappland er veldig tydelig og det ikke er noen tvil om at det dreier seg om nordnorsk mål på vestsida og nordsvensk mål på østsida, veit vi at det finnes trekk som går på tvers av grensa mellom de to riksspråka. Et velkjent eksempel er apokope, dvs. bortfall av vokaliske endelser (f.eks. ei vis og å kast for ei vis-e og å kast-e). Salten regnes som tyngdepunktet for dette målmerket, men i tillegg til at det delvis strekker seg sørover t.o.m. Trøndelag, strekker det seg også østover over store deler av Nord-Sverige og inkluderer også de svenske dialektene i Österbotten i Finland. Et annet språktrekk som er fraværende i riksspråkene, men som finnes i et stort sammenhengende område som dekker Vestlandet, Trøndelag, deler av Nord-Norge og det meste av Nord-Sverige, er den såkalte preproprielle artikkelen som i han Ola og ho(n) Elsa (Delsing 2003: 20ff). En mindre kjent grammatisk konstruksjon som er utbredt i svensk, men på norsk side bare i nordnorsk, gjelder utropssetninger av typen Ka folk de va her! (svensk Vad folk det var här!).

Ingen av de nevnte målmerkene er svært lokale og avgrensa til det pitesamiske området. Men djupstudier av dialektene i dette området vil om mulig kunne avdekke strukturelle særtrekk med avgrensa geografisk utbredelse. Fokus vil da være på morfosyntaktiske forhold, og en fordel med prosjektet er at det vil ta utgangspunkt i pågående overnasjonal forskning innenfor det fellesnordiske prosjektet Nordisk dialektsyntaks (ScanDiaSyn). I ScanDiaSyn samarbeider man nettopp om å kartlegge grammatisk variasjon i hele det nordiske språkområdet sett under ett, og innenfor rammen av dette prosjektet finnes det allerede komparativt materiale fra Beiarn og Arjeplog, dels dialektopptak og dels spørreskjemamateriale. Dette materialet danner et godt utgangspunkt for mer detaljerte studier av utvalgte grammatiske emner.