Psykisk helsearbeid i kommunen: kommunepsykologer, tverretatlig samarbeid og lavterskeltilbud

Hovedfokuset for psykisk helsearbeid på kommunalt nivå er forebygging, kartlegging, veiledning, psykososial støtte, diagnostikk, behandling, rehabilitering, systemarbeid og henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Kartlegging av arbeidet som gjøres, samt dets effekt kan gi kommunene informasjon om det psykologiske hjelpebehovet i kommunen. God oversikt over kommunenes hjelpebehov er avgjørende for videreføring, tilpassing og utvikling av kommunale tiltak. Kommunenes befolkningstall og befolkningssammensetning varierer over tid, og disse faktorene har betydning for hjelpebehovet. Kommunepsykologene jobber både forebyggende og klinisk, med sterkt fokus på systemarbeid.

Tromsø kommune har tre kommunepsykologer i Forebyggende helsetjenester, og har blant annet etablert et lavterskelteam bestående av fagpersoner fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Teamet møter brukere og instanser som for eksempel representanter fra skole, barnevern, barsels- og fødselsomsorgen, og helsestasjon. Kommunens og spesialisthelsetjenestens fagpersoner sitter på ulik kompetanse, og i mange tilfeller utfyller de hverandre når de jobber sammen som team. Teamarbeidet bidrar blant annet til at brukerne får en kortere vei gjennom hjelpeapparatet, og et hjelpetilbud som er bedre tilpasset deres behov. Mange av utfordringene med tverretatlig samarbeid ligger i dårlig informasjonsflyt, ofte forårsaket av at man ikke har tilgang til å dele skriftlig informasjon mellom de ulike etatene. Organiseringen av lavterskelteamet forenkler dette, noe som igjen er av betydning for å kunne tilby bedre tilrettelegging og å raskere få på plass riktig hjelpetilbud.

Forskning viser at lavterskeltilbud har stor forebyggende effekt på psykososiale problemer. Det finnes i dag en rekke ulike lavterskel hjelpetilbud på kommunalt nivå. I Tromsø kommune er Psykhjelpen et slik tilbud. Lavterskeltilbud kjennetegnes av å være lett tilgjengelige, uten behov for henvisning, og uten venteliste. I tillegg står medbestemmelse fra barna, ungdommene eller småbarnsforeldrene sentralt: brukerne skal bli hørt og rådgivningen skal i stor grad gis på deres premisser.