Praksisplass hos Psykhjelpen for psykologstudenter
Psykologstudenter har klinisk praksis i sitt femte år på profesjonsstudiet i psykologi og kan da søke om praksisplass hos Psykhjelpen.
Etter søknadsprosess og intervjurunde tildeles Psykhjelpens 10 praksisplasser. Helsestasjon for ungdom på ungdomshuset Tvibit har 2 praksisplasser, Tromsdalen, Kvaløysletta og Stakkevollan helsestasjon har til sammen 6 praksisplasser, og Sentrum helsestasjon har 2 praksisplasser. Studentene kan i søknaden sette opp en prioriteringsliste som viser hvilke av Psykhjelpens helsestasjoner de ønsker praksis ved.
Studenter som har hatt praksis hos Psykhjelpen forteller gjennomgående at praksistiden er svært lærerik, særlig fordi praksisen innebærer at man må ta ting på sparket, møter mange klienter, og får mye erfaring med sortering av problemer, tidlig intervensjon, korttidsterapi, og vurdering av tiltaksnivå. Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid har også blitt trukket frem av studentene som et viktig læringsutbytte.
Psykhjelpen representerer en ny og fremtidsrettet praksisarena for psykologstudenter. Fokuset for praksisen er lavterskel og mye av det som skiller denne praksisen fra praksis i spesialisthelsetjenesten er at man utøver psykologisk rådgivning og behandling i førstelinjen, med et sterkt fokus på samarbeid med andre aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Hos Psykhjelpen får studentene møte langt flere klienter sammenlignet med klinisk praksis i spesialisthelsetjenesten. På Psykhjelpen jobber studentene med mye forskjellig problematikk og veksler mellom noen timer med psykologisk rådgivning, korte terapiforløp og lengre terapiforløp. Denne typen praksis kan være krevende, da brukerne ikke behøver henvisning og man ofte har begrenset mulighet til å forberede seg før første møte. Hos Psykhjelpen har man derfor tett oppfølging fra veileder og nært samarbeid med de andre praksisstudentene, helsesykepleierne og jordmødrene (Psykhjelpen for de minste).
Som del av utviklingen av Forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune kartlegges hjelpebehovet ved at studentene systematisk registrerer antall brukere, antall konsultasjoner per bruker, type problematikk og anvendt vurdering, tiltak, intervensjon eller behandling. Dataene kartleggingen genererer er fullstendig anonymisert.