{"id":1137,"date":"2025-02-27T14:37:05","date_gmt":"2025-02-27T13:37:05","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/?p=1137"},"modified":"2025-02-27T14:37:06","modified_gmt":"2025-02-27T13:37:06","slug":"hva-jobber-en-gruvegeolog-med","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/2025\/02\/27\/hva-jobber-en-gruvegeolog-med\/","title":{"rendered":"Hva jobber en gruvegeolog med?"},"content":{"rendered":"\n<p>Det er lett \u00e5 tenke at en gruvegeolog sitter hele tiden i ei gruve og sier andre hvor de<br>skal ta ut malmen. Men det stemmer ikke helt med virkeligheten. \u00c5 v\u00e6re i ei gruve er<br>selvf\u00f8lgelig en stor del av jobben som m\u00e5 gj\u00f8res regelmessig, men det er ogs\u00e5 en del<br>kontorarbeid som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 n\u00e5 de beste resultatene. Jeg heter Anton, og jeg skal fortelle<br>om hverdagen min hos Omya Hustadmarmor avd. Hammerfall.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" width=\"418\" height=\"322\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/anton1-1.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1138\" srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/anton1-1.jpg 418w, https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/anton1-1-300x231.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 418px) 100vw, 418px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Omya er en verdensledende produsent av industrimineraler, f\u00f8rst og fremst karbonatmineraler. I Hammerfall utvinnes det dolomittmarmor som er kjent for sin hvithet. Dolomitten har en del forskjellige bruksomr\u00e5der, fra landbruk og mat til bygg og konstruksjon. Sikkerhet spiller en stor rolle i selskapet, og det er en rekke regler man m\u00e5 f\u00f8lge n\u00e5r man er p\u00e5 anlegget. Vi m\u00e5tte ha en obligatorisk sikkerhetsoppl\u00e6ring f\u00f8r vi kunne f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 anlegget og i gruva. I gruva s\u00e5 vi at sikkerheten blir tatt p\u00e5 alvor. Det finnes blant annet flere redningscontainere i flere deler av gruva som kan brukes i tilfelle av en brann. Ventilasjon er ogs\u00e5 viktig fordi noen av maskinene bruker diesel (selv om de fleste er elektriske), og fordi det dannes en del gasser etter sprengning som m\u00e5 fjernes f\u00f8r man kan fortsette arbeidet. Som nevnt tidligere, er det viktig at en geolog bes\u00f8ker gruva regelmessig. Det kan gj\u00f8res en del forskjellige oppgaver mens man er der, vi har for eksempel kartlagt en del av en ort (ort er en gruvegang som ikke kommer ut i dagen direkte). For \u00e5 kunne kartlegge var det viktig at vi kunne utf\u00f8re ulike geologiske m\u00e5linger, nemlig m\u00e5linger av str\u00f8k og fall. Det vi m\u00e5lte var m\u00f8rke lag som er lett \u00e5 se p\u00e5 de hvite dolomittveggene. De m\u00f8rke lagene kan enten v\u00e6re m\u00f8rkere dolomittb\u00e5nd eller lag av biotitt. En av forskjellene mellom de to lagene er at m\u00f8rk dolomitt har stort sett samme orientering som den hvite, mens biotitt opptrer ofte i andre retninger. Biotitt danner svakhetssoner i fjellet som kan f\u00f8re til ustabilitet, i tillegg til at det er et av de u\u00f8nskede mineraler i produksjonen. Det er derfor ekstra viktig \u00e5 kartlegge biotitten, for \u00e5 kunne modellere hvor biotittlaget g\u00e5r. Men det er ikke alltid man m\u00e5 v\u00e6re i gruva for \u00e5 kunne lage modeller, det kan ogs\u00e5 brukes kjernepr\u00f8ver. Kjernepr\u00f8ver er ekstremt viktige n\u00e5r det kommer til planlegging av ei gruve. De kan brukes for \u00e5 forutsi hvor de ulike lagene g\u00e5r, b\u00e5de gode dolomittlag og u\u00f8nskede biotittsoner. Kjernelogging er en litt tidskrevende prosess, men resultatene er ganske viktige. For \u00e5 kunne jobbe med det effektivt m\u00e5 man kunne skille ulike mineraler fra hverandre.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er ikke s\u00e5 mange forskjellige mineraler som finnes i dolomittlagene, men det var viktig at vi s\u00e5 variasjoner i kvaliteten av selve dolomitten. Kjernepr\u00f8ver kan ogs\u00e5 analyseres kjemisk. For \u00e5 gj\u00f8re det m\u00e5 de f\u00f8rst splittes i to. N\u00e5r pr\u00f8vene er splittet, blir den ene halvparten bevart for senere bruk mens den andre blir analysert. Resultatene som man f\u00e5r fra kjerneloggingen blir plottet i et dataprogram, og n\u00e5r flere er plottet kan man begynne \u00e5 se hvordan lagene henger sammen og lage ulike modeller av forekomsten for \u00e5 s\u00e5 planlegge videre drift. Det vi logget under praksisperiodene stemte ganske godt med tidligere modeller.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det er lett \u00e5 tenke at en gruvegeolog sitter hele tiden i ei gruve og sier andre hvor deskal ta [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":123670,"featured_media":1138,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[52],"tags":[],"class_list":["post-1137","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-geologi-2024"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1137","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123670"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1137"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1137\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1139,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1137\/revisions\/1139"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1138"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1137"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1137"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1137"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}