{"id":1146,"date":"2025-02-27T14:48:29","date_gmt":"2025-02-27T13:48:29","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/?p=1146"},"modified":"2025-02-27T14:48:29","modified_gmt":"2025-02-27T13:48:29","slug":"norsk-polarinstitutt-fra-pol-til-pol-og-ingenting-imellom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/2025\/02\/27\/norsk-polarinstitutt-fra-pol-til-pol-og-ingenting-imellom\/","title":{"rendered":"Norsk polarinstitutt, fra pol til pol og ingenting imellom"},"content":{"rendered":"\n<p>Hei mitt navn er Andreas Vold og under praksisperioden hadde jeg en unik mulighet til \u00e5 tilbringe tiden min ved Norsk Polarinstituttet. Polarinstituttet er et viktig organ under Klima- og Milj\u00f8departementet, som spiller en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 fremheve og utvikle polar kunnskap gjennom kartlegging og ved \u00e5 tilby faglige strategiske r\u00e5d. Jeg fikk \u00e6ren av \u00e5 jobbe i forskningsavdelingen, spesifikt innenfor glasiologi og geologi, hvor de var et lite team p\u00e5 fire bergrunnsgeologer. Polarinstituttets bidrar til samfunnet ved \u00e5 levere vital kunnskap og r\u00e5dgivning til den norske stat om polare temaer. Dette inkluderer alt fra geologiske kart og bevegelsene til isbreer, til forskning p\u00e5 biodiversitet og andre studier i polare omr\u00e5der. P\u00e5 daglig basis er geologenes oppgave \u00e5 dokumentere og publisere rapporter basert p\u00e5 deres forskning fra ekspedisjoner i b\u00e5de Antarktis og Svalbard, som igjen tjener som grunnlag for r\u00e5d til den norske stat om polare sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 Polarinstituttet er de ansattes daglige oppgaver vanligvis sentrert rundt \u00e5 skrive vitenskapelige publikasjoner, men en like essensiell, om enn ofte oversett, oppgave er digitaliseringen av gamle feltdagb\u00f8ker og rapporter. Denne uken fikk vi som oppgave av \u00e5 tolke og digitalisere feltrapporter, disse inneholdte vanligvis selve rapporten, en feltdagbok og ett fysisk lokalitets kart.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" width=\"436\" height=\"585\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas1.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1147\" srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas1.jpg 436w, https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas1-224x300.jpg 224w\" sizes=\"(max-width: 436px) 100vw, 436px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Figur 1 Viser kartene vi m\u00e5tte tolke, disse kunne v\u00e6re s\u00e5 store som 1x4m, inne i den r\u00f8de boksen vises hvor tett disse punktene kunne ligge.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Disse rapportene kunne strekke seg s\u00e5 langt tilbake i tid som 1960-tallet. V\u00e5r jobb var \u00e5 oversette disse historiske dataene til georefererte punkter i QQGIS, en stor database for geologiske data fra Antarktis. Hovedm\u00e5let var \u00e5 sammenligne gamle kart for \u00e5 identifisere og georeferere spesifikke lokaliteter nevnt i rapportene til den moderne databasen. Selv om ikke alle punktene matchet med dagens satellittbilder, brukte vi teknikker som &laquo;educated guess&raquo; for \u00e5 bestemme plasseringen av en \u00abstor stein\u00bb som forskerne hadde funnet midt p\u00e5 isen. Disse punktene skulle ogs\u00e5 ha med eventuelle kommentarer, foto-id og pr\u00f8ve id (for bergartspr\u00f8ver).&nbsp; \u00c5 utforske forskernes dagb\u00f8ker var utrolig spennende; det ga et unikt innblikk i deres hverdag, inkludert reisen til Antarktis, som var betydelig annerledes da enn n\u00e5, v\u00e6rforholdene de m\u00f8tte, og deres spesielle opplevelser. Noen ganger ga disse opplevelsene opphav til ganske interessante sitasjoner, for eksempel da de kom til en ny lokalitet 200 meter s\u00f8r for nunataket &laquo;J\u00f8tullkuken&raquo; som i dag er endret til &laquo;Tommelen&raquo;.<\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 utf\u00f8re de n\u00f8dvendige analysene og plassere de riktige punktene i QGIS, var det essensielt for oss \u00e5 ha en solid forst\u00e5else innen geologi. Denne kunnskapen var avgj\u00f8rende for oss \u00e5 kunne tolke innholdet av rapportene som ble skrevet for opptil 60 \u00e5r siden, det \u00e5 bestemme hvilken data som skulle plottes, og eventuelle kommentarer som skulle legges til. Disse kommentarene kunne handle om alt fra bergartstyper til observasjoner gjort i felt, og uten den geologiske kompetansen vi har bygget opp gjennom tre \u00e5r, ville disse oppgavene ha v\u00e6rt langt mer tidskrevende og forvirrende. Og slutten av uken fikk vi v\u00e6re med p\u00e5 bingo og kake, der uken ble feiret med et velfortjent kakestykke eller fem.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-gallery has-nested-images columns-default is-cropped wp-block-gallery-1 is-layout-flex wp-block-gallery-is-layout-flex\">\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" width=\"605\" height=\"299\" data-id=\"1148\" data-src=\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas2.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1148 lazyload\" data-srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas2.jpg 605w, https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas2-300x148.jpg 300w\" data-sizes=\"(max-width: 605px) 100vw, 605px\" src=\"data:image\/svg+xml;base64,PHN2ZyB3aWR0aD0iMSIgaGVpZ2h0PSIxIiB4bWxucz0iaHR0cDovL3d3dy53My5vcmcvMjAwMC9zdmciPjwvc3ZnPg==\" style=\"--smush-placeholder-width: 605px; --smush-placeholder-aspect-ratio: 605\/299;\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Figur 2 Viser resultatet fra georefereringen fra kartet i figur 1.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" width=\"777\" height=\"1024\" data-src=\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas3-777x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1149 lazyload\" data-srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas3-777x1024.jpg 777w, https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas3-228x300.jpg 228w, https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas3-768x1012.jpg 768w, https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/02\/Andreas3.jpg 863w\" data-sizes=\"(max-width: 777px) 100vw, 777px\" src=\"data:image\/svg+xml;base64,PHN2ZyB3aWR0aD0iMSIgaGVpZ2h0PSIxIiB4bWxucz0iaHR0cDovL3d3dy53My5vcmcvMjAwMC9zdmciPjwvc3ZnPg==\" style=\"--smush-placeholder-width: 777px; --smush-placeholder-aspect-ratio: 777\/1024;\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Figur 3 jeg som spiser sitronkake, Brownies og mange andre kaker som jeg ikke husker<\/em>.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hei mitt navn er Andreas Vold og under praksisperioden hadde jeg en unik mulighet til \u00e5 tilbringe tiden min ved [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":123670,"featured_media":1147,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[52],"tags":[],"class_list":["post-1146","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-geologi-2024"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1146","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123670"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1146"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1146\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1150,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1146\/revisions\/1150"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1147"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1146"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1146"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1146"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}