Har du noen gang lurt p\u00e5 hva som skjer p\u00e5 Universitetsmuseet i Troms\u00f8 n\u00e5r kvelden kommer og alle har g\u00e5tt? Vel, jeg har enda ikke hatt sjansen til \u00e5 finne ut av det, men jeg har muligheten til \u00e5 se alt det spennende som skjer der p\u00e5 dagtid.<\/p>\n\n\n\n
Mitt navn er Era, og til vanlig studerer jeg biologi ved UiT Norges Arktiske Universitet. Denne vinteren og v\u00e5ren har jeg v\u00e6rt utplassert p\u00e5 den botaniske fagavdelingen til Norges arktiske universitetsmuseum. Fagavdelingen ligger i bygget til det gamle akvariet, og er ikke \u00e5pent til offentligheten, s\u00e5 dette blir en liten kikk bak kulissene. Museets oppgaver generelt er jo selvsagt \u00e5 bevare kulturelle og naturvitenskapelige samlinger, og formidle dette til offentligheten.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/05\/EraNG_Blogg1-1-1024x576.jpg\")
Det som kanskje ikke er like godt kjent er at det ogs\u00e5 drives med forskning i de forskjellige enhetene p\u00e5 museet, og den forskningen blir ogs\u00e5 selvsagt formidlet i museets utstillinger. Museet tar ogs\u00e5 vare p\u00e5, og dokumenterer det som kalles typemateriale. Helt enkelt er typemateriale et eksemplar av en art som brukes som utgangspunkt for \u00e5 beskrive arten for vitenskapen, og er derfor en viktig referanse for forskere. <\/p>\n\n\n\n
Alle dataene og forskningsresultatene er ikke bare tilgjengelige for oss som bor i Troms\u00f8, eller kommer p\u00e5 bes\u00f8k. Hele verden har muligheten til \u00e5 utforske samlingen p\u00e5 nett, ettersom alt, i hvert fall av den botaniske samlingen, blir publisert i diverse databaser. I tillegg kan forskere l\u00e5ne belegg, ved at de bestiller hvilke arter de vil ha, og s\u00e5 sendes beleggene i posten. Samlingene er ogs\u00e5 et produkt av forskning, ettersom forskere kan sende inn materiale de har jobbet med, for at museet dokumenterer og bevarer det. Men hoveddelen av samlingen kommer faktisk fra offentligheten, hvor ildsjeler, og avanserte amat\u00f8rbotanikere sender inn sine herbariebelegg for dokumentering.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/05\/EraNG_Blogg2-1024x576.jpg\")
Alle disse beleggene er det som utgj\u00f8r samlingen til den botaniske fagenheten. P\u00e5 tross av navnet inneholder ikke samlingen bare planter, men ogs\u00e5 lav, alger og sopp. Samlingen best\u00e5r av rundt 300 000 samlingsobjekter, hvor cirka 200 000 er karplanter, omtrent 3 500 er alger, og 65 000 er sopp og lav. I tillegg er omtrent 50 eksemplarer typemateriale. Mine hovedoppgaver har v\u00e6rt innenfor samlingsarbeid, og jeg har hovedsakelig jobbet med karplantene.<\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Det er mye som m\u00e5 gj\u00f8res etter at beleggene er sendt inn til de kan publiseres i databasene, og innordnes i samlingen. F\u00f8rst m\u00e5 all informasjon om belegget, fra art, til innsamlingsdato, lokasjon og habitat registreres i Museets egne database. Etter at dataen er korrekturlest, blir registrert informasjon publisert for offentligheten. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/05\/EraNG_Blogg3-1024x576.jpg\")
Innsamlingsinformasjonen blir ogs\u00e5 skrevet ut p\u00e5 en etikett, sammen med et registreringsnummer som er unikt for hvert belegg. Deretter blir beleggene montert. Det gj\u00f8res ved at plantematerialet festes til papiret med sm\u00e5 limstriper, og etiketten med innsamlingsinformasjonen blir limt p\u00e5 arket.<\/p>\n\n\n\n
Etter det blir beleggene fotografert, s\u00e5nn at samlingen blir digitalisert. Beleggene blir deretter fryst i noen dager for \u00e5 forhindre at skadedyr kommer seg inn i samlingen. Til sist blir beleggene sortert inn i samlingen etter slekt og art. Prosessen kan variere for sopp og lav, men de grove trekkene er de samme.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/05\/EraNG_Blogg4-1024x768.jpg\")
Jeg har registrert, montert og fotografert belegg fra alle landets hj\u00f8rner, og det er noe fint \u00e5 tenke p\u00e5 at resultatene av den jobben jeg har gjort i denne korte perioden kommer til \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig \u2026 egentlig s\u00e5 lenge internett eksisterer. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r jeg v\u00e6re med \u00e5 dokumentere verdens biologiske mangfold, noe som blir viktigere og viktigere etter hvert som kloden endrer seg. <\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Som vordende biolog er det ogs\u00e5 utrolig l\u00e6rerikt \u00e5 f\u00e5 dykke dypere i det mangfoldet som omgir oss hver eneste dag, men som vi kanskje ikke alltid er s\u00e5 flinke til \u00e5 legge merke til. Det er ogs\u00e5 utrolig kjekt med litt artskunnskap n\u00e5r det plutselig har blitt plassert en etikett fra et gress p\u00e5 et belegg av en prestekrage.<\/p>\n\n\n\n
Innimellom diverse samlingsarbeid har jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt muligheten til \u00e5 bli kjent med forskerne som jobber p\u00e5 enheten, samt \u00e5 v\u00e6re med n\u00e5r det er gjesteforelesninger og andre arrangement p\u00e5 museet. Det er spesielt interessant \u00e5 h\u00f8re om alt som skjer p\u00e5 DNA-labben. Visste du forresten at det er en DNA-lab p\u00e5 den botaniske avdelingen? Det visste ikke jeg heller. Der driver de blant annet med \u00e5 ekstrahere eldgammelt DNA fra sedimentpr\u00f8ver tatt fra bunnen av innsj\u00f8er. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi finne ut hvordan et \u00f8kosystem s\u00e5 ut for tusenvis av \u00e5r siden.<\/p>\n\n\n\n
Hver gang jeg prater med en ny person blir jeg overrasket over hvor mye forskjellig som foreg\u00e5r p\u00e5 bygget, og det er bare en bit av alt det som skjer innenfor de forskjellige samlingene p\u00e5 museet.<\/p>\n\n\n\n
Med det er dagen p\u00e5 museet kommet til veis ende. Jeg takker for bes\u00f8ket, og h\u00e5per \u00e5 se deg igjen senere!<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-content\/uploads\/sites\/523\/2025\/05\/EraNG_Blogg5-683x1024.jpg\")
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Natt Dag p\u00e5 Museet(s botansike fagenhet) av Era Nikoline Gr\u00f8vo Har du noen gang lurt p\u00e5 hva som skjer p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":123670,"featured_media":1461,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[32,50],"tags":[],"class_list":["post-1455","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-biologi-2025","category-fremhevet-biologi-blogg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1455","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123670"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1455"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1455\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1594,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1455\/revisions\/1594"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1461"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1455"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1455"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1455"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}