{"id":1757,"date":"2026-04-23T15:16:22","date_gmt":"2026-04-23T13:16:22","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/?p=1757"},"modified":"2026-04-23T15:18:28","modified_gmt":"2026-04-23T13:18:28","slug":"kan-en-vektordatabase-finne-drommejobben-din","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/2026\/04\/23\/kan-en-vektordatabase-finne-drommejobben-din\/","title":{"rendered":"Kan en vektordatabase finne dr\u00f8mmejobben din?"},"content":{"rendered":"\n

Av Ahsan Ghafoor, 3 \u00e5rs student p\u00e5 integrert master i Informatikk ved UiT                                                                                            <\/p>\n\n\n\n

Hva skjer n\u00e5r du ber en algoritme om \u00e5 anbefale karriere, og den faktisk klarer det<\/strong>?<\/h2>\n\n\n\n

Tenk deg dette: Du liker \u00e5 snakke med folk og er god til \u00e5 overbevise, men du vil helst slippe matematikk. Hvilke yrker passer for deg? Det er akkurat slike sp\u00f8rsm\u00e5l jeg pr\u00f8ver \u00e5 svare p\u00e5 denne v\u00e5ren, med kode, data og en vektordatabase.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Jeg har praksis gjennom emnet Realfagspraksis ved UiT, og jobber med \u00e5 bygge et anbefalingssystem for yrker. Systemet tar inn ferdigheter og egenskaper brukeren velger, og foresl\u00e5r karriereveier som matcher. Ikke bare \u00e9n \u00abriktig\u00bb jobb, men flere relevante forslag, med forklaringer p\u00e5 hvorfor<\/em> akkurat disse yrkene dukker opp. Jeg fikk jobbe b\u00e5de hjemmefra og p\u00e5 kontoret, noe som ga meg en god miks av selvstendighet og samarbeid. P\u00e5 kontoret spiste vi felles lunsj, og jeg ble til og med invitert med p\u00e5 p\u00e5skelunsj og interne m\u00f8ter, det f\u00f8ltes som \u00e5 v\u00e6re en del av teamet fra dag \u00e9n.<\/p>\n\n\n\n

Utdanning.no, mer enn bare en nettside<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
\n
\n

Praksisen min er knyttet til Utdanning.no, en nasjonal tjeneste som samler informasjon om utdanning og yrker i Norge. Nettsiden eies av Kunnskapsdepartementet og drives av Direktoratet for h\u00f8yere utdanning og kompetanse (HK-dir). M\u00e5let deres er \u00e5 hjelpe folk med \u00e5 ta gode valg om utdanning og karriere gjennom hele livet. Det betyr verkt\u00f8y som Jobbkompasset og karakterkalkulatoren, ting folk faktisk bruker n\u00e5r de lurer p\u00e5 hva de skal bli. Prosjektet mitt passer rett inn her, siden jeg jobber med \u00e5 gj\u00f8re nettopp slike anbefalinger mer treffsikre og lettere \u00e5 forst\u00e5 i det nye verkt\u00f8yet \u00abJobbutforskeren\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\"\"
Enkel modell av arbeidet<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Dataene jeg bruker kommer fra O*NET, verdens st\u00f8rste yrkesunders\u00f8kelse. Dataen inneholder tallverdier for hvor viktig ulike ferdigheter, kunnskaper og evner er i rundt 800 yrker. For eksempel: hvor viktig er matematikk for en programmerer? Hvor viktig er det \u00e5 kunne snakke foran folk for en advokat? Hvert yrke blir til en vektor, en lang liste med tall som beskriver yrket. Tenk p\u00e5 det som et fingeravtrykk: ingen yrker er helt like, men noen ligner mer p\u00e5 hverandre enn andre.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

For \u00e5 finne de beste matchene bruker jeg Qdrant, en vektordatabase. N\u00e5r en bruker krysser av for \u00abjeg liker \u00e5 snakke med folk\u00bb og \u00abjeg vil unng\u00e5 matematikk\u00bb, finner systemer yrkene der ferdighetskravene ligner mest p\u00e5 det brukeren beskriver.<\/p>\n\n\n\n

Det som overrasket meg mest<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Det f\u00f8rste som slo meg, var hvor mye sm\u00e5 endringer betyr. M\u00e5ten jeg skalerte tallene p\u00e5 hadde stor p\u00e5virkning. Det er litt som \u00e5 justere volumknappene p\u00e5 mikser, sm\u00e5 dreininger endrer hele lyden. Negative valg var ogs\u00e5 overraskende vanskelige. \u00c5 si \u00abjeg vil unng\u00e5 stress\u00bb er ikke det motsatte av \u00abjeg liker stress\u00bb. Negative variabler fungerer som en straff i rangeringen, yrker som scorer h\u00f8yt p\u00e5 noe du vil unng\u00e5, dyttes nedover lista.<\/p>\n\n\n\n

Forklarbarhet, det holder ikke \u00e5 bare gi svar<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

En viktig del av prosjektet er \u00e5 forklare hvorfor<\/em> et yrke blir anbefalt. Brukeren trenger \u00e5 vite at advokat er en match fordi<\/em> de liker \u00e5 snakke og overbevise. For hver anbefaling viser systemet hvilke valg som bidro mest. I en offentlig tjeneste som Utdanning.no er dette ekstra viktig, systemet skal inspirere til utforskning, ikke en gi fasit.<\/p>\n\n\n\n

Fagkompetansen som faktisk ble brukt og utfordringer jeg m\u00f8tte p\u00e5<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Studiet har forberedt meg godt. Programmering var selvsagt sentral, s\u00e6rlig bruk av Python, Pandas og API-er. Det som overrasket meg mest, var hvor viktig den matematiske forst\u00e5elsen var. Normalisering, vekting og \u00abn\u00e6rhet i et vektorrom\u00bb bygger p\u00e5 kunnskap i kalkulus, line\u00e6r algebra og statistikk fra studiet. Kommunikasjon var ogs\u00e5 viktigere enn jeg hadde trodd, gode avklaringer tidlig sparte meg for mye arbeid senere.
Det vanskeligste var \u00e5 vite hva som var \u00abriktig\u00bb resultat. N\u00e5r en bruker velger fem egenskaper, finnes det ingen fasit. L\u00f8sningen var enkle tester: velger brukeren bare \u00e9n variabel, skal resultatet v\u00e6re identisk med \u00e5 sortere direkte p\u00e5 den. Disse \u00absunn fornuft\u00bb-sjekker ga meg tillit til at systemet oppf\u00f8rer seg stabilt.<\/p>\n\n\n\n

Veien videre<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Hvis jeg f\u00e5r mer tid, vil jeg jobbe med \u00e5 bruke usikkerheten i dataene. O*NET inneholder informasjon om standardfeil og konfidensintervall. Det betyr at vi vet hvor sikre <\/em>svarene er. Et yrke der alle er enige om at matematikk er viktig b\u00f8r kanskje vektes annerledes enn et yrke der det er stor uenighet. Dette kunne gjort anbefalingene enda mer nyanserte.<\/p>\n\n\n\n

Denne praksisperioden har gitt meg et mye mer realistisk bilde av hvordan fag brukes i arbeidslivet. Den viktigste l\u00e6rdommen? Data m\u00e5 forst\u00e5s<\/em>, ikke bare brukes. En god l\u00f8sning m\u00e5 kunne forklares<\/em> og sm\u00e5 valg i modelleringen kan ha overraskende stor effekt. Jeg sitter igjen med bedre forst\u00e5else av b\u00e5de teknologien og hvordan den kan brukes i en tjeneste som faktisk hjelper folk. <\/p>\n\n\n\n

Til studenter som vurderer Realfagspraksis: gj\u00f8r det. Det er noe helt annet \u00e5 jobbe med et ekte problem enn \u00e5 l\u00f8se oppgaver i et emne.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Obligatorisk ekstra skjerm!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Takk til Utdanning.no for en l\u00e6rerik praksisperiode!<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Ahsan Ghafoor, 3 \u00e5rs student p\u00e5 integrert master i Informatikk ved UiT                                                                                             Hva skjer n\u00e5r du ber en […]<\/p>\n","protected":false},"author":123670,"featured_media":1763,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"disabled","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[54],"tags":[],"class_list":["post-1757","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-informatikk-2026"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1757","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123670"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1757"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1757\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1770,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1757\/revisions\/1770"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1763"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1757"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1757"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1757"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}