{"id":1868,"date":"2026-04-27T08:52:58","date_gmt":"2026-04-27T06:52:58","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/?p=1868"},"modified":"2026-04-27T08:54:02","modified_gmt":"2026-04-27T06:54:02","slug":"praksis-hos-sintef-nord-hva-gjor-egentlig-en-forsker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/2026\/04\/27\/praksis-hos-sintef-nord-hva-gjor-egentlig-en-forsker\/","title":{"rendered":"Praksis hos SINTEF Nord: Hva gj\u00f8r egentlig en forsker?"},"content":{"rendered":"\n

av Kjersti Eik Farstad<\/p>\n\n\n\n

Jeg er femte \u00e5rs student, og skriver dette semesteret foroppgave til masteroppgaven min. Likevel m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg tidligere egentlig ikke helt har skj\u00f8nt hvordan hverdagen til en forsker kan<\/em> se ut, og hvilke kvaliteter som er lurt \u00e5 ha hvis man skal g\u00e5 den karriereveien. I emnet MNF-2001 realfagspraksis har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig og v\u00e6rt plassert hos SINTEF Nord. N\u00e5 som tiden min hos de g\u00e5r mot slutten, ser jeg tilbake p\u00e5 et sv\u00e6rt l\u00e6rerikt opphold hvor jeg f\u00f8ler har f\u00e5tt god innsikt i nettopp dette. Og det skal jeg fortelle dere om.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Om Sintef Nord<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Som dere sikkert vet, er SINTEF Nord en del av SINTEF \u2013 et av Europas st\u00f8rste uavhengige forskningsinstitutter. En viktig del av deres organisasjon er oppdragsforskning, der problemstillinger ofte kommer fra n\u00e6ringsliv eller offentlig sektor. P\u00e5 denne m\u00e5ten er forskningen tett knyttet til n\u00e6ringer som er viktige for regionen v\u00e5r (Nord-Norge), som fiskeri og havbruk, maritime operasjoner og bygg- og anlegg. Samtidig er selve forskningsprosessen faglig uavhengig, noe som betyr at metodene, analysene og konklusjonene baseres p\u00e5 vitenskapelige prinsipper. Deres visjon er \u00abteknologi for et bedre samfunn\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Oppgavene jeg har jobbet med<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg f\u00f8rst kom til SINTEF Nord, fikk jeg v\u00e6re med \u00e5 forme det som skulle v\u00e6re mine arbeidsoppgaver, og vi landet p\u00e5 en problemstilling ang\u00e5ende spredningsmodellering av oljes\u00f8l. Jeg fikk god hjelp til \u00e5 komme i gang og ta i bruk versjonskontrollsverkt\u00f8y, og kontinuerlig veiledning i hvordan bruke Linux-terminalen p\u00e5 en effektiv m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha brukt litt tid p\u00e5 \u00e5 sette meg inni Python-programmet OpenDrift, har jeg jobbet p\u00e5 et prosjekt hvor jeg utforsker hvordan oljedrift i hav, p\u00e5virkes av de forskjellige parameterne tilgjengelig i programmet.  Jeg har f\u00e5tt unders\u00f8kt muligheten for \u00e5 modellere havet og dets fysiske egenskaper selv, men valgte \u00e5 heller \u00e5 jobbe videre med eksisterende havmodeller. Her har SINTEF Nords dataressurser gjort det mulig \u00e5 produsere realistiske simuleringer. Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt simuleringene, analyserte jeg dataresultatene gjennom en kombinasjon av grafiske og statistiske metoder, og den siste tiden min her skal jeg jobbe med \u00e5 produsere en liten rapport som skal dokumentere dette arbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Refleksjoner og erfaringer<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Det er mange avgj\u00f8relser man skal ta n\u00e5r man driver med forskning, for til og med en tilsynelatende rett-frem oppgaver som \u00e5 simulere spredning av oljes\u00f8l, krever mange begrunnede avgj\u00f8relse og kjennskap til alle ledd i prosessen, for \u00e5 gj\u00f8re resultatene meningsfulle og virkelighetsn\u00e6re. Dessuten er data fra den ekte verden, og reelle problemstillinger, langt mindre pene og \u00e5penbare som data man gjerne arbeider med p\u00e5 studiet.<\/p>\n\n\n\n

Min akademiske bakgrunn er hovedsakelig fra fysikk og diverse dataanalytiske emner, som jeg absolutt f\u00f8ler har v\u00e6rt relevant i min tid her, men kanskje ikke helt slik jeg f\u00f8rst s\u00e5 for meg. For selv om jeg har anvendt noe jeg har l\u00e6rt p\u00e5 studiet, er det f\u00f8rst og fremst strukturert probleml\u00f8sning og analytisk tenking, som har v\u00e6rt viktig i mitt opphold her. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Konklusjon<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5r man jobber med forskning, er selvf\u00f8lgelig god kunnskap innenfor et fagfelt viktig. Det som har overrasket meg litt, er at jeg f\u00f8ler jeg har oppdaget andre egenskaper som tilsynelatende er minst like viktige, for \u00e5 trives i denne sektoren. Forskere er gjerne mennesker som har veldig lett for \u00e5 bli engasjert i nye problemstillinger, og de er flinke p\u00e5 \u00e5 legge konkrete planer for \u00e5 l\u00f8se disse. Dessuten tror jeg det er en stor fordel om man er dyktig p\u00e5 formidling, da b\u00e5de metode og funn skal kunne stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved og etterpr\u00f8ves. En litt mer typisk ferdighet jeg mener aldri kan understrekes nok, er \u00e5 arbeide strukturert, da det hjelper veldig for \u00e5 holde oversikt over prosjektet. Dette er noe jeg skulle \u00f8nske jeg hadde lagt mer vekt p\u00e5 i prosjektet mitt, da det ville spart meg betydelig tid i det lange l\u00f8pet. Men, man l\u00e6rer masse av \u00e5 pr\u00f8ve og feile, og kanskje det er nettopp derfor flere forskere har utviklet disse kvalitetene, fordi de har pr\u00f8vet og feilet over betydelig lengre tidsperiode enn meg.<\/p>\n\n\n\n

Takk til SINTEF Nord for \u00e5 et kjempegivende praksisopphold!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

av Kjersti Eik Farstad Jeg er femte \u00e5rs student, og skriver dette semesteret foroppgave til masteroppgaven min. Likevel m\u00e5 jeg […]<\/p>\n","protected":false},"author":123670,"featured_media":1870,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"disabled","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[55],"tags":[],"class_list":["post-1868","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fysikk-2026"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1868","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123670"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1868"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1868\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1877,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1868\/revisions\/1877"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1870"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1868"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1868"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1868"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}