{"id":1920,"date":"2026-04-27T10:43:54","date_gmt":"2026-04-27T08:43:54","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/?p=1920"},"modified":"2026-04-27T10:43:58","modified_gmt":"2026-04-27T08:43:58","slug":"fra-studiebenken-til-kontorstolen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/2026\/04\/27\/fra-studiebenken-til-kontorstolen\/","title":{"rendered":"Fra studiebenken til kontorstolen"},"content":{"rendered":"\n

Praksis hos Dualog,<\/em> Troms\u00f8<\/h2>\n\n\n\n

av Magnus Husjord<\/p>\n\n\n\n

Hva skjer egentlig bak d\u00f8rene til et teknologiselskap? Jeg heter Magnus Husjord, og som informatikkstudent p\u00e5 siste semester ved UiT tilbringer jeg torsdager hos Dualog i Troms\u00f8 \u2013 og er p\u00e5 vei ut p\u00e5 den andre siden med b\u00e5de prosjekterfaring, ny teknisk erfaring, og en ganske avslappet holdning til \u00e5 faktisk s\u00f8ke p\u00e5 utviklerjobber.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hvem er Dualog?<\/h2>\n\n\n\n

Dualog er et norsk teknologiselskap med base i Troms\u00f8, og spesialiserer seg p\u00e5 digitale l\u00f8sninger for maritim industri. De beskriver selv form\u00e5let sitt slik: \u00abWe bring ship and shore closer.\u00bb Det er en setning som sier ganske mye; Dualog jobber for at skip og landorganisasjoner skal kunne samarbeide digitalt, uavhengig av hvor i verden skipet befinner seg. Med andre ord: koden som skrives p\u00e5 kontoret i Troms\u00f8 er faktisk ute og seiler.<\/p>\n\n\n\n

Ambisjonen deres er ikke beskjeden heller, de vil at Dualog-l\u00f8sninger skal v\u00e6re det naturlige valget p\u00e5 alle skip. Selskapet er tuftet p\u00e5 unik kompetanse og det de selv kaller \u00abarctic resilience\u00bb, en egenskap man gjerne f\u00e5r av \u00e5 v\u00e6re born and raised i Troms\u00f8. Det gjenspeiles ogs\u00e5 i kulturen: \u00e5pen, engasjert og lett \u00e5 snakke med. Det er ikke bare markedsf\u00f8ringsspr\u00e5k, det er faktisk slik det oppleves innenfor.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

V\u00e5rt eget prosjekt \u2013 fra dag to<\/h2>\n\n\n\n

En av de f\u00f8rste tingene jeg la merke til var at vi ikke ble satt til \u00e5 l\u00f8se sm\u00e5oppgaver i utkanten av et eksisterende system. Allerede andre dag fikk jeg og min medelev ansvar for \u00e5 bygge noe helt fra bunnen: en intern webapplikasjon som henter prosjektinformasjon fra GitHub, lagrer det i en database, og presenterer dette som noe forst\u00e5elig og brukelig for alle i bedriften, ikke bare utviklerne. Jeg merket at muligheten til \u00e5 f\u00e5 bygge noe som skal v\u00e6re til nytte for levende mennesker (ikke bare leveres, graderes og glemmes) vekket en liten utviklerflamme i meg som jeg ikke hadde merket tidligere.<\/p>\n\n\n\n

Det smarte poenget med l\u00f8sningen er at en AI-modell (LLM) brukes til \u00e5 oppsummere tekniske \u00abissues\u00bb p\u00e5 et spr\u00e5k som ogs\u00e5 ikke-utvikler ansatte lett kan forst\u00e5. Det er en liten detalj, men den sier mye om hvordan Dualog tenker: teknologi skal brukes for \u00e5 kommunisere bedre, ikke bare internt blant utviklere.<\/p>\n\n\n\n

Det tok naturligvis tid \u00e5 sette seg inn i en stor og ukjent teknologistack. Samtidig opplevde jeg at det var helt greit, det var forventet at vi skulle bruke tid p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 helheten f\u00f8r vi bidro. Den typen l\u00e6ring, hvor man jobber seg inn i et ekte system i stedet for et pensumeksempel, er noe man ikke f\u00e5r p\u00e5 samme m\u00e5te i et forelesningsrom.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hverdagen: struktur, frihet og gratis lunsj<\/h2>\n\n\n\n

Emnet krever 120 timer praksis, og Dualog lot oss selv legge opp l\u00f8pet. Vi valgte \u00e5 jobbe \u00e9n full arbeidsdag i uken, hver torsdag, siden vi har andre emner og obligasjoner resten av uka. S\u00e5 langt har vi jobbet rundt 70 timer, og prosjektet er fortsatt godt i gang. Hver torsdag starter med et m\u00f8te klokken 10, en slags standup der vi og mentorene v\u00e5re g\u00e5r gjennom hva vi jobbet med sist, hva vi skal jobbe med i dag, og hvor prosjektet skal ta veien videre. Det har gitt meg en reell f\u00f8lelse av hvordan det er \u00e5 jobbe tett i team: strukturert nok til at alle vet hva som skjer, men uformelt nok til at det ogs\u00e5 er hyggelig \u00e5 v\u00e6re i rommet. Her har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt rom til \u00e5 p\u00e5virke prosjektet med egne ideer og meninger, man kan si vi har f\u00e5tt v\u00e6re med \u00e5 styre skuta (pun intended).<\/p>\n\n\n\n

Noe av det beste med hverdagen hos Dualog er lunsjen. I kantinen setter man seg ned med hvem man vil, og jeg har opplevd at folk, uansett rolle og erfaring, er genuint \u00e5pne for \u00e5 prate om faget og arbeidslivet. Det er den typen lavterskel fagprat som er vanskelig \u00e5 simulere p\u00e5 et universitetsemne.<\/p>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 gratis p\u00e5fyll fra kaffemaskin p\u00e5 stedet, som jeg har utnyttet i s\u00e5 stor grad at jeg begynner \u00e5 lure p\u00e5 om kaffe mocca kommer til \u00e5 smake det samme etter endt praksisperiode.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hva bachelorgraden faktisk er verdt<\/h2>\n\n\n\n

Jeg gikk inn i praksisen med litt usikkerhet rundt om jeg var \u00abklar\u00bb for arbeidslivet. Det er en f\u00f8lelse jeg tror mange informatikkstudenter p\u00e5 siste semester kjenner p\u00e5, men som praksisen effektivt kan rydde av veien. Jeg f\u00f8lte fort at grunnmuren av kunnskap fra studiet \u2013 databaser, systemutvikling, API-design \u2013 var direkte overf\u00f8rbart til det vi skulle gj\u00f8re. Det var ikke slik at jeg visste alt, og ja det tar tid \u00e5 bli kjent med nye spr\u00e5k og frameworks, men jeg visste nok til \u00e5 henge med og bidra fra dag \u00e9n.<\/p>\n\n\n\n

Faglig kompetanse er viktig, ikke bare fordi man l\u00f8ser tekniske problemer raskere, men fordi det gj\u00f8r det mulig \u00e5 kommunisere med erfarne kolleger, forst\u00e5 arkitekturvalg, og ta selvstendige beslutninger underveis. Dualog ga oss nettopp det: et selvstendig prosjekt der vi m\u00e5tte bruke hodet, men med mentorer tilgjengelig n\u00e5r vi trengte dem.<\/p>\n\n\n\n

Praksisen har gjort meg mer komfortabel med tanken p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 rett ut i jobb etter bachelor, ikke fordi det er det eneste riktige valget, men fordi jeg n\u00e5 vet at kompetansen jeg har bygget opp faktisk holder m\u00e5l i en ekte arbeidssituasjon.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Praksis hos Dualog, Troms\u00f8 av Magnus Husjord Hva skjer egentlig bak d\u00f8rene til et teknologiselskap? Jeg heter Magnus Husjord, og […]<\/p>\n","protected":false},"author":123670,"featured_media":1921,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"disabled","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[54],"tags":[],"class_list":["post-1920","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-informatikk-2026"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1920","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123670"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1920"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1920\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1928,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1920\/revisions\/1928"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1921"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1920"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1920"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1920"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}