{"id":2019,"date":"2026-04-30T08:44:03","date_gmt":"2026-04-30T06:44:03","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/?p=2019"},"modified":"2026-04-30T08:44:05","modified_gmt":"2026-04-30T06:44:05","slug":"slik-brukes-rpa-utvikling-til-a-effektivisere-offentlige-tjenester-hos-nav-okonomi-og-stonad","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/2026\/04\/30\/slik-brukes-rpa-utvikling-til-a-effektivisere-offentlige-tjenester-hos-nav-okonomi-og-stonad\/","title":{"rendered":"Slik brukes RPA-utvikling til \u00e5 effektivisere offentlige tjenester hos NAV \u00f8konomi og st\u00f8nad"},"content":{"rendered":"\n

Av Tone Danielsen<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I denne bloggen skal jeg dele de inntrykkene jeg sitter igjen med etter mine praksisuker hos Nav \u00f8konomi og st\u00f8nads, sett litt i sammenheng med studiet som var innledningen til denne praksisen.<\/p>\n\n\n\n

Studiet har hatt gjennomg\u00e5ende fokus p\u00e5 algoritmisk tenking gjennom nesten alle studiets emner. For lesere som ikke driver med IT, sp\u00f8rres det kanskje hva er da algoritmisk tenkning? Enkelt forklart er det stegvise logikk som m\u00e5 brukes for \u00e5 f\u00e5 maskiner til \u00e5 utf\u00f8re oppgaver. Maskiner bruker ikke skj\u00f8nn slik vi mennesker gj\u00f8r og m\u00e5 ha tydelige oppskrifter med steg for steg oppgaver. Disse oppskriftene er det som kalles algoritmer.<\/p>\n\n\n\n

Man ser kanskje koblingen mellom relevant innhold i SoMe. Hvor vi ofte h\u00f8rer begrepet i v\u00e5r dagligtale, om hvordan sorteringen utf\u00f8res av algoritmer. Algoritmer er mye mer enn det, og det inng\u00e5r i alle slags digitale l\u00f8sninger, automasjon, spill, websider, minibanker osv. Jeg fikk n\u00e5 se hvordan denne algoritmiske tenkningen brukes hos NAV \u00f8konomi og st\u00f8nad.<\/p>\n\n\n\n

\u00abFun-fact for alle som er interessert i kvinners rolle i historien er at Ada Lovelace blir regnet som verdens f\u00f8rste programmerer. I 1843 publiserte hun en algoritme for Charles Babbages Analytical Engine, og denne regnes ofte som det f\u00f8rste publiserte dataprogrammet. (<\/em>https:\/\/www.britannica.com\/technology\/Analytical-Engine<\/em><\/a>)\u00bb<\/em>

Ved NAV \u00f8konomi og st\u00f8nad benytter de RPA-verkt\u00f8y for \u00e5 effektivisere arbeidsprosessene. RPA st\u00e5r for robotisert prosessautomatisering. Hensikten er at behandlingstid for kunder og ansatte skal bli kortere, at standardbrev skal kunne leveres hurtigere og at innkommende foresp\u00f8rsler behandles raskere ved at de raskere kommer til riktig instans.<\/p>\n\n\n\n

Det er interessant se hvordan NAV som en statlig bedrift jobber mot \u00e5 forbedre de samfunnsmessige utsiktene ved digitalisering og automatisering. Det er jo dessverre slik at vi om noen \u00e5r vil ha for f\u00e5 hender til \u00e5 st\u00e5 i arbeid. Med effektivisering av prosesser som lar seg automatisere bidrar nav til \u00e5 frigj\u00f8re arbeidskapasitet til \u00f8vrige oppgaver hvor det er avgj\u00f8rende med menneskelig vurdering.<\/p>\n\n\n\n

Som praktikant ble jeg og min med student godt tatt imot, og fikk med en gang innf\u00f8ring i omfanget og bredden av NAV\u2019s tjenester og beskrivelse av \u00d8konomi og st\u00f8nads avdelingens ansvarsomr\u00e5der. Selv om vi alle stort sett vet hva NAV er, og hva de gj\u00f8r, s\u00e5 blir det noe annet \u00e5 f\u00e5 det presentert med konkrete tall knyttet til dokumentmengde og saksbehandlinger.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hvordan ble dagene i praksis hos NAV sp\u00f8r du?<\/em><\/h2>\n\n\n\n

Jo, det er her vi kommer tilbake til denne algoritmiske tenkningen, n\u00e5 skulle vi l\u00e6re oss RPA verkt\u00f8yet de bruker for \u00e5 l\u00f8se oppgaver. Det ble raskt tydelig at denne algoritmiske m\u00e5ten jeg hele tiden snakker om ble gjeldende, og studiets fokus kom til sin rett. I informatikk l\u00e6rer vi at data m\u00e5 vite om det er tall eller bokstaver datamaskinen skal lese P\u00e5 samme m\u00e5te m\u00e5 vi i RPA spesifisere hva programmet skal lese, hvordan informasjonen skal tolkes og hva som skal skje videre i prosessen.<\/p>\n\n\n\n

Dette kan jo fort h\u00f8res ut som noe banalt, men det er det som er hele greia, som menneske tenker man ikke s\u00e5 mye p\u00e5 at vi m\u00e5 velge \u00e5 sette hode p\u00e5 hvilket spr\u00e5k f\u00f8r vi leser, vi bare leser uansett om det er Engelsk eller Norsk. Det gj\u00f8r ikke datamaskiner, og i programvaren m\u00e5 det legges til som egne punkter i oppskriften. Det er nettopp her at mye av kompleksiteten oppst\u00e5r. Oppgaver som p\u00e5 overflaten virker enkle, kan kreve betydelig probleml\u00f8sning for maskiner. Dermed danner de helt banale konseptene, sv\u00e6rt komplekse probleml\u00f8sningsoppgaver.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Her ser dere et lite utsnitt av hvordan kode settes opp i UiPath som bokser med ulike aktiviteter.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I praksisukene gikk en av de tidlige oppgavene ut p\u00e5 \u00e5 ta inn en mappe med flere dokumenter, i dette tilfelle fakturaer, og utvikle en automatiserte arbeidsprosesser for dem. Siden fakturaene ikke hadde samme format m\u00e5tte vi lage en l\u00f8sning som kunne hente ut relevant innhold fra de skannede dokumentene og lagre de p\u00e5 riktig sted i systemet. For eksempel m\u00e5tte bel\u00f8p identifiseres og registreres i riktig felt selv om plasseringen kunne variere fra dokument til dokument. Andre oppgaver var \u00e5 identifisere og registrere nettskjema data, samt \u00e5 skrive programmer for kontroll av dokumenter og validering av data.<\/p>\n\n\n\n

Et annet aspekt med digitalisering og algoritmisk tenkning, det krever gode beskrivelser av m\u00e5l, og hva som skal l\u00f8ses. Gjennom studiet har vi ogs\u00e5 v\u00e6rt gjennom emner hvor vi jobber med \u00e5 strukturere en ide til noe som konkret kan kodes. Via brukerhistorier og Agile metoder for prosjekter, skal manuelle menneskeutf\u00f8rte oppgaver deles opp og konkretiseres. For systemer hvor det er flere involverte m\u00e5 dette ogs\u00e5 beskrives og dokumenteres p\u00e5 en m\u00e5te som gir andre muligheten til \u00e5 bidra med sin kompetanse, enten det er flere kode-sekvenser som skal samhandle, eller for brukere av en programkode som helhet, s\u00e5 m\u00e5 det dokumenteres slik at andre kan se hva som er gjort og hvordan det er ment \u00e5 fungere. Dette konseptet fikk vi ogs\u00e5 se i utf\u00f8rt i praksis, hvor det ble jobbet tverrfaglig med ukentlige m\u00f8ter for gjennomgang av utf\u00f8rte oppgaver, progresjon og planlegging av neste oppgaver. Alle deltagere fikk gi en beskrivelse av hvordan de l\u00e5 an i sine oppgaver og hva de gikk ut p\u00e5. Hvilke oppgaver som sto for tur og om det var noen elementer som var utfordrende og\/eller har behov for ytterligere kompetanse, og de diskuterte hvordan de kunne ytterligere forbedre rapporteringen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Lokalene er utformet med flere m\u00f8terom og grupperom, tilpasset samarbeid, samtidig som det \u00e5pne kontorlandskapet blir ivaretatt med et godt arbeidsklima<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Noe av det viktigste jeg sitter igjen med etter praksisperioden, er en st\u00f8rre trygghet p\u00e5 at studiet faktisk har gitt meg et solid grunnlag. Verkt\u00f8yene som brukes i bedriften m\u00e5 jo naturligvis l\u00e6res underveis, men praksisen viste meg at teorien, den algoritmiske tenkningen og m\u00e5ten vi har l\u00e6rt \u00e5 l\u00f8se problemer p\u00e5 allerede har bygget et godt fundament. Det har gjort meg mindre usikker p\u00e5 overgangen til arbeidsliv, og minnet meg p\u00e5 at man ikke trenger \u00e5 kunne alle verkt\u00f8yene p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 ha relevant kompetanse.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Tone Danielsen I denne bloggen skal jeg dele de inntrykkene jeg sitter igjen med etter mine praksisuker hos Nav […]<\/p>\n","protected":false},"author":123670,"featured_media":2020,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"disabled","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[54],"tags":[],"class_list":["post-2019","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-informatikk-2026"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2019","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123670"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2019"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2019\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2048,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2019\/revisions\/2048"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2020"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2019"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2019"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2019"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}