{"id":2089,"date":"2026-04-30T09:39:49","date_gmt":"2026-04-30T07:39:49","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/?p=2089"},"modified":"2026-04-30T09:42:54","modified_gmt":"2026-04-30T07:42:54","slug":"praksis-hos-equinor-som-geologistudent-i-2026","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/2026\/04\/30\/praksis-hos-equinor-som-geologistudent-i-2026\/","title":{"rendered":"Praksis hos Equinor som geologistudent i 2026"},"content":{"rendered":"\n

av Vilde Pladsen Spanjor<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 1: Tatt fra kantina under f\u00f8rste praksisuka.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Figur 2: Viser deler av den flotte kantina hos Equinor i Harstad.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Om Equinor<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Equinor er et internasjonalt energiselskap med hovedkontor i Stavanger.<\/p>\n\n\n\n

Selskapet har rundt 25.000 ansatte og kontorer i mer enn 20 land. De er verdensledende n\u00e5r det gjelder offshoreoperator og har som m\u00e5l \u00e5 bli et kliman\u00f8ytralt selskap innen 2050 (Equinor, 2026). De er ledende innenfor olje- og gassproduksjon p\u00e5 norsk sokkel, i tillegg til at de satser p\u00e5 fornybar energi som havvind og lavkarbonl\u00f8sninger. Jeg fikk v\u00e6re en del av leteavdelingen i Harstad, hvor de jobber med \u00e5 finne og analysere mulige olje- og gassreservoarer under havbunnen. Mine inntrykk er at dette er et selskap som preges av systematikk, grundighet og h\u00f8yt tempo. De tar sikkerhet veldig seri\u00f8st. En ansatt i selskapet holdt et foredrag for oss f\u00f8rste uka. Her fikk vi innblikk i hvordan geopolitikk og verdensbildet i dag p\u00e5virker et selskap som Equinor. Det var en litt annen p\u00e5minnelse om hvilke roller et slikt selskap faktisk har da. Equinor er ikke bare en energiprodusent, men ogs\u00e5 en akt\u00f8r i en mye st\u00f8rre og global sammenheng. Dette setter ting veldig i perspektiv for en geologistudent. Faglig kompetanse er ikke bare nyttig i Equinor. Det er helt faktisk helt n\u00f8dvendig. Hver gang en geolog tolker data og anbefaler hvor man skal bore, ligger det utrolig mye penger bak den beslutningen. Tar man feil, borer man p\u00e5 feil sted. Det er en ganske vill tanke \u00e5 sitte med n\u00e5r man er student og bare s\u00e5 vidt har begynt \u00e5 forst\u00e5 faget selv.<\/p>\n\n\n\n

Praksisukene<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Jeg har v\u00e6rt i praksis som geologistudent i Equinor, en uke i februar og en uke i mars. Her har jeg f\u00e5tt masse innblikk i hvordan geologisk og geofysisk arbeid foreg\u00e5r i industrien. F\u00f8r jeg starta i geopraksis f\u00f8rste uka, hadde jeg ikke andre forventninger enn at det mest sannsynlig kom til \u00e5 bli b\u00e5de g\u00f8y, slitsomt, l\u00e6rerikt og utfordrende. Og det har det v\u00e6rt!<\/p>\n\n\n\n

Som geologistudent har det v\u00e6rt spesielt interessant \u00e5 f\u00e5 jobbe med ekte br\u00f8nndata og verkt\u00f8y som brukes til daglig i bransjen. Disse to ukene har jeg v\u00e6rt i praksis i avdeling for leting etter olje og gass.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 3: Tatt fra kantina under f\u00f8rste praksisuka.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Uke 1<\/em><\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Allerede f\u00f8rste uka fikk vi tildelt oss hver v\u00e5r br\u00f8nn som vi skulle analysere, og senere presentere i slutten av uka. Olaf Thiessen fulgte oss rundt og hadde opplegg med oss f\u00f8rste uka. Jeg fikk tildelt en br\u00f8nn i Johan Castberg-feltet, hvor jeg samlet inn og tolket ulike typer data. Det var opp til oss hva vi valgte \u00e5 tolke og hva vi ville se etter og samle inn av informasjon og data. Mine analyser inkluderte blant annet data og pr\u00f8ver av olje, gass og v\u00e6ske. I tillegg vurdering av litologi og alderen p\u00e5 bergartene. <\/p>\n\n\n\n

For meg var den bratteste l\u00e6rekurven \u00e5 lese tekniske rapporter og geofysiske m\u00e5linger, samt andre datasett. Jeg hadde stort fokus p\u00e5 \u00e5 trekke ut informasjon som jeg var kjent med fra studiet, og \u00e5 bruke dette som videre tolkning av min br\u00f8nn. Uka ble avsluttet med en presentasjon for to geologer av funnene vi fant gjennom uka. For meg var dette veldig utfordrende, men ogs\u00e5 veldig l\u00e6rerikt. Jeg tror nok at min st\u00f8rste l\u00e6ringskurve omhandler at oljebransjen er massiv, og at det krever en serie med ulike ledd og roller for \u00e5 holde dette st\u00f8ttehjulet i gang. Dette er ting man ikke vet eller ser f\u00f8r man jobber med det selv. For meg som har hatt b\u00e5de en fot innenfor og en fot \u00abutenfor\u00bb, s\u00e5 har jeg observert at et selskap som Equinor, er som et velfungerende maskineri, som funksjonerer eksepsjonelt bra, nettopp fordi at maskineriet har utrolige mange ledd og alle disse har et velfungerende samspill.<\/p>\n\n\n\n

Uke 2<\/em><\/strong><\/h2>\n\n\n\n
\n
\n
\"\"
Figur 4: Bildet er tatt p\u00e5 vei hjem med hurtigb\u00e5ten mot Troms\u00f8 igjen etter endt praksisuke i mars.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Andre uka hadde vi et annet fokus. Da skulle vi nemlig bli kjent med et program som heter myPetrel. Programmet er et verkt\u00f8y for seismisk tolkning. Her fortsatte vi videre p\u00e5 br\u00f8nnene vi fikk tildelt f\u00f8rste uka, og oppgaven var \u00e5 tolke ulike lag og eventuelle forkastninger og andre geologiske strukturer vi s\u00e5, samt \u00e5 se hvordan lagene endrer seg. Uke 1 var nok den bratteste l\u00e6ringskurven, mens uke 2 var mest krevende p\u00e5 en annen m\u00e5te. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

MyPetrel er et ekstremt stort programs, og vi ble i stor grad overlatt til oss selv for \u00e5 utforske det. Jeg tror nok at strukturen for denne uka kunne v\u00e6rt en god del strammere, og mer spesifikke arbeidsoppgaver + oppf\u00f8lging ville nok gjort opplevelsen enda mer l\u00e6rerik for meg personlig. Men dette hender jo noen ganger, og man l\u00e6rer jo av \u00e5 finne ut av ting p\u00e5 egenh\u00e5nd ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Det var veldig g\u00f8y n\u00e5r jeg fikk \u00f8yeblikk hvor det klikket. I det seismiske datasettet over omr\u00e5det der br\u00f8nnen min befinner seg, s\u00e5 fant jeg en veldig fin profil av en serie av forkastningsblokker, og disse l\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 pent og strukturert i forhold til hverandre. Noe som virkelig overraska meg, er hvor tidskrevende seismisk tolkning er og hvor subjektivt det er. Det er jo derfor det heter seismisk tolkning. To geologer kan stirre p\u00e5 de samme dataene og komme frem til helt forskjellige konklusjoner. Noe jeg finner b\u00e5de fascinerende og forvirrende p\u00e5 samme tid. Mot slutten av uka fikk vi dessuten ta del i et avdelingsm\u00f8te. Innholdet er konfidensielt, men det som satt igjen var samme f\u00f8lelse fra uke 1: Hvor imponerende det er med s\u00e5 mange roller, ledd og perspektiver som presenterer selskapet. Disse to ukene har bekreftet noe jeg ikke visste jeg trengte \u00e5 f\u00e5 bekreftet: geologi overrasker meg fortsatt, hele tiden. Ikke n\u00f8dvendigvis oljen i seg selv, men verkt\u00f8yene, metodene og analysene som brukes p\u00e5 veien:<\/p>\n\n\n\n

Det er det som virkelig fascinerer meg. Og s\u00e5 m\u00e5 jeg nevne arbeidsmilj\u00f8et. Equinor i Harstad har noe av det beste arbeidsmilj\u00f8et jeg har opplevd. Folk hilser p\u00e5 deg i gangene, stiller opp hvis du trenger hjelp og bidrar til en kultur der alle faktisk trives. Det i seg selv er en l\u00e6ring verdt \u00e5 ta med seg videre. Og kantina? 10\/10.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Figur 5&6: Litt «interi\u00f8rpynt» (og PR) som befant seg n\u00e6rme kontorene i avdelingen vi holdt til p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Refleksjon<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Gjennom disse to ukene ble det veldig tydelig for meg hvilken faglig kompetanse som faktisk ettersp\u00f8rres i bransjen. Det faget som kom mest til nytte for meg var nok sedimentologi. Da jeg satt med br\u00f8nndataene i uke 1, merket jeg at overraskende mye fra studiet faktisk kom til nytte. Sedimentologi hjalp meg \u00e5 gjenkjenne bergarter og forst\u00e5 avsetningsmilj\u00f8ene, stratigrafi gjorde at jeg kunne si noe om alderen p\u00e5 det jeg s\u00e5, og deler av fagbegrepene i de tekniske rapportene var ting jeg hadde h\u00f8rt f\u00f8r i noen forelesninger. Det var langt ifra alt som var lett, men poenget er at studiet har gitt meg nok grunnlag til \u00e5 faktisk komme i gang.<\/p>\n\n\n\n

Mange studenter beskriver det som et t\u00f8rt fag. Men sedimenter b\u00e6rer p\u00e5 utrolig mye historie og minner som strekker seg over flere perioder og \u00e6raer tilbake i tid. I Equinor ble det veldig konkret: det er nettopp den historien som forteller oss hva som kan befinne seg under havbunnen, og hvor det kan v\u00e6re verdt \u00e5 lete.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig ble jeg mer klar over hva jeg enn\u00e5 ikke kan s\u00e5 godt. Seismisk tolkning: det vi jobbet med i uke 2, har vi ikke hatt noe om p\u00e5 studiet i det hele tatt. Det \u00e5 g\u00e5 inn i et av bransjens viktigste verkt\u00f8y uten noe faglig grunnlag var utfordrende. Seismisk tolkning er ikke et fag i seg selv. Det er som en kombinasjon av b\u00e5de sedimentologi, strukturgeologi og geofysikk p\u00e5 \u00e9n gang. Det er et felt jeg gjerne skulle hatt mer av p\u00e5 skolen, ettersom det er veldig relevant i dagens bransje.<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong>https:\/\/www.equinor.com\/about-us<\/a>, generell bakgrunnsinformasjon om Equinor<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

av Vilde Pladsen Spanjor Om Equinor Equinor er et internasjonalt energiselskap med hovedkontor i Stavanger. Selskapet har rundt 25.000 ansatte […]<\/p>\n","protected":false},"author":123670,"featured_media":2095,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"disabled","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[53],"tags":[],"class_list":["post-2089","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-geologi-2026"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2089","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123670"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2089"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2089\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2106,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2089\/revisions\/2106"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2095"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2089"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2089"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/realfagspraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2089"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}