RELEMAST

Høsten 2010 startet UiT Norges arktiske universitet, som det første lærestedet i landet, et integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert femårig masterprogram i lærerutdanning for lærere for grunnskolens 1.-7. og 5.-10. trinn (IMA-LU 1-7 og 5-10). Dette var en nasjonal pilot, og den ble da også kalt Pilot i Nord (PiN). Høsten 2017 startet alle grunnskolelærerstudenter i Norge på et femårig masterprogram. Dette er en stor endring; fra en fireårig lærerutdanning på bachelornivå til en femårig masterutdanning, som også inkluderer en masteroppgave og som skal gi grunnlag for å fortsette på phd. Lærerutdanningen er også endret fra en breddeutdanning med mange fag til en utdanning med større fagfordypning og hvor lærerne går ut i skolen med utdanning i to til fire fag. Vi vet fortsatt lite om konsekvenser av disse endringene, for lærerutdanningen og for de lærerne som starter sin karriere i skolen.

Formålet med RELEMAST er å utvikle kunnskap om:

  • Relevansen av masterutdanning for grunnskolelærere
  • Hvordan nyutdannede lærere med masterutdanning erfarer sin profesjonskompetanse relatert til behovene i mottakerskolen
  • Hvordan de nyutdannede lærerne erfarer at deres profesjonskompetanse utvikles og endres igjennom yrkesutøvelsens fem første år

 

For å nå formålet har RELEMAST-prosjektet fokus på de tre hovedområder:

1. Kvalitet i masterutdanning for grunnskolelærere. All grunnskolelærerutdanning (GLU) er fra 2017 på masternivå. Mastergrad for grunnskolelærere representerer en satsing på forskning, faglig fordypning og profesjonsorientering i lærerutdanningen. Vi trenger forskningsbasert kunnskap om hva som er kvaliteter i en slik utdanning i forhold til læreres profesjonsutøvelse og for skolen. Overordnede forskningsspørsmål er:

  • Hva er nyutdannede læreres styrker og svakheter i overgang fra studie til yrke?
  • Hva er styrker og svakheter med nyutdannede læreres fag- og FoU-kompetanse i overgangen fra studie til yrke?

2. Overgangen fra studier til yrke og profesjonslæring i yrkesstarten. Det eksisterer uklarhet om hva en økt akademisering av utdanningene med faglig dybdekunnskap og FoU innebærer for de nye lærernes kompetanse (Eilertsen & Jakhelln, 2014), og for relevansen av lærernes kunnskapsbase for grunnskolen. Vi trenger forskningsbasert kunnskap om hvordan de nye lærernes kompetanse fungerer og utvikles i en lærerhverdag hvor størsteparten av de erfarne kollegene har en bredere fag- og utdanningsbakgrunn. Overordnet forskningsspørsmål er:

  • Hvilken betydning har fag- og FoU-kompetanse fra master i grunnskolelærerutdanning for nyutdannede læreres fortsettende profesjonskvalifisering i de fem første årene som lærer?

3. Oppfølging av nyutdannede lærere i skolen. I Norge har oppfølging av nyutdannede lærere i stor grad vært basert på veiledning med erfarne kolleger (Bjerkholt, 2013). Trenden styrkes ved at det i 2018 utarbeides nasjonale retningslinjer for veiledning av nye lærere. Det er for stort frafall fra yrket og Norge vil i nær framtid ha en økende lærermangel. Nyere forskning på nyutdannede viser at det kan stilles spørsmål ved om veiledningstilbudet har den nødvendige kvalitet og om det er tilstrekkelig som eneste strategi for oppfølging av de nye yrkesutøverne (Aspfors, 2012; Bjerkholt, 2013; Jakhelln, 2011). Et spenningsforhold kan oppstå mellom nye lærere med FoU kompetanse og dybdekunnskap i veiledning med erfarne lærere med bredere fag- og utdanningsbakgrunn. Det trengs kunnskap om hva nyutdannede lærere erfarer knyttet til oppfølging de første årene i yrket som for eksempel ledelse, kollegasamarbeid og strategisk arbeid med FoU. Overordnede forskningsspørsmål er:

  • Hvordan fungerer oppfølging og veiledning de nye nyutdannede grunnskolelærerne i yrkesstarten?
  • Hva må til for å ivareta og videreutvikle kompetansen til de nyutdannede grunnskolelærerne med mastergrad?

 

Denne longitudinelle studien retter seg mot lærere fra de tre første kullene med grunnskolelærere med masterutdanning fra UiT Norges arktiske universitet Vi samler inn både kvantitative (spørreskjema til de tre første kullene) og kvalitative data. Den kvalitative studien omfatter 44 lærere (20+12+12). Disse ble intervjuet første gang mens de var studenter, rett etter å ha levert masteroppgaven, og intervjues seinere etter å ha vært i yrket i 1, 2, 3 og 5 år. De første som fullførte utdanningen ved UiT gikk ut våren 2015.

RELEMAST samarbeider med professor Jessica Aspfors, Nord Universitet, Bodø, og dosent Gunilla Eklund, Åbo Akademi, Vasa, Finland, som gjør en lignende studie med finske nyutdannede lærere. Vi gjennomførte en felles paperpresentasjon på NERA (Nordic Educational Research Association conference) i mars 2018 og sendte i juni 2018 inn en artikkel hvor vi ser på hvordan nyutdannede lærere forstår forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og relevansen av det for yrkesutøvelsen.

 

 

Referanser

Aspfors, J. (2012). Induction Practices. Experiences of Newly Qualified Teachers. (PhD). Åbo Akademi, Vasa.

Bjerkholt, E. (2013). Åpning av lukkede rom. En kvalitativ studie av innholdet og dialogene i veiledningssamtaler mellom nyutdannede lærere og lokale veiledere. (PhD). Universitetet i Oslo, Oslo.

Eilertsen, T. V., & Jakhelln, R. (2014). The practical knowledge regime, teachers´ professionalism and professional development In K. Rönnerman & P. Salo (Eds.), Lost in Practice. Transforming Nordic Educational Action Research Rotterdam: Sens Publisher.

Jakhelln, R. (2011). Alene – sammen. Nyutdannede læreres profesjonsutvikling i veiledning og kollegial samhandling. (PhD). Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Comments are closed.