Nord-Sverige er skrekkeksempelet for nordmenn som kjemper mot kommunereformen. Men i de siste 45 \u00e5rene har avfolkningen i Nord-Norge v\u00e6rt st\u00f8rre enn p\u00e5 den andre siden av grensen, skriver stipendiat Jonas Stein.<\/p>\n
N\u00e5r man sammenligner befolkningsutviklingen i Nord-Norge og Nord-Sverige, er det ingenting som tyder p\u00e5 at norsk distriktspolitikk har fungert mye bedre. Det er en veletablert myte i Norge om at Nord-Sverige, i motsetning til Nord-Norge, er blitt avfolket i etterkrigstiden. Leder av Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, har blant annet advart sterkt mot at Norge skal bli som Sverige. Han har brukt den svenske kommunereformen fra rundt to tusen kommuner til 290 kommuner p\u00e5 1950- og 60-tallet som et argument mot den norske kommunereformen (Nationen 12.08.2015).<\/p>\n
De siste 45 \u00e5rene har imidlertid befolkningsendringene i Nord-Norge og i Nord-Sverige v\u00e6rt omtrent identiske og innbyggertallet er \u00f8kt med rundt 25.000 innbyggere i hver region.<\/strong><\/p>\n Det paradoksale er at selv om den norske befolkningen har \u00f8kt med rundt en million mennesker de siste 25 \u00e5rene har veksten i Nord-Norge kun v\u00e6rt p\u00e5 20.000 innbyggere.<\/p>\n Myten om det avfolkede Nord-Sverige er lett for oss nordmenn \u00e5 ta for god fisk. Alle som har kj\u00f8rt fra Troms\u00f8 til Pite\u00e5 p\u00e5 sommerferie vet at det er mye skog, mye mygg og lite folk p\u00e5 veiene. Selv om det bor flere i Nord-Sverige (513.111 innbyggere) enn i Nord-Norge (480.740 innbyggere), s\u00e5 er det en st\u00f8rre andel av den nasjonale befolkningen som bor i Nord-Norge. 53 prosent av befolkningen i Nord-Sverige bor i en av de tre st\u00f8rste kommunene Ume\u00e5, Lule\u00e5 og Skellefte\u00e5, mens 31 prosent av befolkningen i Nord-Norge bor i enten Troms\u00f8, Bod\u00f8 eller Rana.<\/strong><\/p>\n I de siste 45 \u00e5rene er det faktisk Nord-Norge og ikke Nord-Sverige som er blitt mest avfolket sammenlignet med nasjonal befolkningsvekst. I analyse av utvikling er det viktigst \u00e5 se p\u00e5 endringene over tid. I 1951 bodde 12,3 prosent av den norske befolkningen i Nord-Norge. I 2015 var dette tallet redusert til 9,3 prosent. Ogs\u00e5 i Sverige er andelen som bor i nord redusert, men bare fra 6,7 til 5,2 prosent. Befolkningsandelen i Nord-Norge holdt seg relativt bra frem til 1970 (da bodde 11,8 prosent av befolkningen i Norge i Nord-Norge), mens de store endringene har skjedd de siste 45 \u00e5rene.<\/p>\n S\u00e5 er det mange som vil hevde at Nord-Norge har lykkes bedre enn Nord-Sverige fordi en st\u00f8rre andel av befolkningen bor i distriktskommunene. Nok en gang s\u00e5 er det endringstallene som er mest interessante.<\/p>\n Det var forskjellige utgangspunkt i 1951, men siden den gang er trendene omtrent identiske. I 1951 bodde 14 prosent av den nordnorske befolkningen i en av de tre st\u00f8rste kommunene, mens i Nord-Sverige bodde 34 prosent i en av de tre st\u00f8rste kommunene.<\/p>\n Nord-Sverige var i 1951 i langt st\u00f8rre grad urbanisert enn Nord-Norge og differansen er omtrent den samme i dag som den var i 1951.<\/strong><\/p>\n Veksten er ogs\u00e5 st\u00f8rst i de to store universitetsbyene Troms\u00f8 og Ume\u00e5, litt svakere i de litt mindre universitetsbyene Lule\u00e5 og Bod\u00f8, mens i de gamle industribyene Rana og Skellefte\u00e5 er det liten eller ingen vekst.<\/p>\n Hva betyr s\u00e5 disse funnene? Det er i hvert fall vanskelig \u00e5 fremstille norsk distriktspolitikk i Nord-Norge fra 1970-tallet som en stor suksess. Hvis politikerne \u00f8nsker en mer spredt bosetning, er ikke l\u00f8sningen n\u00f8dvendigvis mer av den medisinen som har v\u00e6rt f\u00f8rt de siste 45 \u00e5rene riktig.<\/p>\n Det er heller ingenting som tyder p\u00e5 at dagens strukturer og spesielt kommunestruktur har v\u00e6rt saliggj\u00f8rende for en positiv befolkningsutvikling i norske distrikter.<\/p>\n Debatten om distrikts- og regionalpolitikk b\u00f8r ikke avgrenses til \u00e5 v\u00e6re for eller mot dagens strukturer, men b\u00f8r i st\u00f8rre grad dreie seg om hvilken politikk som faktisk fungerer.<\/strong><\/p>\n For regional utvikling i Nord-Norge og Nord-Sverige har universitetsbyene spilt en avgj\u00f8rende rolle (Arbo: 2011 for mer). Det kan selvsagt ikke bygges universitet i hver kommune, men verdien av universitetene som regionale utviklingsakt\u00f8rer m\u00e5 heller ikke undervurderes. De siste fem, seks \u00e5rene kan man ogs\u00e5 se tendenser til en \u00f8kende vekst i Nord-Norge, da hovedsakelig i universitetsbyene Troms\u00f8, Bod\u00f8 og Alta.<\/p>\n Hvordan omland og distrikt i regionen kan samarbeide bedre med de urbane kunnskapssentrene i regionen b\u00e5de n\u00e5r det kommer til n\u00e6ringsutvikling og samfunnsutvikling, b\u00f8r i mye st\u00f8rre grad l\u00f8ftes inn i debatten om norsk distriktspolitikk.<\/p>\n Utvikling av spennende og st\u00f8rre kompetansemilj\u00f8er har ogs\u00e5 vist seg p\u00e5 v\u00e6re positivt for \u00e5 styrke befolkningsutviklingen.<\/strong><\/p>\n En m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 til dette er \u00e5 flytte fokus fra \u00e5 beholde kommunegrensene fra 1964 til \u00e5 se p\u00e5 hvordan etablere interessante kompetansemilj\u00f8er i distriktene, som gj\u00f8r det spennende for unge mennesker \u00e5 flytte og etablere seg i distriktene.<\/p>\n Kronikken ble publisert i Aftenposten <\/a>14.02.2017<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Nord-Sverige er skrekkeksempelet for nordmenn som kjemper mot kommunereformen. Men i de siste 45 \u00e5rene har avfolkningen i Nord-Norge v\u00e6rt st\u00f8rre enn p\u00e5 den andre siden av grensen, skriver stipendiat Jonas Stein. N\u00e5r man sammenligner befolkningsutviklingen i Nord-Norge og Nord-Sverige, er det ingenting som tyder p\u00e5 at norsk distriktspolitikk har fungert mye bedre. Det er Read More<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":640,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[14,15,12,13],"class_list":["post-50","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-statistikk","tag-befolkningsutvikling","tag-distriktspolitikk","tag-nord-norge","tag-nord-sverige"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/rokkangruppen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/rokkangruppen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/rokkangruppen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/rokkangruppen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/640"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/rokkangruppen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=50"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/rokkangruppen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":51,"href":"https:\/\/site.uit.no\/rokkangruppen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50\/revisions\/51"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/rokkangruppen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=50"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/rokkangruppen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=50"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/rokkangruppen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=50"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Mye mygg, f\u00e5 mennesker<\/h2>\n
Endringer over tid<\/h2>\n
Vekst i Troms\u00f8 og Ume\u00e5<\/h2>\n
Gammel medisin virker ikke<\/h2>\n
Kompetansemil\u00f8 skaper vekst<\/h2>\n