Sesjonsbeskrivelser

Dramainnslag om aktiv læring

ved Mari Gullner Klasbu, student, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet
og Mia Malen Jensen, student, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet

Med hjerte for god utdanning

ved Wenche Jakobsen, prorektor for utdanning, UiT Norges arktiske universitet

Rom for aktiv læring – erfaringer fra ulike perioder

Hans Antonssonved Hans Antonsson, styreleder, Rum för lärande

Hans Antonsson tar oss på en reise gjennom utviklingen av svensk høyere utdanning etter 1945. Det var en kraftig økning på antall studenter på 1960- og 1980-tallet som ledet til store studentgrupper og få pedagogiske eksperimenter. Også på 1980-tallet begynte datamaskiner å dukke opp på svenske universiteter. I 1993 fikk Sverige en reform i høyere utdanning som ga universiteter en grunn til å forbedre utdanningen. I 1996 begynte Hans å jobbe på Akademiska hus, og har opplevd hvordan studentenes arbeidssituasjon har gjennomgått kraftig endring de siste årene.

Hans Antonsson har under en lång karriär följt utvecklingen av akademisk utbildning och utbildningslokaler inom universitet och högskolor i Sverige. Under 10 år arbetade han som ansvarig för lokalplaneringen vid Umeå universitet och, efter några års avbrott som chef i andra fastighetsorganisationer, så återkom han 1996 som VD för Akademiska Hus AB i norra Sverige. År 2000 erbjöds han samma arbete vid Akademiska Hus Uppsala AB, där han arbetade fram till sin pension 2014. Hans var en av initiativtagarna till det skandinaviska nätverket ”Rum för lärande” som bildades 2014. Han har därefter administrerat nätverket och även organiserat studiebesök och resor. Hans är civilingenjör och alltså ingen utbildad pedagog eller lärare. Hans iakttagelser av utvecklingen inom högre utbildning är alltså ett utifrånperspektiv, men från första parkett.

Erfaringer fra University of Minnesota

ved David Matthes, Teaching professor, Biology Teaching and Learning, University of Minnesota

University of Minnesota var en ganske tradisjonell universitet så bestemte de å satse på studentaktiv læring i dedikerte rom. Nå har de et bygg med mange slike rom som brukes av flere fagmiljøer. David Matthes deler erfaringene hans som lærer og bruker av aktiv læringsklasserom.

David Matthes is a Professor (Teaching) in the Department of Biology Teaching and Learning and the Department of Genetics, Cell Biology and Development at University of Minnesota, Twin Cities. His courses include the award-winning Foundations of Biology course. He received the 2013/14 award for Most Engaging Professor from the students in the College of Biological Sciences and the Dagley-Kirkwood Undergraduate Education Award for 2014-15. He has contributed to the scholarship of teaching and learning, particularly in the area of the use of SCALE-UP style active learning classrooms, and as related to teaching and learning of genetics, genomics, bioinformatic analysis, and cell biology.

Hvorfor lage Fremtidens Klasserom på lærerutdanningen?

Ann-Therese Arstorpved Ann-Thérèse Arstorp, PhD, Avdeling for videreutdanning og lærerutdanning, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens Klasserom handler ikke om flott utstyrte rom men om å ville noe nytt for lærerutdanningen. Refleksjoner over hvordan Fremtidens Klasserom egentlig handler om samspillet mellom samfunnsutvikling, kompetanser for fremtiden, pedagogikk og teknologi. Hvilke erfaringer har vi for slike rom på lærerutdanningen i Norge?

Ann-Thérèse Arstorp er ansatt som forsker i Utdanningsdirektoratet og arbeider med støtte og veiledning til lærerutdanning omkring profesjonsfaglig digital kompetanse og digitalisering i lærerutdanningen. Ann-Thérèse leder det nordiske nettverket Fremtidens Klasserom for lærerutdanningen, har skrevet “Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse” og koordinere prosjektet “Digitalisering i lærerutdanningen” med fem lærerutdanningsinstitusjoner. Dessuten er Ann-Thérèse ansatt i en Professor II stilling på Høgskolen i Østfolds seksjon for IKT og læring. Ann-Thérèse kommer opprinnelig fra Danmark og en bakgrunn i folkeskolen, på lærerutdanningen og har en doktorgrad i teknologibruk i lærerutdanningen.

Erfaringer med prosjekter for ombygging av arealer til aktive flerbruksarealer

Lars Lomellved Lars Lomell, seksjonssjef, LINK – Senter for læring og utdanning, Universitetet i Oslo

Lars kommer til å snakke om tverrfaglig arbeid og prosesser i forbindelse med å utvikle  lokaler for fleksibel bruk og aktiv læring. Bakgrunnen for erfaringene er erfaringer fra det tverrfaglige forskningssenteret InterMedia og seksjon for forsknings og formidlingsstøtte ved det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Disse sentrene har utviklet digitale og fysiske omgivelser for design, kommunikasjon og læring siden tidlig på 2000 tallet. Sentralt i arbeidet har vært å skape arenaer for samarbeid, prosjektutvikling og læring. Sentralt i prosessene har vært brukermedvirkning og utarbeiding av fleksible lokaler og infrastrukturer.

Lars Lomell arbeider i dag ved LINK – Senter for læring og utvikling. Senteret er en toppsatsning fra rektoratet ved UiO og har som mandat å styrke utdanningskvaliteten ved UiO og være et kompetansesenter for universitetspedagogikk og digitale og fysiske læringsomgivelser. LINK produserer også video og andre medier for læring og formidling. Lars sin rolle ved senteret er administrativ leder og seksjonsleder for medieproduksjon og fysiske læringsomgivelser. Lars har hovedfag i sosialantropologi fra UiO og har i en årrekke arbeidet med prosjekter for utvikling av læringsomgivelser.

Erfaringer fra bruk av UiTs FutureLab i et innføringsemne på psykologi

ved Torstein Låg, førstebibliotekar, Psykologi- og jusbiblioteket, UiT Norges arktiske universitet
og Rannveig Grøm Sæle, førsteamanuensis, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet

Hva er merverdien av et aktiv læringsklasserom når man allerede praktiserer aktiv læring gjennom omvendt undervisning? Lærere og studenters erfaringer fra en første utprøving.

Torstein Låg er førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket/UiT og jobber med undervisning i informasjonskompetanse.

Rannveig Grøm Sæle er førsteamanuensis og nestleder for utdanning ved institutt for psykologi/UiT og jobber med undervisningskvalitet og utdanningsforskning.

Erfaringer fra bruk av OsloMet sin ProLab i helsevitenskapelige fag

Kari Vikestadved Kari Gerhardsen Vikestad, studieleder, Institutt for naturvitenskapelige helsefag, OsloMet – storbyuniversitetpresentere

Kari presenterer egne erfaringer med studentaktive læringsformer i ulike typer av rom. Hvilke utfordringer som oppstår ved skifte av romtype, for eksempel å bestille et flatt rom, men få et auditorium. Hvordan rom hemmer eller fremmer samarbeidsklima i en undervisnings situasjon.

Kari Gerhardsen Vikestad er radiograf, studieleder på radiografutdanningen ved OsloMet og har en del erfaring med digitalisering og flipped classrom. Hun har vært prosjektleder og utviklet tre store digitale kurs i BOKSKAPET.NO. Hun og kollegaene har som mål å digitalisere hele radiografutdanningen i løpet av noen år. En av forusetningene for å lykkes med det, er at de har egnede rom til å undervise i som fremmer aktiv læring.

Bruk av rommet for å understøtte studentaktive og kreative arbeidsmåter

Jelena Larsenved Øystein Lund, førsteamanuensis, RESULT, UiT Norges arktiske universitet
og Jelena Larsen, rådgiver, RESULT, UiT Norges arktiske universitet

Vi jobber praktisk, og anvender arbeidsmodeller for systematisk utvikling av studieprogram, for å designe et studentaktivt læringsmiljø, tilpasset målgruppe, fagfelt og læringsmål.

Øystein Lund er førsteamanuensis ved Result – Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi. Han har Ph.D. i nettbasert veiledning og læring, og har fokus på den pedagogiske og didaktiske sammenheng bruk av digitale verktøy kan inngå i.

Interaktive læringsarealer: samarbeid for bedre læring

ved Gabrielle Hansen, universitetslektor, Institutt for matematiske fag, NTNU
og Tonje Mogstad Høivik, rådgiver, Avdeling for utdanningskvalitet, NTNU

NTNU skal de neste 10 årene bygge ny campus i Trondheim, blant annet 92 000 kvm brutto nybygg. Vi jobber målrettet med å utforske og designe gode læringsarenaer for fremtiden. Dette er komplekst arbeid som berører hele organisasjonen. Vi opplever at hovedpremisset for suksess er samarbeid og gode prosesser mellom studenter, undervisere, pedagoger, teknologer, administrasjon, arkitekter og entreprenører. Toppundervisningsprosjekt TettPÅ jobber aktivt med utvikling, bruk og evaluering av gode læringsarenaer ved NTNU. Innledende kasusstudier fremhever flere viktige fordeler med mer interaktive læringsarenaer som for eksempel nærere kontakt mellom underviser og studenter, økt student aktivitet, endring i underviserrolle (fra tradisjonell formilder til samarbeidspartner), økt gruppedynamikk grunnet felles arbeidsflater og større variasjon i undervisnings- og lærings aktiviteter.

Tonje Mogstad Høivik er rådgiver ved NTNU Læringssenteret, en faggruppe som bidrar til økt utdanningskvalitet gjennom kompetansehevingstiltak, rådgiving og forvaltning av læringsverktøy. Tonje har siden 2017 hatt en sentral rolle i opplæring, evaluering og erfaringsdeling fra pilotprosjektene “interaktive læringsarealer”.

Gabrielle Hansen har sin bakgrunn fra sosialpsykologi. Hun har jobbet som pedagogisk forsker innenfor bruk av teknologi i undervisning siden 2009. For tiden fullfører hun et doktorgradsprosjekt rettet mot vurdering og motivasjon, samtidig jobber hun som universitetslektor ved institutt for matematiske fag hvor hun er forskningsleder for Toppundervisningsprosjektet TettPÅ. Her forsker hun på bruk av nye innovative læringsareal, responsteknologi og verdien av samarbeid for å fremme endring i praksis ved høyere utdanning.

Samkjøring av undervisning for campus, fjerncampus og nettstudenter, praktiske erfaringer

Helge Fredriksenved Werner Farstad, universitetslektor, Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag, UiT Norges arktiske universitet
og Helge Fredriksen, universitetslektor, Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag, UiT Norges arktiske universitet

Hvordan organisere rom og undervisning som støtter både campus-, fjerncampus og nettstudenter? Erfaringer fra gjennomføring av emner tilrettelagt for slike oppsett sett fra campus Narvik og campus Bodø. Noen innspill til «beste praksiser» i hvordan fremme best mulig samhandling blant studenter og lærere sett i relasjon til fysisk infrastruktur i klasserom. Det vil også bli gitt noen eksempler på typiske oppgaver i matematikk som fremmer diskusjon og refleksjon blant studenter. Andre momenter: Organisering av fag, snudd klasserom, rominnredning og organisering, aktiv bruk av Canvas LMS, fokus på læringsutbytter, bruk av studentassistenter, live streaming, egne nettmøter for nettstudenter, bruk av forum.

Werner Farstad underviser Bachelor-datastudenter, 2. og 3. klassetrinn. Han underviser også fag som «Datakommunikasjon og sikkerhet», «3D grafikk og spillprogrammering», «Programmering for mobil», «Programmering i C++» m.m. Werner deltar i prosjektet «En flipped classroom modell for campus, ekstern campus og nettstudenter» i regi av Norgesuniversitetet. Han har vært ansatt ved UiT (tidligere Høgskolen i Narvik) siden år 2000.

Helge Fredriksen underviser Bachelor-datastudenter på 1. klasse i matematikk-1 og matematikk-2. Han er i tillegg PhD-stipendiat for MatRIC (www.matric.no) i matematikk-didaktikk, og forsker på bruk av snudd klasserom i matematikk-undervisningen i ingeniørutdanning. Han har vært ansatt ved UiT (tidligere Høgskolen i Narvik) siden år 2012.

Interaksjon i store auditorier – alternativer til håndsopprekking

ved Øystein Lund, førsteamanuensis, RESULT, UiT Norges arktiske universitet

Vi tester ut ulike verktøy for interaksjon med store studentgrupper, og ser på ulike arbeidsmåter der disse verktøyene kan inngå.

Øystein Lund er førsteamanuensis ved Result – Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi. Han har Ph.D. i nettbasert veiledning og læring, og har fokus på den pedagogiske og didaktiske sammenheng bruk av digitale verktøy kan inngå i.

Teknologi som brukes på undervisningsrom

ved Tommy Kristiansen, prosjektingeniør, Caverion

Caverion leverer teknologiske løsninger til UiT sine undervisnings- og møterom. Her vil de presentere teknologien som brukes på det nyeste aktive læringsklasserom ved UiT.

Prøv selv! Omvisning aktive læringsklasserom

Semi-selvstendig omvisning av to aktive læringsklasserom ved UiT og digital omvisning av enda flere.

MH2 U9.308 er det nyeste aktive læringsklasserommet til UiT. Her kan du prøve AV over IP (bildedeling mellom sonene) og Prowise (stor interaktiv skjerm).

TEO 1.241 er et aktiv læringsklasserom med en annen innredning enn det på MH2. Sammenlign, diskuter.

MH Store Aud vil vi ha digitale omvisninger av enda flere aktive læringsklasserom.

Tekniske erfaringer fra innovative læringsarealer ved NTNU

Fredrik Haugdalved Fredrik Haugdal, overingeniør, Avdeling for utdanningskvalitet, NTNU
og Magnus Sæternes Lian, overingeniør, Avdeling for utdanningskvalitet, NTNU

Vi kommer til å ta for oss de AV-tekniske utfordringene vi har hatt med å bygge innovative læringsarealer. Vi kommer til å gå igjennom prosessen vi har hatt for å komme frem til de løsningene vi har valgt å gå for.

Fredrik Haugdal har Multimedieteknolog utdannelse fra HiNT. Han har jobbet mye som lydteknikker i PA utleie- og TV-bransjen, og har erfaring fra installasjon av lyd og AV-anlegg til restauranter, konsertsteder og skoler. Fredrik jobber på NTNU som Overingeniør ved Multimediesenteret med ansvar for prosjektering av lyd-løsninger i våre undervisningsrom. Han gjør også prosjektledelse på oppgradering av AV-løsnigner i undervisningsrom ved NTNU.

Praktiske, tekniske og administrative utfordringer knyttet til design og implementering av aktive læringsrom

ved Nils Johan Lysnes, seksjonssjef, Avdeling for IT, UiT Norges arktiske universitet

Nils Johan Lysnes jobber som seksjonsleder for digitale utdanningstjenester på Avdeling for IT ved UiT. Seksjonen har ansvar for å tilrettelegge for et helhetlig digitalt læringsmiljø og er ansvarlig for en rekke av systemene som benyttes innenfor utdanning, herunder bl.a. kurs/opplæring innenfor området, læringsplattformen Canvas, ulike videoløsninger og universitetets AV-løsninger.

Byggeprosjekter, brukerstøtte og kompetanse på intern virksomhet og utfordringer man støter på i arbeidet

ved Andreas Robertsen, rådgiver, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet

Andreas kommer til å snakke om medvirkning og deltagelse i byggeprosjekter fra sluttbrukere, når man er en stor og mangfoldig institusjon/ aktør/ bruker. Hvordan kan man samle inn og organisere kunnskap om intern virksomhet og hvilke  verktøy trenger man for å kunne aktivt bidra til en byggeprosess. Hvilke aktører forholder man seg til i et byggeprosjekt og hvordan sørger man for at den kunnskapen om hvordan vi utfører vårt arbeid (samfunnsoppdrag) blir inkorporert i planlegging og utførelse av et stort bygg.

De siste tre årene har Andreas Robertsen vært sekretær for én av brukergruppene som bidro til arbeidet med å føre opp MH2 (det nye medisin- og helsefaglig bygget til UiT). På mer generell basis har han ca 10 år på baken som studiekonsulent og rådgiver i studieadministrasjonen på Det helsevitenskapelige fakultet, der eksamensadministrasjon, superbruker for administrative systemer og prosjektmedarbeider i ulike fora er stikkord for hva han holder på med til daglig.

Studentene i lærerrollen

Andreas Vestå, Andreas Holkestad, Elisabeth Olafsen, June Neverdalved Andreas Vestå, FutureLab, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet
og June Neverdal, FutureLab, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet
og Andreas Holkestad, FutureLab, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet
og Elisabeth Olafsen, FutureLab, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet

Futurelab er UiTs eget rom for aktiv læring. Vi er fire studentansatte som jobber ved FutureLab. Hos oss har vi fokus på kompetanseheving innad i fakultetet. Dette oppnår vi gjennom å tilrettelegge for bruk av digitale hjelpemidler som er lette og intuitive i bruk, men som samtidig gir en bedre læringsopplevelse.

I denne sesjonen vil vi diskutere hvordan vi jobber på FutureLab med utgangspunkt i vår ideologi. Samt hvilke arbeidsmetoder vi bruker for å gi medstudenter og ansatte et større repertoar innen pedagogisk programvare, som de kan bruke i sitt videre arbeid.

Fremtidens klasserom ved UiS

John Arne Gaard NilsenMagnus Krøger EvensenElizabeth Armstrongved John Arne Gaard Nilsen, Didaktisk digitale verksted, Universitetet i Stavanger
og Elizabeth Mary Armstrong, Didaktisk digitale verksted, Universitetet i Stavanger
og Magnus Krøger Evesen, Didaktisk digitale verksted, Universitetet i Stavanger

DDV er et Didaktisk Digitalt Verksted ved UiS som har som funksjon å øke både den didaktiske og digitale kompetansen hos studenter, lærere og fakultetsmedlemmer i møte med ny teknologi og nye utfordringer.

Oss studentassistenter ønsker gjennom 20 minutter å gi dere et lite innblikk i hvordan hverdagen på et didaktisk digitalt verksted er. Samtidig vil vi presentere deler av teknologien og romløsningen vi anvender for å skape et mulig forslag til utformingen av fremtidens klasserom.

Gjennomtenkte rom: Forarbeid og etterarbeid når vi bygger noe annerledes

Tengel Aas Sandtrøved Tengel Aas Sandtrø, Avdeling for eiendom, OsloMet – storbyuniversitet

Hva om det viktigste ved klasserom ikke er lav pris og flest mulig studenter i rommet? Hvordan jobber vi når det skal planlegges for best mulig læring, slik underviserne ser det? Og ikke minst: Hvordan går vi fra en standard om maksimalt antall romper i rom til en standard om at aktiviteten skal styre planleggingen?

Her er noen metoder, noen teoretiske perspektiver, litt politikk og en god del håndfaste tips. Det meste er basert på erfaringer med OsloMets “Romprogram: for studentaktiv læring”.

Arkitektens råd

Anna Scheived Anna Schei, Sivilarkitekt MNAL, Eggen Arkitekter

I de siste par årene har Eggen Arkitekter vært engasjert av NTNU for utvikling av konsepter for innovative læringsarenaer ved universitetet. NTNU planlegger ny campus og erfaringer fra pilotprosjektene skal danne grunnlag for utvikling av rom i ny campus. Anna vil vise eksempler på transformasjon av lokaler fra tradisjonelle undervisningsrom til rom som legger til rette for nye og mer dynamiske læringsformer hvor det stimuleres til en interaktiv, gruppebasert undervisningsform. Viktige tema er brukermedvirkning, fleksibilitet kontra faste løsninger, gruppestørrelser, bordform og fargebruk.

Anna Schei er arkitekt ved Eggen Arkitekter AS i Trondheim.

Gode lydforhold i rom for læring – bygningsmessige tiltak og design av lydanlegg

Bård Støfringsdalved Bård Støfringsdal, faglig leder for akustikk, COWI

Hvilke egenskaper er viktige for å oppnå god taleoppfattelse også på bakerste rad i et undervisningsrom? Hvilke føringer bør legges på rommets grunnutforming (romform og romhøyde)? Hvordan skiller gruppeundervisning og aktiv læringsklasserom seg fra en tradisjonell forelesningssituasjon? Hvordan kan rommets naturlige akustikk spille på lag med et lydanlegg med høyttalere og mikrofoner? Hvordan oppnå naturlig kommunikasjon i forbindelse med strømming og fjernundervisning?

Målsetningen med presentasjon er å gi en oversikt over de viktigste faktorene for å oppnå gode lydforhold i rom for læring, knyttet opp mot nybygg, rehabilitering, bygningsmessige tiltak og AV-tekniske løsninger.

Bård Støfringsdal er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har mer enn 10 års erfaring som rådgiver innenfor akustikk og lyd- og bildeanlegg. Støfringsdal er nå faglig leder for akustikk i COWI. Han er også medlem av Rådgivende Ingeniørers Forenings ekspertgruppe for akustikk, og har deltatt i arbeidsgruppen som har utformet standarden NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Støfringsdal har vært faglig leder for utarbeiding av UNINETTs  fagspesifikasjoner innenfor AV-sektoren, og har de siste årene jobbet primært med kulturbygg og rom for formidling, samt spesialiserte lyd- og bildeinstallasjoner.

Studentenes behov for og krav til aktiv læring

ved Tonje Nilsen, Studentparlament, UiT Norges arktiske universitet

I min presentasjon vil jeg snakke om det at alle lærer på forskjellige måter, og ingen vet best hvordan læringen skal foregå enn studentene selv. Ønsker også å snakke om viktigheten med at UiT kommer frampå når det gjelder aktiv læring, fordi dette vil være noe studentene er tjent med. Kanskje også nevne noe om at undervisere og forelesere er nødt til å være mer åpne for å endre sine undervisningsmetoder?

Tonje Nilsen har vært politisk aktiv siden jeg gikk på ungdomsskolen, og jobber nå som utdannings- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet. Vi arbeider aktivt med å være studentenes stemme utad, og med å gjøre livet som student bedre.

Overføringsverdi? Fra studentansatt på Futurelab til lærer på ungdomsskolen

ved Aleksander Lyngstad, kontaktlærer, Bardufoss ungdomsskole

Erfaringer med å jobbe og undervise på FutureLab, og hvordan dette har gitt seg til kjenne i skolen. Overføringsverdien av den kompetansen og læringssynet inn i skolen.

Aleksander Lyngstad er utdannet lektor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet og tidligere studentansatt ved Futurelab. Han er for tiden ansatt ved Bardufoss ungdomsskole som lærer og IKT-veileder.

Stå på videre! (Og hva Diku kan gjøre for å hjelpe)

ved Trine Kofoed, seniorrådgiver, Direktoratet for i internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning