Rapport fra Kjell Magne Johnsen, Master i Arktisk Naturbruk og Landbruk, retning vassdragsforvaltning, Institutt for Akvatisk Biologi, Norges Fiskerihøgskole, Universitet i Tromsø
Prosjekt 200800753-4
Økonomisk støtte til prosjektet: “Vandringsstrategi hos yngel av Atlantisk laks (Salmo salar) i små bekker i Tanavassdraget: relasjon til isotop nivå og vekst”
Tradisjonelt sett har lakseyngel vært ansett som resident laksefisk med begrenset vandrings aktivitet under ferskvannsoppholdet. Bevegelsesmønsteret hos lakseyngel, nedstrøm og forflyttninger oppstrøms er dokumentert og tolket som næringstilpasning og forberedelser for vinteren. Tidligere studier i Tanavassdraget på lakseyngel har vist at det åpenbart er bevegelsesaktivitet fra hovedelva til nærliggende små bekker og det er ting som tyder på at denne vandringen foregår bort fra et matfattig habitat (hovedelva) til matrike habitat (sidebekker). Det er også påvist stor forskjell på diversiteten og tettheten av insekter mellom bekk og hovedelv. En rekke sidebekker huser høy tetthet av lakseyngel som til sammen bidrar til høy smolltproduksjon i vassdraget. Samtidig er de små bekkene svært utsatt for menneskelig påvirkning, som for eksempel utbyggbygning av infrastruktur. På bakgrunn av dette er det viktig å øke detaljkunnskapen av laksyngel for å kunne kvantifisere betydningen i forhold til habitatutnyttelse og migrasjon.
Bilde av laksesmolt og lakseparr
I masteroppgaven ser jeg på årstids- og sesong variasjonene i stabile karbon og nitrogen isotoper hos lakseyngel som benytter seg av bekk og hovedelv. På grunn av den store variasjonen i bunn og insektsdyr mellom bekk og hovedelv kan en også forvente å finne forskjeller i isotop verdier hos lakseyngel, dette på bakgrunn av variasjonene i næringsbetingelsene. Laksyngel for inn stabilt nitrogen og karbon isotop via dietten. Karbon isotoper avdekker energistrømmen i økosystemet, mens nitrogen isotoper sier oss noe om fiskens trofiske posisjon (hvor på næringskjeden den befinner seg på). Ved å sammenligne isotopnivå i prøver av fisk og omgivelser kan en danne seg et bilde hvor fisken har oppholdt seg over tid. For å verifisere funnene i isotop analysene vil sammensetningen av insekter i mageprøver hos yngel være et viktig hjelpemiddel. Som supplement til studiet har det også vært brukt individuell ID merking av laksyngel med små PIT-merker. Resultatene fra isotop analysene i kombinasjonen med PIT-merking og mageanalyser vil gi svært interessant og verdifull informasjon i tilknytning til lakseyngelens habitatbruk og ernæring mellom hovedelv og bekk.
Jeg vil benytte meg av anledningen til å rette en stor takk til Senter for samiske studier for tildeling av strategimidler til prosjektet, disse midlene har vært brukt til nødvendig utstyr i feltarbeid og analyse av stabile isotoper.
Med vennlig hilsen
Kjell-Magne Johnsen
