Rapport fra Kai Arne Ulriksen, master i sosialantropologi, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 2009/1415-26
Økonomisk støtte til prosjeket “Dekolonialiserende kulturarrangement – dekolonialiserende for hvem?”I tidsrommet 25.03.09 – 09.07.09 gjorde jeg et kvalitativt studie i Nuuk, Grønland, hvor jeg undersøkte om kulturarrangementer (teater, musikk, kunst etc.) kunne virke som avkoloniserende verktøy. Jeg skulle med andre ord se om det eksisterte noen arrangementer med et eksplisitt identitets- og kulturpolitisk innhold, hvor den grønlandske identiteten og kulturen blir satt i en posisjon som tilsvarer at de blir anerkjent som de primære i forhold til det danske. Vi ser at konstruksjon og forsterkning av grønlandsk identitet innehar en sentral posisjon i oppgaven. I tillegg til informasjon om kulturarrangementer, så inneholder nemlig store deler av datamaterialet aspekter omkring grønlandsk identitet.
Nuuk, Grønland
Grunnen til at valget falt på Nuuk som studiefelt er begrunnet i det faktum at byen ansees som Grønlandsk kulturelle sentrum. Storparten av Grønlands mest betydningsfulle kunstnere bor der. Flere nasjonale og internasjonale arrangementer finner også sted i byen. Dette gjorde at tilgjengeligheten på relevant materiale var betraktelig større enn om jeg hadde befunnet meg i en annen grønlandsk by.
Bakgrunnen for oppgaven har grunn i Grønlands snaut 200 år lange kolonihistorie, hvor de har vært underlagt et dansk overherredømme. På grunn av dette kunne slike avkoloniserende kulturarrangementer postuleres som sannsynlige. Hva annet er, så ville Grønland i løpet av feltoppholdet gjennomgå en politisk reformasjon. De hadde i 1979 fått innført det såkalte hjemmestyret. Denne ordningen ville 21. juni 2009 bli erstattet med et selvstyre. Dette betydde at de fikk større selvbestemmelse enn hva som tidligere hadde vært tilfelle. Denne nyordningen kunne ansees som en kontekst hvor avkoloniserende prosesser ville finne sted, deriblant politiserte kulturuttrykk. Grønlands kolonistatus ble for øvrig formelt opphevet i 1953. De fikk da statusen som et dansk amt. Med selvstyret vil de fortsatt være en del av det danske riksfellesskap, men vil nå bli anerkjent som et eget folk i henhold til folkeretten, og grønlandske spørsmål vil bli behandlet i Grønland uten noen former for dansk innblanding. Dette blir av mange grønlendere sett på som et viktig steg på veien mot full selvstendighet.
Jeg samlet inn den foreliggende informasjonen gjennom kvalitative metoder, hvor intervjuer (formelle og uformelle) og observasjon av kulturarrangementer sto i en særstilling. Dette var fordi intervjuer var den eneste måten jeg kunne få førstehåndsinformasjon fra kildene mine, som i all hovedsak var kulturarbeidere. På denne måten kunne jeg forhøre meg om de hadde noen identitets- og kulturpolitiske mål med sine kunstverk og arrangement. Jeg hadde også noen informanter som man kan omtale som “vanlige grønlendere”. Det vil personer som ikke befinner seg innenfor kulturelle sfæren. Her kan jeg nevne akademikere, studenter og samboere. Hva observasjon angår, så var dette den eneste måten jeg personlig kunne oppleve hva de forskjellige arrangementene kommuniserte. Jeg kunne således gjøre fokuserte observasjoner, hvor jeg spesifikt så etter politiserte uttrykk. Jeg leste i tillegg flere tidsskrifter. Dette for å skaffe meg overblikk over den sosiale konteksten arrangementene befant seg i, men også for å skaffe meg informasjon om ulike kulturarrangementer og kunstnere som var av interesse i henhold til prosjektet.
I løpet av en periode på underkant av fire måneder utførte jeg omtrent intervjuer 40 fordelt på 25 informanter og overvar rundt regnet 20 kulturarrangementer med henblikk på å undersøke om kulturarrangementer på Grønland i visshet virket som dekolonialiserende verktøy. Den informasjonen som her ble samlet inn vil i tillegg bli analysert i henhold til diverse teorier. Dette vil bli gjort for å belyse resultatet av feltarbeidet. Teoriene er i all hovedsak hentet fra det antropologiske fagfeltet.
Nuuk
Jeg vil herved takke Senter for samiske studier for den økonomiske støtten de bidro med. Den var avgjørende for at feltarbeidet i det hele tatt lot seg gjennomføre. Dette med tanke på den økonomiske anstrengelsen en reise til Grønland medfører. Det samme kan sies om boligkostnadene. Undertegnede er svært takknemlig for det bidraget som ble gitt.
Kai Arne Ulriksen
